Har du leverandører i Bangladesh? Unik prosjektmulighet!

Med åpenhetsloven er det blitt større forventninger til tiltak som faktisk bidrar til å forbedre arbeidsforholdene. Etterspørselen etter gode aktsomhetsvurderingsprosjekter vil øke og nå har du og din virksomhet en unik mulighet til å delta i to prosjekter i Bangladesh. Vår søsterorganisasjon ETI Bangladesh har to prosjekter om sosial dialog og likestilling på arbeidsplassen. Vårt medlem Varner har i flere år vært prosjektdeltaker, men vi ønsker at enda flere av Etisk handel Norges medlemmer skal få mulighet til å delta! Frist for å vise interesse er satt til 10. januar 2024, og du kan sende epost til leder i ETI Bangladesh abilamin@etibd.org, eventuelt daglig leder i Etisk handel Norge heidi@etiskhandel.no.

Hvorfor er et kjønnssensitivt arbeidsplassprogram nødvendig?

Mens kvinner fortsatt utgjør mer enn halvparten av alle arbeidere i tekstilsektoren, fortsetter de å være overrepresentert i lavere betalte stillinger, med menn i de fleste leder-rollene og bedre lønn. Kvinner har en høy risiko for å bli trakassert av mannlige kolleger og managere, forbigått i bedre jobber og de har ofte ikke tilgang til klagemekanismer eller tillitsvalgte å henvende seg til når det gjelder kjønnsbasert trakassering og ulikhet. I tillegg til å være en grunnleggende menneskerettighet, har forskning vist at likestilling også fører til økt produktivitet og stabilitet. På denne måten bidrar virksomhetene til både å forbedre arbeidsforholdene samtidig som leveransene sikres på en bedre måte. Ler mer om prosjektet her.

Hvilken rolle kan sosial dialog ha på arbeidsplassen?

Sosial dialog betyr å få etablert en arena for gjensidig tillit hvor demokratiske valgte arbeiderrepresentanter og ledelsen kan ta opp ulike arbeidskonflikter eller HMS-relaterte forhold. SD spiller en nøkkelrolle i å få en mer stabil og anstendig arbeidsplass og bevare sysselsettingen. SD bidrar også til bedre kompetanseheving innenfor arbeidsmiljøet. Når SD blir vedtatt bredt på tvers av en sektor eller land, bidrar SD til økonomisk og bærekraftig bedriftsutvikling, og verdiskapningen øker. Dette kommer også arbeiderne til gode. Les mer om dette prosjektet her.

Historisk enighet om EUs due diligence direktiv – hva nå med åpenhetsloven?

– Det er en stor historisk milepæl at EU nå for første gang lovpålegger virksomheter over en viss størrelse å utføre aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter og miljø. Hittil har det bare vært noen enkelt land som har hatt aktsomhetsvurderingslover slik som åpenhetsloven i Norge, Modern Slavery Act i Storbritannia, Devoir de Vigilance i Frankrike og due diligence loven i Nederland. Medlemmer i Etisk handel Norge rapporterer allerede på miljø og menneskerettigheter og vil trolig ha fordel av at de ligger i forkant av CSDDD, sier daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl.

– Det er et skår i gleden at finanssektoren er unntatt CSDDD, men heldigvis er det skrevet inn en mulighet for å ta finans inn i direktivet ved en fremtidig revisjon.

 – Siden CSDDD og bærekraftsrapporteringsdirektivet fra EU krever både miljø og menneskerettigheter, tror jeg dette også får fortgang på å få inn miljø i en revidert åpenhetslov. Vi vet ikke når lovrevisjonen av åpenhetsloven kommer, men trolig kjappere enn mange tror, sier Furustøl. 

Medlemmer i Etisk handel Norge rapporterer allerede på miljø og menneskerettigheter og vil trolig ha fordel av at de ligger i forkant av CSDDD, sier daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl.

Nedenfor følger en oppsummering av det endelige forslaget, som vår søsterorganisasjon ETI Sweden har skrevet på sine nettsider.

