Learning and Implementation Community on Responsible Purchasing Practices

Ethical Trade Norway invites members within the garment and textile industries to join our international Learning and Implementation Community on Responsible Purchasing Practices. 

Purchasing practices are at the heart of business and are vital in efforts to improve labour standards. The focus on responsible purchasing practices is a key priority for many purchasing companies and multi-stakeholder initiatives. The MSI Working Group of the Common Framework for Responsible Purchasing Practices (CFRPP) is now inviting garment and textile companies committed to improving their purchasing practices to join our ‘Learning and Implementation Community’ (LIC). The Community will facilitate companies wanting to take steps towards improvements in their purchasing practice, develop solutions and share learning with peers, experts and supply chain partners. If you want to know more about the Common Framework for Responsible Purchasing Practices, how it has been developed and who is involved, please see details here

Aims and desired outcomes of the LIC

The overall desired outcome of the community is improved purchasing practices, in order to give scope for improved working conditions in the supply chain, through peer learning and practical action. The aims of the community include:

  • Encouraging and supporting companies in implementing positive changes in responsible purchasing practices, through sharing case studies of companies’ experience, expert input, tools and guidance.
  • Collating and sharing best practice and strategies in implementation of responsible purchasing practices.
  • Ensuring the elements of the framework are workable in practice. This includes testing the practical applicability of version 1 of the framework, as companies start to apply it within varying commercial environments, leading to an adjusted version of the framework if necessary. 

What are the benefits of the LIC to companies? 

The main benefit of the LIC is an opportunity for peer learning with other companies, to hear about examples of what other companies are doing, have input and advice from experts and to have a safe environment to trial changes, discuss and problem solve on overcoming obstacles and give feedback on learnings along the way. Being part of the community will also mean companies gain support from the MSIs involved in terms of mentoring and discussing possible actions to be trialed and how to grow internal buy-in. 

Commitment of members of the Community

Each company that is a member of the LIC is committed to: 

  • Taking action to improve their purchasing practices, in order to improve working conditions in the supply chain.
  • Allocating relevant staff time/resources, to attend at least the main 6 online sessions, their choice of optional sub-meetings, to participate in support/mentoring/follow-up meetings with their MSI and to take relevant actions they’ve decided on. Although this is likely to be Responsible Sourcing/CSR staff initially, it is important that the company is committed to engaging leadership and commercial teams, and that representatives of commercial teams will be able to join some of the sessions.
  • Work with their MSI to develop a learning plan, to define what they want to gain from the LIC and what areas they want to focus on. 
  • Engaging with suppliers on these topics, including discussing possible changes in purchasing practices with some key suppliers. This may involve nominating a key supplier to have more in depth discussions with, to trial possible changes.
  • Sharing examples of progress, challenges and learnings regarding RPP with other participants in discussions (all sharing is voluntary and will not cover commercially sensitive information). 
  • Contributing best practice and learnings to the development of guidelines and tools.
  • Tracking, sharing and discussing their progress and learnings with the MSI they are a member of.

Who is the community for?

We hope to include purchasing companies with a mix of sizes, locations and business models. We anticipate that the companies in the community will have already started their journey in implementing responsible purchasing practices. This means you will be in this peer learning community alongside other companies who have a good knowledge of their supply chain, an understanding of the company’s own current purchasing practices, processes and systems and some level of knowledge of the potential negative impact of those on suppliers and workers (even if a formal risk assessment has not been carried out). For the framework to support genuine progress in purchasing practices, the best practice solutions need to be mutually beneficial to both suppliers and purchasing companies, and to involve a two-way dialogue on ways forward. The CFRPP MSI Working Group is in active discussion with the Sustainable Terms of Trade Initiative (STTI) about the role of suppliers and manufacturers.

What will happen in the community?

