They met with cashew farmers and their organisations as well as the Vietnam Cashew Association and Vietnamese cashew processors. Here are some impressions from their trip.
Weaver ants keep pests away
An important objective of the project is to assist farmers with growing more and better-quality nuts, using less pesticides. To achieve this, the project funds training sessions on good agricultural practices, where trained farmers teach good practices to their peers. On the morning of the 18 January, the Ethical Trade Norway team attended a training session on how farmers can use weaver ants to keep pests away. The weaver ants prey on insects harmful to their host trees and are therefore natural biocontrol agents. During the training the farmers exchanged experiences on how they succeed using ants and after the training they stay connected in a social media group to continue the dialogue. By 2024, 240 farmers will have received ten modules of training in good agricultural practices.
Farmer training in Binh Minh commune, Binh Phuoc province
Multi-stakeholder visit to factory Long Son
A group of stakeholders from the cashew supply chain including farmer’s organisations and processors were invited to visit a Long Son JSC cashew processing plant. Several of the participants from other processors had attended trainings on Social Dialogue and Labour Standards provided by the project. Long Son JSC is one of the largest cashew processors in Vietnam. During the visit, Long Son shared their approach to complying with new European sustainability regulations, both on social and environmental issues. Ethical Trade Norway gave a presentation of what the likely effects of the new regulations like Norwegian Transparency Act and the European Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) are likely to be on suppliers to the European market: more but uniform requirements; a need for verifiable data and probably an increased interest in audits like SMETA and BSCI. We also highlighted how the new regulations should lead to more collaboration and more responsible purchasing practices.
Presenting Ethical Trade Norway and upcoming sustainability regulations at Long Son factory
The farmer organisations in Binh Phuoc, the leading cashew producing province in Vietnam
2024 harvesting season looks promising
The harvesting season of cashew nuts in Vietnam was a few weeks away and the cashew trees were in full bloom. Here and there cashew apples were starting to ripen, in colours of green, orange and yellow. Once the cashew apple falls to the ground, the raw cashew nut is ripe and should be picked as soon as possible to preserve quality. The apple can be eaten raw or used to produce juice or even an alcoholic syrup. Vietnamese cashew farmers are mostly smallholders, with 1-4 hectares of land where they together with cashew often also cultivate other tree crops like coffee and pepper. The farmers highlight that climate change is adversely impacting crops, as they have experienced intense rainfall during the harvesting season in recent years. However, the farmers we met seemed confident that the 2024 season would be a good one.
Cashew apple and raw cashew nuts in colours of green, orange and yellow
Next steps for the project
In 2024, the project will continue implementing the training programme for farmers and also work closer with cashew cooperatives. More trainings on labour standards and social dialogue will also be given to cashew processors.
For more information, contact project manager Rikke Mohn Halvorsen, rikke@etiskhandel.no
Du kan nominere deg selv/din virksomhet eller nominere andre medlemmer for å gjøre en ekstraordinær innsats for etisk handel-arbeidet. Fristen for nominasjoner er satt til onsdag 20. mars. Send en begrunnelse på maks en halv side til monica@etiskhandel.no. Juryen består av styreleder, to styremedlemmer og daglig leder. Prisen deles ut på Etisk handel-konferansen 24.04.24. Meld deg på.
Kriterier for nominering
Vinneren av etisk handel prisen må være medlem av Etisk handel Norge, kunne vise til etisk handel-forbedringer over tid, inkludert respekt for faglige rettigheter både i egen virksomhet og i leverandørkjeden, og til god praksis som kan inspirere andre virksomheter til å få en mer bærekraftig forretningspraksis. Vinnerne de siste to årene har vært Holzweiler ved Line Staxrud Eriksen og hennes bærekraftsteam som Margrethe Vikanes (bildet) er en del av. Sykehusinnkjøp vant prisen i 2022.
50.000 nordmenn har lastet ned appen som hjelper deg å finne mer dyrevennlige produkter. Appen Dyrevennlig omfatter også klær, hygiene og kosmetikk. Produktene rangeres i et trafikklyssystem fra grønt til rødt, som forteller deg hvor gode forhold dyrene har hatt.
– Vi merker en økende interesse for mer dyrevennlig mat. Og vi får veldig mye positive tilbakemeldinger på appen, sier Live Kleveland som er utdannet jurist og var med å starte Dyrevernalliansen i 2001.
– Vi vurderer kun dyrevelferd i forhold til standard vitenskapelig kunnskap. Vi måler ikke miljø og klimaavtrykk, sosial bærekraft og ernæringsinnhold. Det faller utenfor dyrevelferd, forteller hun. Vi får spørsmål fra forbrukere som lurer på disse faktorene også, og muligens burde vi gå sammen med flere andre organisasjoner for å lage en totalguide til forbrukerne.