Plikt til å utføre due diligence

Kjernen i direktivet er at selskaper skal gjennomføre due diligence (tilbørlig aktsomhet) for å identifisere, forhindre, begrense og rapportere faktisk og potensiell negativ påvirkning på menneskerettigheter og miljø.

Kravene omfatter selskapets virksomhet, datterselskaper og forretningsforbindelser i hele leverandørkjeden. Verdikjeden «nedstrøms» inkluderer kun transport, lagring og avfall (ikke bruk av produkter/tjenester).

Risikobaserte aktsomhetsvurderinger

Aktsomhetsvurderingsarbeidet skal være risikobasert, noe som betyr at selskaper skal identifisere de alvorligste risikoene og om nødvendig prioritere hvilke som skal håndteres basert på alvorlighetsgrad og sannsynlighet.

Selskaper som omfattes

Direktivet vil gjelde for selskaper med over 500 ansatte og med en global nettoomsetning på €150 millioner. Det inkluderer også selskaper med over 250 ansatte og global nettoomsetning på €40 millioner, der minst €20 millioner er generert innenfor følgende høyrisikobransjer: tekstil, klær og sko, landbruk, skogbruk, fiske, mat, landbruksråvarer, mineraler og bygg. Selskaper utenfor EU med over €300 millioner i nettoomsetning innenfor

EU omfattes også. Det betyr at en god del selskaper i Norge må levere på direktivet.

Finanssektoren og offentlig sektor

Finanssektoren vil midlertidig bli unntatt fra direktivet, men en gjennomgangsklausul gir mulighet for å inkludere sektoren på et senere tidspunkt. Finansselskaper omfattes imidlertid av kravene knyttet til klima (se nedenfor).

Offentlig sektor omfattes ikke av direktivet, men overholdelse av direktivet kan brukes som et kriterium i offentlige anskaffelser.

Interessentenes rolle

Gjennom due diligence-prosessen skal selskaper sikre meningsfylt engasjement med interessenter, inkludert dialog og konsultasjon med berørte parter.

Klimatilpasningsplan

Selskaper skal vedta en klimatilpasningsplan i tråd med Parisavtalen, som sikrer at forretningsmodeller er i samsvar med målet om å begrense global oppvarming til 1,5°C. Selskaper med over 1 000 ansatte kan innføre økonomiske insentiver for ledelsen hvis de gjennomfører planen.

Definisjoner

For å tydeliggjøre hva menneskerettigheter og miljøspørsmål innebærer, lister direktivet opp flere internasjonalt anerkjente konvensjoner, inkludert FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, barnekonvensjonen og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Ytterligere konvensjoner og standarder kan legges til i delegerte handlinger når direktivet er ratifisert.

Sanksjoner og tilsyn

EUs medlemsland vil utnevne et tilsynsorgan som overvåker om selskapene overholder loven. Selskaper som bryter loven risikerer bøter på opptil 5% av den globale nettoomsetningen.

Sivilrettslig ansvar

Personer som er berørt, vil kunne saksøke selskaper innenfor en femårsperiode. Dette gjelder tilfeller der selskapet har forårsaket negativ påvirkning gjennom forsett eller uaktsomhet. Berørte parter vil kunne representere av sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforeninger.

Neste steg

Direktivet skal nå godkjennes og formelt vedtas av Det europeiske rådet og EU-parlamentet. I forbindelse med dette vil også loven bli publisert. Dette forventes å skje tidlig i 2024.

Deretter har medlemslandene to år på seg til å inkorporere direktivet i nasjonal lovgivning. Implementeringen av loven vil skje trinnvis: etter 3 år for selskaper med over 1 000 ansatte (2027), etter 4 år for selskaper med over 500 ansatte (2028) og etter 5 år for selskaper med over 250 ansatte innenfor høyrisikobransjer (2029).

Ønsker du å vite mer?

Har du spørsmål om direktivet eller hvordan ditt selskap kan forberede seg, kontakt oss gjerne på info@etiskhandel.no

Etisk handel Norge følger lovutviklingen i EU nøye, og skal blant annet ha kurs i CSRD-direktivet 23. januar.

Hvordan skal vi nå lavutslippssamfunnet?