  • Implementation of Responsible Purchasing Practices
    • The purpose of the framework and the LIC is to support companies to make practical improvements in their purchasing practices. 
    • Companies are expected to be committed to and working towards the 5 core ‘Principles’ outlined in the framework, and have a willingness to improve and to take active steps towards those principles.
    • The ‘Practices’ listed under each principle are a collation of existing materials to outline what good practice looks like in terms of steps companies can take to implement those principles. We understand that some of the practices/lines in the framework will be more or less applicable to different business models and sizes. If a company thinks a practice does not apply to their business, we would  encourage them to focus on practices they feel will make an impact and where they can get traction to make change. The framework is not a compliance mechanism, it is a description of what responsible practices look like, to be used by companies to stimulate practical action. 
  • Online workshops
    • 6 main workshops over the 2 years, attended by all the members of the community. 
    • Each workshop will focus on one of the five principles of the CFRPP.
    • The format of the workshops will involve the following:
      • companies sharing case studies on actions taken and what they have learned
      • brief input from experts to explain the practices in that principle and give advice on how to implement them 
      • facilitated break out rooms, with exercises/materials to guide discussions about ideas of actions to take and about overcoming obstacles 
      • facilitated reflection at the end of each workshop on what actions each company wants to take and who you need to talk to, to take steps forward 
      • As the community progresses, there will be space within the workshops for companies to give feedback on what they are learning as they are making efforts to implement RPP. 
      • Ahead of each workshop we will send guidance to support your internal conversations to help you to understand current status, actions and obstacles, so that you can make the most of each session.
  • Sub-meetings
    • 6 optional sub-meetings over the 2 years
    • These will dive into more specific topics, with more solutions focused discussion, aiming to develop guidelines to be shared with the wider group. 
    • Varied, more specific topics will be considered, such as payment terms, internal incentives for buying teams, integrating supplier feedback into PP. The exact list of sub-meeting topics will be decided with the input of participating companies and suppliers. 
    • The sub-meetings will involve suppliers/manufacturers or their representatives, where appropriate. 
    • The format of the sessions will involve the following 
      • Brief input from experts and case studies, focused on the specific topic in question 
      • Exercises and case material will be provided for discussion 
      • Discussion in break out groups, facilitated by members of the MSI working group and consultant, on how to practically implement certain aspects and develop solutions
      • Feedback from the break out groups
      • Aiming to produce guidelines/ ideas for sharing after the meeting
  • Mentoring
    • The MSIs will work with their member companies, in between the workshops to support implementation. 
    • This might include action plans and tracking progress, giving support and advice on implementation. The specific scope and content of the support is to be agreed between brands and the relevant MSI, depending on the approach and available resources of the MSIs. 
    • Another role the MSIs could play is to potentially connect the company with other companies who are working on a similar practice/element, so they can share experience and learn from each other. 

Desired end goal 

The overall desired outcome of the community is improved purchasing practices, in order to give scope for improved supply chain working conditions, through peer learning and determined efforts to implement the framework. While the approach and solutions may differ among the participating companies, the aim is that at the end of the 2 year process: 

  • the company will have taken steps to translate framework practices into their company’s practices, understanding that some practices will be more applicable to some business models
  • the company has a proposal to present to internal teams on the potential feasible changes that could be made, with case studies and relevant information to back that up, ideally having trialed small scale changes through the course of the community’s duration. 

Contact advisor Marthe Røssaak at marthe@etiskhandel.no for more information about the CFRPP and the LIC.

Norge – verdens største importør av sertifisert soya

Hege Rivedal Ødegaard er direktør for kvalitet. bærekraft og utvikling i Denofa og besøker gårdene i Brasil flere ganger i året for å se til at soya-produksjonen tilfredstiller alle krav som stilles til sertifisert soya.

Norge importerer 17% av all bærekraftig soya og er dermed den enkelt-nasjonen som importerer mest bærekraftsertifisert soya. Det er soya som ikke ødelegger regnskogen, ikke bidrar til drenering av myrområder og som stiller strenge krav til overholdelse av menneskerettighetene.

Denofa er den desidert største importøren av soya til Norge. Norge er en stormakt med sin import av bærekraftig soya. Likevel utgjør import av soya til Norge kun 0,2% av all verdens soyaimport. Men hvordan kan Denofa vite at soyaen som importeres til Norge er bærekraftig?

– Vi har et sporbarhetsprogram som trolig er verdens strengeste. Da vi innførte dette i 1996 var det verdens første storskala sporbarhetsprogram. Vi betaler bøndene litt mer for at vi kan spore all aktivitet fra dyrking til frakt, og hvordan de sosiale forholdene til bøndene og andre som jobber i verdikjeden er ivaretatt, sier Hege Rivedal Ødegaard, som er direktør for kvalitet, bærekraft og utvikling i Denofa.

– I tillegg har vi lokal tilstedeværelse, og så er jeg på besøk på gårdene, også på uanmeldte besøk, minst en gang i året. Jeg har også lyst til å skryte av et fremoverlent norsk landbruk, som gjennom den norske soyaerklæringen har gjort bærekraftig soya til et absolutt krav, sier Ødegaaard.

