Post type: Artikkel

Etisk handel Norge hadde nylig webinar med leder av Anskaffelsesutvalget professor Halvard Haukeland Fredriksen. Anskaffelsesutvalget mandat er å lage enklere regler som sikrer effektiv og bærekraftig bruk av de 750 milliardene som det offentlige kjøper inn for årlig.

Stor interesse

Over 60 av våre medlemmer fulgte vårt webinaret da Anskaffelsesutvalget gjorde rede for sitt forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Leder av Anskaffelsesutvalget, professor i rettsvitenskap Halvard Haukeland Fredriksen, presenterte hovedforslagene til endringer, med vekt på samfunnshensyn og menneskerettigheter.  

5 av 500 sider om menneskerettigheter

Daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl berømmet utvalget for å ha jobbet intenst og produsert over en 500 siders NOU i løpet av bare 10 måneder. Samtidig påpekte Furustøl at den knappe tiden gjorde at utvalget, slik de selv skriver i rapporten, måtte gjøre harde prioriteringer og at dette kunne være forklaringen på hvorfor kapittel 19 om menneskerettigheter bare er fem siders langt.  

Innskjerping på menneskerettighetsfeltet

Utvalgsleder bekreftet at det var en riktig beskrivelse, men det betyr ikke at menneskerettigheter er mindre viktig. Utvalgets forslag er snarere en innskjerping fra dagens paragraf 5 om å ha egnede rutiner for ivaretakelse av menneskerettigheter i høyrisikoanskaffelser. Offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at samfunnshensynene ivaretas og de skal ha oppdaterte rutiner for dette formålet offentlig tilgjengelig. Det har vært viktig for utvalget at oppdragsgiverne skal ha rutinene offentlig.  

Furustøl var enig i det, men påpekte at kravet til rutiner burde vært nærmere definert til OECDs 6-trinns modell for aktsomhetsvurderinger, som medlemmer av Etisk handel Norge er forpliktet til å bruke, for slik å ivareta samfunnshensyn som menneskerettigheter, miljø, klima og dyrevelferd. 

Fra kan-krav til skal-krav 

Utvalget foreslår at kan-kravet i paragraf 5 blir et skal-krav i paragraf 2-8 til å sette krav og kriterier i anskaffelser for høy risiko for brudd på menneskerettigheter ved lovens del III, EØS-terskelverdier over 1,3 millioner. Oppdragsgivere kan også sette krav under terskelverdiene, men er altså ikke et skal-krav.  

Egen paragraf for sanksjoner 

Utvalget foreslår også en egen paragraf for sanksjoner. Her skal oppdragsgiver i kontrakten innta egnede sanksjoner for leverandørens eller eventuelle underleverandørers brudd på kontraktsvilkår som ivaretar forpliktelsene i dette kapittelet. Furustøl etterlyste et eget tilsynsorgan til loven. Hvilke konsekvenser vil det få for oppdragsgivere som ikke har rutiner på plass og ikke setter krav og kriterier i høyrisikoanskaffelser for brudd på menneskerettighetene? Fredriksen sa at dette var problemstillinger utvalget nå var i gang med i delrapport nummer to og oppfordret alle til å sende innspill direkte til anskaffelsesutvalget.  

Trenger god veiledning 

Fredriksen påpekte også at mange oppdragsgivere vil trenge god veiledning og her vil DFØ spille en viktig rolle med veiledning og verktøy på anskaffelser.no. Etisk handel Norge har også et eget bransjeteam for offentlige oppdragsgivere og tilbyr både individuell rådgivning, verktøy, ressurser og kurs og opplæring. 

Send inn høringsinnspill! 

Etisk handel Norge vil sende høringsinnspill på delrapport 1 til Nærings- og fiskeridepartementet innen 10.februar. Medlemmer oppfordres til enten å sende egne høringsuttalelser, eller sende sine uttalelser til Etisk handel Norge på info@etiskhandel.no. 

Nye forslag 

Nedenfor er en oppsummering av utvalgets forslag med vekt på samfunnshensyn. 

Forenklinger i regelverket skal gi besparelser for samfunnet 

• Utvalgets forslag til forenklinger i regelverket antas samlet å gi vesentlig reduserte transaksjonskostnader for oppdragsgivere og leverandører  
• Regelverket forventes å bli enklere å orientere seg i og redusere kostnadene for deltakere i konkurranser 
• For innkjøpere kan et mer oversiktlig regelverk bidra til å effektivisere innkjøpene 
• Forenklede regler særlig for mindre anskaffelser, som økt innslagspunkt for loven og økte terskelverdier for kunngjøring 
• De samlede positive virkningene av regelendringene for samfunnet vurderes å være høyere enn de negative virkningene 

Samfunnshensyn i offentlige anskaffelser 

• Overordnede bestemmelser om samfunnshensyn samlet, samordnet og forenklet i kapittel 2 
• Plikt til å ha rutiner for ivaretakelse av samfunnshensyn (§ 2-1) 
• Nye bestemmelser om grønn omstilling (§§ 2-2 og 2-3) og innovasjon (§ 2-4) 
• Videreførte bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger, begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden, skatteattest mv (§§ 2-5 flg.) 
• Videreført bestemmelse om krav eller kriterier for å motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter (§ 2-9) 
• Generell plikt til å kontraktsfeste egnede sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår som ivaretar samfunnshensyn (§ 2-10) 

Lovteksten om ivaretakelse av menneskerettigheter 

Utk § 21 Plikt til å ta samfunnshensyn og ha rutiner 

(1) Oppdragsgiver skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at samfunnshensynene nevnt i § 1-1 ivaretas. 