Feil beslutninger i dag vil koste oss dyrt

Både nasjoner, bedrifter og vi som forbrukere må reduserer våre klimaavtrykk til nesten null for å kunne skape et lavutslippssamfunn. I Etisk handel Norge gir vi veiledning og klimakurs i hvordan utslippene kan kuttes. Klimautvalget har også sett på Norge som helhet og beskrevet hva som må til for å bli et lavutslippssamfunn.

– Det er 27 år til 2050, og jo flere feil beslutninger som tas og investeringer som gjøres i feil retning, desto tyngre og bråere blir omstillingen. Ekstremværet sommeren 2023, både i Norge og resten av verden, minner oss på at det haster å gjennomføre en mer virkningsfull klimapolitikk, sa utvalgsleder Martin Skancke på Klimastiftelsens presentasjon av rapporten nylig.

– Alle beslutninger som tas i dag må baseres på et mål om at så godt som alle klimagassutslipp i Norge må være fjernet for godt innen 2050. Norsk klimapolitikk må vektlegge varig omstilling til nullutslipp og tempoet i omstillingen må økes, mener utvalgslederen.

– Det har en betydelig klimagevinst å gjennomføre utslippskutt så tidlig som mulig. Klimaendringene bestemmes av samlede utslipp over tid, og ikke utslippsnivået i et gitt år. Tidlig omstilling gjør også at Norge vil kunne bidra mer til teknologiutvikling og erfaringer med lavutslippsløsninger, og at andre land kan dra nytte av Norges erfaringer.

Martin Skancke, siviløkonom og daglig leder i Skancke Consulting har vært klimautvalgets leder.


Hvert tonn teller

Utslippene må gå fra 50 millioner tonn til 5 millioner tonn årlig.

– Klimadebatten har ofte dreid seg om hvilke utslipp som skal kuttes, men i et 2050-perspektiv er spørsmålet heller hvilke små utslipp som fortsatt skal være igjen. Utslippene fra jordbrukssektoren alene i dag, er den totalen vi kan ha igjen av utslipp i 2050, nemlig 5 millioner tonn, sa Martin Skancke.

– Utslippene skal reduseres fra om lag 50 millioner tonn pr år i 1990 til 2,5–5 millioner tonn i 2050. Gitt at enkelte utslipp er vanskelige å unngå, betyr dette i praksis at så godt som alle andre utslipp av klimagasser må fjernes for godt før 2050.


Utslippene fra jordbrukssektoren alene i dag, er den totalen vi kan ha igjen av utslipp i 2050. Alt annet må kuttes for å nå lavutslippssamfunnet.

Alle næringer må forandre seg, men jordbruk og petroleum mest

Alle næringer vil måtte forandre seg fram til 2050, men jordbruks- og petroleumssektoren står foran spesielt store utfordringer.

– Det er veldig krevende å komme til lavutslippssamfunnet, innrømmer Martin Skancke.

–Markedet vil ikke løse dette for oss. Hverken jordbrukssektoren eller oljesektoren er markedsstyrt. Staten bestemmer aktivitetsnivået i disse næringene. Derfor må prioriteringen løses i politikken, sier Skancke.


Pause i oljeletingen

Utvalget har fått mye oppmerksomhet fordi de har foreslått en pause i leting etter nye oljefelter. Mens regjeringens mantra er «utvikle-ikke avvikle petroleumssektoren», mener utvalget at det må lages en svært god strategi for utfasing av norsk petroleumsvirksomhet mot 2050. En slik strategi vil også bidra til å unngå feilinvesteringene i for eksempel nye oljefelter om etterspørselen etter olje- og gass faller på vei mot lavutslippssamfunnet. Petroleumssektoren skal gå fra over 12 millioner tonn i utslipp til under 1 tonn i 2050. Bør man da fortsette å lete etter nye oljefelt i dag?


Dagens investeringer avgjør om vi når 2050-målene

Investeringer som gjøres i dag vil være avgjørende for om målet i 2050 kan nås eller ikke. Olje og gass som det letes etter i dag vil gi utslipp i 30-50 år fremover, altså til forbi 2070. Ekofiskfeltet, det første feltet som startet utvinning på sokkelen i 1971, kan fortsatt være i produksjon i 2050. Derfor er det helt nødvendig med en letepause til denne planen er på plass, mener utvalget.

