< Kom i gang

Offentlig virksomhet

Menneskerettigheter i offentlige anskaffelser

En undersøkelse av Etisk handel Norge av 620 høyrisikoanskaffelser i offentlig sektor i perioden 2009 – 2014 viste en positiv utvikling i anvendelsen av gode etiske krav i høyrisikoanskaffelser, blant annet tekstiler, IT og lekeplassutstyr. Til tross for en positiv trend var status i 2014 at gode krav kun ble anvendt i 55 % av anskaffelsene. I nær halvparten ble det stilt ingen, eller mangelfulle krav. Etisk handel Norge og Difi har undersøkt status per 31.12.2016. Resultatet presenteres i april / mai 2017.

§5 har ikke oppstått i et vakuum. Det er den norske oversettelsen av artikkel 18.2 i EUs innkjøpsdirektiv, som ble vedtatt i 2014. Overbygningen til artikkel 18.2, og følgelig også §5, er det internasjonale rammeverket: UN Guiding Principles on Business and Human Rights (UN GP), eller på norsk: FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Prinsipp 6 angår offentlig innkjøp:

“States should promote respect for human rights by business enterprises with which they conduct commercial transactions”.1

§5 er med andre ord ikke særnorsk.2 Alle land i Europa har, eller er i ferd med, å implementere artikkel 18.2 i sine respektive lovverk. Ordlyden varierer fra land til land.3

Seriøse bedrifter er positive til reguleringer, som §5. De, som oppdragsgivere, deler målsettingen om at varer og tjenester som leveres til offentlig sektor skal være produsert under anstendige og lovlig forhold. Samtidig er de klare på oppdragsgivere også har et ansvar. I noen anskaffelser er det rimelig å legge stor vekt på pris, i andre kan det være kontraproduktivt. Sterk vekt på pris øker risiko for oppdragsgiver medvirkning til brudd på grunnleggende arbeidstaker- og menneskerettigheter. Både oppdragsgivere og leverandører har ansvar for å unngå slik medvirkning.

§5: et skal-krav og rettslig etterprøvbar

§5 er et skal-krav. Plikten – når vi snakker om grunnleggende menneskerettigheter – består i at oppdragsgiver skal ha egnede rutiner som fremmer respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter. En rimelig tolkning av dette er at anskaffelsesstrategi og handlingsplaner er sentralt og en grunnleggende forutsetning. Dette er også tydelig uttalt fra konkurransepolitisk avdeling i Nærings- og fiskeridepartementet.

Videre, og som en logisk følge av ordlyden i paragrafen, vil oppdragsgiver måtte vurdere risiko. Det er med andre ord vanskelig se for seg oppfyllelse av §5 uten å gjøre risikoanalyser. Vurderer oppdragsgiver risikoen for brudd i en anskaffelse som høy eller svært høy, vil han eller hun måtte iverksette tiltak. Et eksempel på det er å stille etiske krav som kontraktsvilkår. Når oppdragsgiver stiller krav må kravene følges opp. I lys av dette er «rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i risikoanskaffelser» mer forpliktende enn kun å vedta strategier og handlingsplaner for etisk handel.

 

1 UN Guiding Principle om Business and Human Rights, side 8, http://www.ohchr.org/Documents/Publications/GuidingPrinciplesBusinessHR_EN.pdf
2 Les mer om §5 her: https://www.anskaffelser.no/sosialt-ansvar (9. februar 2017) og her: https://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/konkurransepolitikk/offentlige-anskaffelser-/andre-kolonne/samfunnsansvar/id2518748/ (9. februar 2017)
3 Spør IEH om rapport (er ikke publisert når denne veilederen skrives)