Forbrukermakt påvirker merkevarene
Det er faste givere til Dyrevernalliansen som betaler for satsingen på appen. Det forbrukerne gjør vekker stor interesse hos merkevarene som er avhengig av et godt omdømme for å selge sine produkter.
– Vi erfarer at mange av merkevarene er opptatt av en god «rating» for dyrevelferd. De ønsker å ta en posisjon i forhold til etikk og dyrevelferd. Det er alltid noen verstinger som ikke bryr seg. Men vi er veldig glade for de merkevarene som tar kontakt, slik at vi sammen kan hjelpe flest mulig dyr.
– Mange merkevarer tar kontakt med oss for å høre hva som skal til for å komme på gult eller grønt lys. Det vi liker aller best er å jobbe med merkevarer som har et klart forbedringspotensial, som i dag er på rødt nivå eller på bunnen av gult, men som ønsker å komme seg opp på grønt nivå. Vi bruker aktsomhetsvurderinger som metode for å hjelpe dem videre, og anbefaler dem alltid medlemskap i Etisk handel Norge for at de skal få en enda mer helhetlig tilnærming og hjelp med aktsomhetsvurderinger, sier Live Kleveland.
Små endringer utgjør en forskjell
Stort sett all vegetarmat havner på grønt lys, men man må ikke være vegetarianer for å spise mer dyrevennlig. Rødt er den klart største kategorien. De fleste produkter er røde, derfor er gul kategori viktig. Finner man ikke det man leter etter på grønne varer, så kjøp gult, sier Live Kleveland.
– Gult er veldig mye bedre valg enn rødt og er et viktig signal til merkevaren. Ingen klarer å gjøre alt rett. Man kan begynne med å gjøre noe riktig. Finnes det mer dyrevennlige alternativer til de varene jeg kjøper mest? Slik kan man langsomt og sikkert forbedre sine vaner, sier Kleveland.
Hvordan spise mer dyrevennlig? I Dyrevernaliansens app kan du få tips om både dyrevennlig mat og produkter.
Trafikklys basert på omfattende kriterier
– Hvordan har Dyrevernalliansen kommet fram til hva som hører hjemme i rødt-, gult-, og grønt- trafikklys?
– Dyrevernalliansen har laget en matematisk vektingstabell for hvert dyreslag. Kylling måles for eksempel ut fra 10 ulike faktorer: Rase, plass, tilgang til dagslys, hvileområder, sittepinner osv. Veldig viktige punkter vektes tungt, som for eksempel rase. Mindre viktige punkter vektes med lavere poeng.
– Hva er for eksempel forskjell på økologiske egg som får grønt lys, og ikke-økologiske egg som får rødt?
– Økologisk egg har strenge krav til dyrevelferd. Hønene er frittgående og har tilgang til uteareal. Gjennomgående kan vi si at økologiske varer bidrar til en forbedring for dyrevelferden og ender derfor på gult eller som oftest på grønt lys.
Bedre dyrevelferd koster mer
Å legge om til bedre dyrevelferd betyr i mange tilfeller økte kostnader for bøndene. Det koster å gi dyrene større plass, eller la dem vokse saktere med annen type fôr.
En kyllingtype kan få rødt lys fra Dyrevernalliansen. I et slikt tilfelle vil Dyrevernalliansen anbefale produsenten å gå over til en annen kyllingrase som vokser saktere. En slik omleggingsprosessen må fases inn over flere år. En rase som vokser saktere, kan leve lenger, bli større og må ha mer plass. Å bygge nye kyllinghus er dyrt.
– Kyllinger trenger aktivitet på samme måte som en hund. En kylling må kunne hoppe opp på noe, støvbade og skjule seg, sier Kleveland.
– Ny kunnskap gir nye utfordringer. Det finnes mye mer kunnskap om dyrevelferd nå enn for 20 år siden. Blant annet ser vi at driftsmetoder som ble satset på den gangen, er helt feil for dyrene. Forandring er bra, og innebærer ikke nødvendigvis kritikk av valg som ble tatt for lenge siden. Man visste ikke bedre, men ny kunnskap gjør at det blir feil å forsvare gamle driftsmåter, sier Kleveland
– Norsk kylling tok alle kostnadene for bøndene sine da de byttet av rase. Lønnsomheten er like god i dag, blant annet fordi de forbruker 3 millioner færre kyllinger i året, samtidig som de produserer samme mengde kjøtt. Bedre helse hos avlsdyrene gjør at det dør færre dyr underveis i produksjonen, kyllingene lever lengre, og blir større og mer kjøttfulle.
Moderne kyllingproduksjon har blitt kritisert for manglende plass per kylling. – Kyllinger trenger aktivitet på samme måte som en hund. En kylling må kunne hoppe opp på noe, støvbade og skjule seg, sier Kleveland.