«På grunn av oljeskattepakken som ble gitt i 2020 ligger det uansett an til et svært høyt investeringsnivå i olje- og gassutvinning på norsk sokkel de nærmeste årene. Dermed vil en pause i beslutninger om leting og investeringer som ikke er direkte knyttet til eksisterende installasjoner ikke utfordre europeisk energisikkerhet,» skriver utvalget i rapporten.


Mindre å tjene på olje og gass

Videre skriver utvalget at en full stans i tildeling av leteareal vil sende et sterkere politisk signal, men samtidig ha større og mer uforutsigbare økonomiske konsekvenser. Slike avveiinger bør gjøres i forbindelse med utarbeidelsen av den helhetlige strategien utvalget anbefaler. Det vil også bli mindre å tjene på petroleumsvirksomheten i fremtiden. Prisen for utslipp fra olje og gass vil øke på grunn av et strammere europeisk kvotemarked og økende CO2 -avgift på norsk sokkel. Da vil det bli krevende for de mest utslippsintensive feltene å holde seg konkurransedyktig.


Konfliktområder krever klokt politisk lederskap

Konfliktområdene som oppstår på vei til lavutslippssamfunnet er allerede tydelige:

Energiprisene må bli høyere, vi må spise mindre kjøtt, vi må redusere vårt forbruk og vår reisevirksomhet. Vi må slutte å bygge hytter og store hus, holde arealene våre intakt, og dele på bilene våre. Det må koste mer å slippe ut, er konklusjonen fra Klimautvalget. Det er noen av kostnadene som må til for å nå lavutslippssamfunnet. Det sitter langt inne både for forbrukere og politikere. Kan politikere og partiene deres som fremmer en slik agenda forvente å bli gjenvalgt?

Å få nordmenn til å spise mindre kjøtt for å kutte utslipp av CO2 er et politisk minefelt. Illustrasjonen over CO2 utslipp fra matvarer er hentet fra Klimautvalgets rapport.


Politisk minefelt

På veien mot lavutslippssamfunnet er det en rekke minefelt i norsk politikk som må forseres. Så fort rapporten ble publisert, var enkelte politikere raskt frempå i debatter om at de ikke kan diktere hva nordmenn skal spise i fremtiden. Men det blir helt nødvendig å spise mindre kjøtt og legge om norsk jordbrukspolitikk for å oppnå klimamålene. Og mange politikere snakker om at petroleumssektoren «skal utvikles, ikke avvikles».

– Det er heller ikke nok hjelp å få fra den teknologiske utviklingen som kan redusere utslippene. Nye teknologier som karbonfangst og lagring med mer, beregnes til å gi oss en reduksjon på 25% av utslippene. 75% av utslippene vil bli stående igjen 2050, og må tas på andre måter, ifølge Martin Skancke.


Må unngå og må begrense aktiviteter for å nå målet

Det viktigste klimatiltaket er å unngå og begrense aktiviteten framover. Alt som kan unngås må tas vekk. Reduser godstransport gjennom lavere forbruk av varer. Bruk eksisterende bygninger og infrastruktur. Unngå reiser, bruk hjemmekontor og kortreist ferie. Erstatt flyreiser med bane og buss og reduser farten.

Dette er noen av anbefalingene utvalget kommer med. Martin Skancke brukte bygging av nye motorveier som eksempel på frokostmøte. Med nye motorveier vil det også komme ny utbyggelse langs motorveien, og trafikken vil øke. Det rimer dårlig med et lavutslippssamfunn.

Unngå, flytt. forbedre: Dette er den pedagogiske modellen vi må følge i alle sektorer for å nå lavutslippsamfunnet. Illustrasjon: NOU 2023: Omstilling til lavutslipp.


To store kriser må håndtereres samtidig

Skancke-utvalget slår fast at «Verden skal håndtere to store, sammenkoblede kriser samtidig: klimaendringer og tap av natur».