100% avskogningsfri soya

Soyaen som kommer til Norge skal være 100% avskogingsfri, ingen våtmarksområder skal ødelegges og det skal ikke forekomme brudd på menneskerettighetene.

– Hvordan kan dere garantere at det ikke skjer brudd på de avtalene dere har?

– Sporing er kjernen i alt vi gjør. Sporing er selve nøkkelen til bærekraftig handel med råvarer. Hvis du ikke vet hvor det du kjøper kommer fra, kan du heller ikke stille absolutte krav til produktet. Vi henter soya fra 5-6 store gårder som ligger langt fra regnskogen. Vi eies av det brasilianske selskapet Amaggi, som kun eier gårder som dyrker bærekraftig soya, sertifisert ut fra de strengeste kriteriene.

Årlig importerer Denofa 450.000 tonn soya som i hovedsak går til svensk og norsk landbruk. Soyabønnene fra Mato Grosso blir frakta i lastebiler til et lager i byen Porto Velho. Videre blir de fraktet på elvelekter ned Rio Madeira til Itacoatiara ved Amazonaselva. Så går turen til Fredrikstad med lasteskip. Ved hver lasting og lossing blir det gjennomført flere gentester. Ved ankomst i Fredrikstad blir bønnene testet en siste gang av det norske Mattilsynet.

– Det følger med en sporbarhetsbok til hver eneste leveranse. En leveranse kan ha en bok på 2-300 sider som inneholder opp til 4000 analyser. Så det blir en del som skal leses igjennom. Her kan man sjekke alt fra hvem som vasker, til hvordan soyabøndene fraktes over land og vann. Vi gjør analyser av soyaen for å sjekke at det ikke kommer inn soya fra andre enn de bøndene vi har avtale med, sier Ødegaard.

Mer enn 95% av soyaen som dyrkes, både i Brasil og verden forøvrig, er genmodifisert. Norsk lov forbyr import av genmodifisert soya.

– Den globale etterspørselen etter soya vil fortsette å øke, i takt med en raskt økende middelklasse i land som Kina. Da er det tilstedeværelsen til Denofa og andre aktører som stiller strenge krav helt avgjørende.


Kontrollen av frø og spirer er svært streng. En leveranse kan ha en bok på 2-300 sider som inneholder opp til 4000 analyser.

Den vanskelige soya-debatten

Soya har fått et versting-stempel som et miljøødeleggende produkt hvor bønder brenner regnskog for å få plass til å dyrke soya som igjen blir dyrefôr og til slutt endre på tallerkenene til en stadig mer kjøtthungrig verden.

– Det er bra at så mange engasjerer seg i regnskogsdebatten. Denofa er helt på linje med NGOéne, og bekymret for utviklingen i regnskogsområdene. Brenning av skog, våtmarker, brudd på menneskerettighetene og barnearbeid tar vi selvsagt sterk avstand fra. Utviklingen i Brasil under president Bolsonaro har vært urovekkende og det er viktig at eksportmarkedene stiller tydelige krav. Samtidig er det avgjørende å få mer fakta inn i debatten. Vi må bort fra de lettvinte løsningene og vi må slutte å diskutere regnskog på overskriftsnivå, sier Ødegaard.

– Den globale etterspørselen etter soya vil fortsette å øke, i takt med en raskt økende middelklasse i land som Kina. Da er det tilstedeværelsen til Denofa og andre aktører som stiller strenge krav helt avgjørende. Soya er den mest effektive proteinrike planten vi kjenner til. Det betyr at den gir mindre arealbruk enn andre planter. Det er altså ikke selve planten som er problemet, men jorda den blir dyrket på.


Soya-bønner er proteinrikt og billig. Uten soya som fôr vil det bli produsert mindre melk og kjøtt. Soya-etterspørselen vil øke i fremtiden, derfor er det så avgjørende at soya-produksjonen er sertifisert etter strenge regler.

Hvordan kan Denofa bidra til mer bærekraftig soja-produksjon?

Norge og Denofa kan bidra på flere måter.

– NGO`ene i Brasil ønsker sterk tilstedeværelse fra Norge og Denofa,

– Det viktigste vi gjør er å presse på for at flere land innfører tilsvarende sporingssystemer, og dele kunnskap om hvordan disse er bygget opp. Sporing og sertifisering bidrar til å gi ansvarlige bønder bedre betalt for produktene sine. Det er en forutsetning for å redusere avskoging. Dernest kan vi bidra til å redusere det fremtidige presset på soyaressursene ved å utvikle flere proteinkilder til dyrefôr, slik Denofa gjør gjennom sitt engasjement i Pronofa, som utvikler industriell produksjon av insektmel og tunikater.