(2) Oppdragsgiver skal ha oppdaterte rutiner for dette formålet. Rutinene skal være offentlig tilgjengelige. 

Utk § 28 Menneskerettigheter 

I anskaffelser som følger lovens del III og der det er høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter, skal oppdragsgiver stille krav eller kriterier for å motvirke at slike brudd oppstår. 

Utk § 210 Sanksjoner 

Oppdragsgiver skal i kontrakten innta egnede sanksjoner for leverandørens eller eventuelle underleverandørers brudd på kontraktsvilkår som ivaretar forpliktelsene i dette kapittelet. 

Hva er nytt med hensyn til samfunnshensyn? 

• Forpliktelsene gjelder alle oppdragsgivere 
• Plikt til å ha (offentlige og oppdaterte) rutiner for bl.a. ivaretakelse av anstendige arbeidsforhold og at det offentlige opptrer på en tillitsvekkende måte. 
• Ikke knyttet spesielt til risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
• Plikt til å stille krav eller kriterier for å motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter for anskaffelser som følger lovens del III (EØS-anskaffelser) og der det er høy risiko for slike brudd.
• Skjerping av dagens «kan»-regel, men avgrenset til EØS-anskaffelser med høy risiko. 
• Avveining av kostnader og antatt nytte: ressursene bør settes inn mot høyrisikoanskaffelser (og de minste anskaffelsene bør holdes utenfor). 
• Hvilke krav eller kriterier som skal stilles er i utgangspunktet. opp til oppdragsgiver å vurdere. 
• Plikt til å kontraktfeste egnede sanksjoner for leverandørens eller eventuelle underleverandørers brudd på kontraktsvilkår som skal motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter. 
• Sanksjonene må være formålstjenlige og forholdsmessige. 

Forholdet til åpenhetsloven 

• Åpenhetsloven gjelder ikke for offentlige oppdragsgivere. Deres forpliktelser til å sikre grunnleggende menneskerettigheter følger av anskaffelsesloven. 
• At en leverandør oppfyller åpenhetslovens krav er ingen garanti for at det ikke kan være høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i en konkret anskaffelse. 
• For (mindre) leverandører som ikke er underlagt åpenhetsloven, er det viktig at oppdragsgiver ikke pålegger krav eller kriterier som i realiteten fører til at åpenhetsloven §§ 4 og 5 får anvendelse også overfor dem. 

Kilde: Utvalgsleder Halvard Haukeland Fredriksen 

Fakta om offentlige anskaffelser: 

• Omfanget av offentlige anskaffelser er 743 milliarder kroner (i 2022) 

• Bygg og anlegg er største innkjøpskategori  
• Antall anskaffelser er over 20 000 
• Det er et stort volum små anskaffelser og et lite volum av store anskaffelser 
• Omfanget innebærer at innkjøpene kan ha stor betydning for grønn omstilling 

  

Silje Marie Rosenlund har bakgrunn som bærekraftansvarlig i Mesta og hun har en master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi fra NTNU. Hun har også jobbet for Avfall Norge, EVRY og Equinor og nå det siste halvåret som konsulent innen bærekraft og innovasjon. Silje er også en dreven fasilitator og foredragsholder, og har holdt workshops og kurs innenfor bærekraft, sirkulærøkonomi og innovasjon. 

– Med Silje får vi solid erfaring med bærekraftsrapportering fra bygg og anleggsbransjen, en bransje som Etisk handel Norge satser på. Silje skal være byggebransje-ansvarlig og får også medlemmer fra andre bransjer. I tillegg skal hun følge opp innovasjon og forretningsutviklingsarbeidet og bidra inn i kommuniksjonsarbeidet vårt, sier daglig leder Heidi Furustøl. 

– Hvorfor søkte du jobben som rådgiver i Etisk handel Norge, Silje?

– Jeg brenner for å skape en mer bærekraftig fremtid og ønsker å hjelpe flere med å få dette til. Etisk handel Norge tilbyr en stor mulighet til dette med sitt nettverk og bredden av spennende medlemmer. Jeg har jobbet mest med klima og miljø de siste årene og ønsker å styrke min kompetanse på sosial bærekraft og bærekraftig forretningspraksis, samtidig som jeg kan bidra med ny innsikt og perspektiver. Etisk handel Norge har et team med stor ekspertise, de har mye giv og er fremoverlente, som er et perfekt utgangspunkt for dette, sier Silje Marie Rosenlund.
 
– Jeg gjelder meg til å være en del av dette dyktige teamet, bli kjent med medlemmene og jobbe sammen for å bli enda bedre på dette viktige arbeidet. 

Mange kjøper i disse dager elektriske kjøretøy eller transporttjenester fra leverandører med elektriske kjøretøy. Produksjon av kjøretøybatterier er assosiert med risiko for brudd på arbeidstakerrettigheter og grunnleggende menneskerettigheter. 

Kina er også innen dette segmentet i økende grad en nøkkelprodusent. En rapport publisert av vår svenske søsterorganisasjon ETI Sverige i 2023 fant at alle busser anskaffet av en gruppe offentlige oppdragsgivere hadde batterier produsert i Kina. 

Etisk handel Norge inviterer til medlemsforum 8. februar 12-14 for å diskutere utfordringer og muligheter i kartlegging og oppføling av risiko assosiert med kjøretøybatterier. YES EU, importør av Yutong-busser innleder om sitt arbeid med oppfølging av leverandørkjeden. 

Medlemsforumet gjennomføres som et rundebord med lav terskel for deling av erfaringer og utfordringer. Møtet følger som vanlig Chatham house rules. Påmelding på etiskhandel.no.