Innspillsmøte til evaluering av åpenhetsloven

Barne- og familiedepartementet har startet arbeidet med å evaluere åpenhetsloven. Formålet med evalueringen er blant annet å vurdere effekten av loven; om mindre virksomheter også skal inkluderes som pliktsubjekter; og om lovens saklige virkeområde skal utvides til å gjelde miljøpåvirkning og eventuelt andre områder som omfattes av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det er også nødvendig å evaluere loven i lys av relevant EU-regelverk som har blitt vedtatt etter lovens ikrafttredelse. Dette gjelder særlig (men ikke utelukkende) Aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og Direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD). Det er satt i gang to utredninger som gjennomføres av KPMG og Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Mer informasjon om evalueringen her.

I 2024 innhenter departementet mer kunnskap om hvordan loven har virket så langt og tar gjerne imot innspill. Etisk handel Norge har deltatt i denne prosessen og ønsker nå å invitere medlemmer til å sende deres innspill til oss som vi kan videreformidle til Barne- og familiedepartementet.

Agenda for møtet

09.00-09.20: Innledning om prosess og orientering om funn fra KPMGs evaluering

09.20-09.45: Sammendrag av innspill fra Etisk handel Norges medlemmer så langt

09.45-10.30: Samtale blant medlemmene og ytterligere innspill

Relevante spørsmål å besvare er følgende:

• • Generelle styrker og svakheter ved åpenhetsloven
    • Hva fungerer godt og hva fungerer mindre godt med dagens lov?
    • Hva er de tre viktigste punktene å bevare ved loven?
    • Hva er de tre viktigste punktene å endre ved loven?

• • Erfaringer med aktsomhetsvurderinger
    • Hvilke utfordringer opplever virksomhetene med å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden?
    • Har åpenhetslovens krav om aktsomhetsvurderinger bidratt til at selskapene jobber annerledes/mer med dette feltet?
    • Hvilke opplysninger trenger virksomhetene fra sine underleverandører for å gjøre gode aktsomhetsvurderinger?
    • Hvilke tiltak iverksetter virksomhetene der risiko avdekkes? 

• • Erfaringer med informasjonskrav og redegjørelsene
    • Hvordan opplever virksomhetene og sivilsamfunnet håndteringen av informasjonskrav?
    • Hvordan opplever virksomhetene og sivilsamfunnet plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger?

• • Eventuell utvidelse av loven til å gjelde virksomheters miljøpåvirkning
    • Bør plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til miljø gjelde for alle virksomheter etter åpenhetsloven, eller kun virksomheter som også vil omfattes av aktsomhetsdirektivet (de aller største virksomhetene)?
    • Gjør virksomhetene allerede aktsomhetsvurderinger for miljø?

• • Forholdet mellom åpenhetsloven og øvrige rapporteringskrav
    • Opplever virksomhetene utfordringer med å skaffe seg oversikt over, og koordinere, rapporteringspliktene i ulike regelverk (f.eks. CSRD)?
    • Hvordan kan vi sikre effektive rapporteringskrav?