– NGO`ene i Brasil ønsker sterk tilstedeværelse fra Norge og Denofa, nettopp fordi vi skaper et sterkere marked for bærekraftig soya som ikke fortrenger regnskogen og fordi vi er opptatt av at arbeidere skal kunne organisere seg og ha et anstendig arbeidsliv. Bønder og myndigheter i Mato Grosso ønsker å posisjonere seg på bærekraftig landbruksproduksjon. De trenger kunder som møter dem med flere krav, ikke boikott. Det er viktig at beslutninger tas basert på det store perspektivet og ikke på bakgrunn av polariserte debatter og unyanserte utspill, sier Ødegaard.


Denofa kan skape et marked med høyere standard

Hverken proteinnivået eller prisen er mulig for andre fôrråvarer å konkurrere med.

– Den norske standarden og kravene som stilles til brasilianske soya-produsenter er veldig viktig med tanke på regnskogen. Om produsentene vil få andre kjøpere enn Norge, vil vi få et marked med lavere standarder, som igjen vil føre til mer avskoging. Stadig flere land og enkeltbedrifter innfører nå krav til bærekraftig soya. Det finnes flere nivåer bærekraftsertifisering, hvorav den norske modellen er den strengeste. Aktører som den store britiske dagligvarekjeden Sainsbury´s, den svenske soyadialogen og land som Nederland og Storbritannia gir håp om raskt økende markedspress for avskogingsfri soya. Vi møter jevnlig flere europeiske land og Nederland ligger an til å komme opp på samme nivå som oss.

– Kan soya erstattes av annet fôr?

– Soya er en veldig viktig proteinvekst og inneholder 48% prosent protein. Hverken proteinnivået eller prisen er mulig for andre fôrråvarer å konkurrere med. Likevel er det viktig å redusere presset på soya ved å kombinere det med andre ingredienser.  Videre vekst i global fôretterpørsel bør i størst mulig grad dekkes med andre fôrråvarer i fremtiden, selv om soya vil fortsette å være den viktigste proteinkilden. Vi kan utnytte norskprodusert gress til fôr, men naturgitte begrensninger gjør at med norsk fôr vil vi ikke få utnyttet potensialet. Uten soya må vi redusere produksjonen av kjøtt og melk.

Soya-bønner åker
De sertifiserte soya-bønnene som Denofa kjøper dyrkes langt fra regnskogen, og skal ikke fortrenge regnskog eller dyrkes på våtmarksområder.


Soya som ikke lukter svidd

Begynn med å kjøpe norsk, om du skal kjøpe kjøtt. Og spør hvor fôret til dyrene kommer fra

Soya vil fortsatt være en av verdens mest areal- og energieffektive planter, og helt essensielt om vi skal fø en voksende befolkning.

– I Denofa ser vi hvordan en liten aktør kan spille en viktig rolle, selv i et stort internasjonalt råvaremarked. Vi ser lyspunkter bak dystre overskrifter. Når flere stiller spørsmål og krav, kan vi snu en trend som går feil vei.  I en tidligere rapport fra WWF har de anslått at det er mulig å produsere seks ganger så mye soya på eksisterende landbruksarealer i Brasil. Det gir håp om at det er mulig både å kunne fø en voksende befolkning og redusere presset på regnskogen dersom det stilles krav til produsentene.

– En siste oppfordring til slutt?

– Begynn med å kjøpe norsk, om du skal kjøpe kjøtt. Og spør hvor fôret til dyrene kommer fra, sier direktør Hege Rivedal Ødegaard.


Fakta: Soya – elsket og utskjelt

  • Denofa og norsk landbruk henter all sin brasilianske soya fra området Mato Grosso. Der har antallet skogbranner gått betydelig ned. I sterk kontrast til våtmarksområdet sør for Amazonas, Pantanal
  • I gjennomsnitt er det 10% soya i norsk kraftfôr. I EU er det 16% (kilde: Felleskjøpet Agri)
  • 80% av soyaen som importeres til Norge går til laks, 20% til husdyr
  • Kina står for 78 prosent av soyaeksporten fra Brasil og har få krav til sporing
  • Vitenskapstidsskriftet Science publiserte studier som viser at 80 prosent av brasilianske bønder respekterer loven om skogen. De trenger hjelp fra et større og mer robust marked for soya som er sporbart og bærekraftig