De siste tre tiårene (1990 til 2019) har det blitt bygget ned over 1500 km2 med natur, beiteområder og dyrket mark. Utslipp fra jordbruk, skogbruk og annen arealbruk utgjør omtrent 22 prosent av globale utslipp av klimagasser. I Norge ga avskoging, nedbygging og drenering av myr i 2020 større utslipp enn utslippene fra personbiler.

I et lavutslippssamfunn «skal nedbyggingen av natur til lands, til havs og langs kysten unngås. Å begrense klimaendringene og stanse tap av natur fordrer at naturens karbonlagre og intakte, sammenhengende økosystemer tas vare på. Ødelagte områder må restaureres, uten at dette er som erstatning for nedbygging av andre arealer. Det bør innføres et system der den som nyter godt av å bygge ned natur, skal betale for det.»


Klimaplaner står mot hverandre

I motsetning til andre klimaplaner, som for eksempel regjeringens Grønne bok, så legger lavutslippsutvalgets rapport stor vekt på ressursknapphet som vil møte oss.

– Alle klimaplaner som legges fram forutsetter at man har overflod av alt: Energi, biomasse. areal, mineraler og metaller, utslippsbudsjett, men det vet vi at ikke stemmer, sier utvalgslederen.

– All politikk og alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe. Lave energipriser kan ikke settes som hovedmål for energipolitikken. Energiprisene må reflektere samfunnets kostnader ved å skaffe ny kraft tilveie.

– Det kolossale overforbruket er det underliggende problemet. Areal er det som kobler sammen klima og naturkrisen, sier Skancke.

Utvalgets anbefalinger:

Utvalget har en rekke anbefalinger til Regjeringen for videre petroleumsaktivitet. Her er
noen av forslagene:

  • Permanent stopp i letevirksomhet uten direkte tilknytning til eksisterende infrastruktur. Utvalget vurderer dette som et naturlig skritt på veien mot avvikling av all videre leting.
  • at det ikke besluttes bygging av ny infrastruktur som binder oss til utslipp frem mot og
    forbi 2050.
  • at prisfall eller kostnadsøkninger for olje- og gassnæringen håndteres uten
    kompenserende tiltak av næringspolitisk eller skattemessig art.
  • at alle kostnader ved klimatiltak i olje- og gassnæringen så langt som mulig bæres av
    oljeselskapene selv, også eksterne kostnader knyttet for eksempel til kraftforsyning.
  • som hovedregel å unngå kraft fra land som utslippsreduserende tiltak, og vurdere dette
    opp mot knappe kraftressurser og ønsket om å prioritere formål som er forenelig med et
    lavutslippssamfunn i 2050


Kort fortalt:

Så godt som alle utslipp av CO2 og andre klimagasser må fjernes for godt innen 2050 for at Norge skal bidra tilstrekkelig til å nå målene i Parisavtalen. Ifølge FNs klimapanel må de globale utslippene av CO2 kuttes til netto null rundt 2050 for å stanse oppvarming i tråd med Parisavtalens 1.5-graders mål.


CO2 har lang levetid i atmosfæren, og hvert tonn på veien til 2050 teller. Globale utslipp fortsetter å øke, og vinduet for å kunne nå målet i Parisavtalen lukker seg raskt. Norges utslippsreduskjon siden 1990 har vært på 5%.

«Ikke se opp», er en kjent film på Nettflix, om hvordan vi ignorer klimaendringene. Illustrasjon av Linda Kronberga i Klimautvalgets rapport.


Hva er:

Klimautvalget: Klimautvalget 2050 ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. august 2021 for å gjøre en helhetlig utredning av hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Utvalget ble satt ned av regjeringen Solberg. Regjeringen Støre gjorde enkelte tilføyelser i utvalgets mandat.

Klimaloven: Klimaloven er lovfestet og stemt gjennom av Stortinget. Den slår fast at Norge skal redusere sine klimagassutslipp med 90-95% siden referansenivået i 1990 for å kunne bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Netto nullutslipp: en tilstand der mengden CO2 som slippes ut i atmosfæren fra menneskelig aktivitet er lik mengden CO2 som fjernes fra atmosfæren gjennom menneskelig aktivitet over en gitt tidsperiode.


Vil du lese mer om temaet?

Klimautvalgets presentasjon finner du her