Svingod jul, før mager sesong
I svineproduksjonen er etterspørslene etter økologisk ribbe så stor før jul at bøndene som satser på økologisk gris ofte ikke klarer å levere nok til butikkene.
– Mange betaler ekstra for en ribbe med grønt lys, men resten av året kjøper forbrukerne stort sett konvensjonelt svin. Dermed blir det svært mye økologisk svinekjøtt fra andre deler av grisen som blir til overs resten av året. Dette gjør at det er svært vanskelig for økologiske svinebønder å vite hvor stor produksjon de skal satse på, sier Kleveland
Besøk hos bonde Per Inge Egeland som driver med konvensjonell produksjon. Foto: Dyrevernalliansen.
Dyrevern, nykommer på den politiske dagsorden
Da Dyrevernalliansen ble startet i 2001, var dyrevern et helt ukjent tema i norsk politikk. Ingen politiske partier hadde noen gjennomtenkt dyrevernpolitikk, og dyrevern ble ikke diskutert verken på Stortinget eller i regjeringen. I dag har dyrevelferd en helt annen status, både i opinionen og i politikken. Medieoppslag om lakselus og død fisk i merdene har også satt søkelys på dyrevelferd i sjømatnæringen.
Dyrevernalliansens langvarige og utstrakte samarbeid med næringslivet har bidratt til at over 800 merkevarer og selskaper har tatt dyreetiske hensyn. Det er særlig de store innkjøperne som kan utgjøre en forskjell for å få mer dyrevennlig mat på bordet.
– Store kantiner kan bety utrolig mye gjennom produksjon av dyrevennlig mat. Det kan helt konkret bety at en større andel dyr kan få en bedre hverdag. Det har stor signaleffekt at Oslo- og Bergen kommune kjøper inn mer dyrevennlig mat, forteller Kleveland.
Dyrevelferd som del av vår prinsipperklæring
Som en del av Etisk handel Norges sin prinsipperklæring har dyrevelferd kommet inn og våre 215 medlemmer må stille seg bak prinsipp nr. 13:
13.1. Dyrevelferd skal respekteres. Tiltak bør iverksettes for å minimere negativ påvirkning på produksjonsdyrs og arbeidsdyrs velferd.
13.2. Nasjonal og internasjonal dyrevelferdslovgivning og -reguleringer skal overholdes.
Også Etisk handel Norge sitt motto har fått «dyr» med i teksten: «Sammen om handel som lønner seg for mennesker, dyr, samfunn og miljø».
God dyrevelferd er også bærekraft
– Vi ønsker at medlemmene våre skal ha en risikobasert tilnærming til dårlig dyrevelferd, akkurat som de har til brudd på grunnleggende menneskerettigheter, anstendig arbeid og miljøkrav. Dyrevernalliansen har gode verktøy til virksomheter på dette området, sier Simen Høy Dypvik, seniorrådgiver og leder for dagligvareteamet i Etisk handel Norge. Blant annet har Dyrevernalliansen laget veiledere med anbefalte krav til dyrevelferd for kylling, svinekjøtt, storfekjøtt, meieriprodukter og egg som er nyttige ressurser inn i en risikobasert tilnærming til dyrevelferd.
Næringslivets ansvar for å sikre god dyrevelferd ble også inkludert i de oppdaterte OECD-retningslinjene for flernasjonale selskaper som ble lansert i juni 2023. Retningslinjene angir forventninger til ansvarlig næringsliv for selskaper i OECD-land og ber nå næringslivet om å respektere dyrevelferdsstandarder som er minst på linje med Verdensorganisasjonen for dyrehelses (WOAH) Code of Conduct.
– Dyrevelferd blir i større og større grad ansett som en dimensjon av bærekraftig forretningspraksis og utfordringer i konvensjonelt dyrehold, både i matproduksjon, men også produksjon av ull, dun og lær til klesindustrien må møtes med risikoreduserende tiltak, som sertifiseringer, sier Dypvik.
Simen Høy Dypvik er seniorrådgiver og leder for dagligvareteamet i Etisk handel Norge. Han er også medlemsrådgiver for Dyrevernalliansen.
Tips fra Dyrevernalliansen til mer dyrevennlig matinntak:
Det kan ta tid å endre matvaner, men husk at selv om du bare spiser litt mindre kjøtt, så gjør det en forskjell for kroppen din, dyrene og klimaet. Utslipp fra verdens matproduksjon, spesielt kjøttproduksjonen, er en av årsakene til klimaendringene vi ser nå.
Om alle hadde spist ett kjøttmåltid mindre i uka, ville det hatt svært mye å si på sikt! Det er en god tanke å ha med seg om du føler at du ikke gjør nok og like gjerne bare kunne spist kjøtt som vanlig. Alle må starte et sted og alle monner drar!
