Denne veiledningen er bygget rundt FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (2011) og OECDs modell for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv.
Modellen har 6 trinn som beskriver hvordan virksomheter kan jobbe for mer ansvarlig og bærekraftig forretningspraksis. Å være god på aktsomhetsvurderinger betyr ikke at en virksomhet ikke har negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø, men heller at virksomheten er åpen og ærlig om utfordringer og håndterer dette på best mulig måte i samråd med sine interessenter. Veiledningen er delt inn i kapitler basert på denne modellen.
Aktsomhetsvurderinger er en risikobasert tilnærming for å respektere og ivareta mennesker, dyr, samfunn og miljø i egen virksomhet og i hele verdikjeden.
Aktsomhetsvurderinger:
Næringslivet spiller en nøkkelrolle for å nå FNs bærekraftsmål. Et velfungerende og ansvarlig næringsliv bidrar til både jobbskaping, økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Men virksomheter kan også medvirke til negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø. Medlemmer i Etisk handel Norge har derfor forpliktet seg til å jobbe med aktsomhetsvurderinger for å jobbe mot mer bærekraftig forretningspraksis.
Til grunn for dette arbeidet ligger Etisk handel Norges prinsipper som dekker områdene anstendig arbeid, menneskerettigheter, miljø/klima, antikorrupsjon og dyrevelferd. Medlemmene er forpliktet til hvert år å rapportere om hvilke utfordringer de står overfor og hvilke tiltak som gjennomføres for å håndtere utfordringene. Nå i 2020, er veiledning og rapporteringsmal revidert ny og er bygget rundt OECDs metode for aktsomhetsvurderinger. Det er nytt for oss, og det er nytt for våre medlemmer.
Vår veiledning og bedrifters rapportering søker å svare på forventningene til arbeid med ansvarlig næringsliv og bærekraftig forretningspraksis som beskrevet i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Rapporteringen til Etisk handel Norge dekker vesentlige elementer i rapporteringsrammeverket til Global Report Initiative (GRI) og kan benyttes som framdriftsrapport til Global Compact.
Interessentdialog og samhandling er ekstremt viktig i aktsomhetsvurderinger, for å forstå risiko, men enda viktigere, gjøre, eller bidra til tiltak som er effektive. Se egen veileder for interessentdialog her.
Logg deg inn på medlemsidene for å få tilgang til ressurser og verktøy
Forankring av bærekraft i virksomheten handler om å ha relevante policyer og retningslinjer på plass, og effektive styringssystemer for implementering av disse. Sentralt i dette er virksomhetens arbeid med aktsomhetsvurderinger. Det vil blant annet si å ha strategier og planer for hvordan virksomheten identifiserer og håndterer virksomhetens negative påvirkning/skade på mennesker, dyr, samfunn og miljø, også gjennom forretningsforbindelser og i leverandørkjeden. Gjennom å håndtere dette på en god måte bidrar virksomheten til oppnåelse av bærekraftsmålene. Tydelig forventning fra toppledelsen, samt tydelig plassering av ansvars for implementering av de ulike delene av aktsomhetsvurderinger er viktig. Alle involverte må vite hva de skal gjøre. Arbeid med bærekraft bør være en integrert del forretningsdriften. Åpenhet om forpliktelser virksomheten har til seg selv, utfordringer og hvordan dette håndteres, er vesentlig.
Det første og grunnleggende steget mot en bærekraftig forretningspraksis er å utarbeide en policy for egen virksomhet på bærekraftig forretningspraksis, som dekker arbeidsforhold, menneskerettigheter, miljø, dyrevern og korrupsjon. Policyen uttrykker hva virksomheten selv forplikter seg til. Den bør være tydelig på hva dere forventer av leverandører og hva de kan forvente av dere. Policyen(e) er grunnlaget for hva som er viktig for dere og hvilke forventinger dere setter til dere og deres samarbeidspartnere. Policyen(e) er følgelig også grunnlaget for hva dere ser etter i en kartlegging og søker å håndtere og forbedre. Dette er styringsdokumenter som legger grunnlaget for videre arbeid og gjøres offentlig tilgjengelig. Se 1105-NO_Mal: Policy for bærekraftig forretningsvirksomhet.
Policy for egen virksomhet
Policyen bør også inneholde en beskrivelse av hvilke forventinger og krav dere har til leverandører og andre forretningspartnere, og hvordan dere jobber med å følge dette opp. Særlig viktig er det at dere forplikter dere til en forretnings- og innkjøpspraksis som styrker – ikke undergraver – leverandørers mulighet til å levere på de kravene dere stiller i retningslinjene. For eksempel, har virksomheten nettopp stilt krav overfor en leverandør om at overtid skal kompenseres i henhold til nasjonale satser, bør innkjøpere vite dette før de går inn i prisforhandlinger med den leverandøren. Se 1202-EN_Veileder innkjøpspraksis.
Policyen bør også inneholde også en forpliktelse til å involvere arbeidstakere og deres tillitsvalgte og andre berørte interessenter, i egen virksomhet og i leverandørkjeden, samt en forpliktelse til å sørge for, eller bidra til gjenoppretting der dette er påkrevd. Se veikart og verktøy for å fremme arbeiderrepresentasjon i leverandørkjeden.
Mennesker, dyr, samfunn og miljø
Menneskerettigheter
Grunnleggende menneskerettighetene omfatter:
Videre forankres virksomhetens policy og retningslinjer i ledelse og styringssystemer slik at det blir integrert og en del av ordinær forretningsdrift. Styret har det overordnede ansvaret for virksomhetens drift, herunder at driften er ansvarlig og i tråd med gjeldende regelverk og normer for bærekraftig forretningspraksis. Det er derfor viktig at både policy og retningslinjer vedtas av styret. For små virksomheter er dette ofte en enkel prosess, for store virksomheter kan dette være mer utfordrende og krever innsats, tid og alliansebygging internt.
Det er relevant å oppdatere disse grunnlagsdokumentene etterhvert som dere jobber mer med aktsomhetsvurderinger og får mer informasjon. For eksempel kan det være at dere som tekstilvirksomhet har behov for en egen policy på bomull, eller at dere som dagligvareaktør har behov for en egen policy knyttet til sjømat. Disse policyene må da forankres i ledelse og styringssystemer på samme måte som øvrige grunnlagsdokumenter.
NESTE SKRITT:
Policy for egen virksomhet bør vurderes årlig på bakgrunn av aktsomhetsvurderingene virksomheten gjennomfører og funn og informasjon som dere innhenter. Virksomhetens policy kommuniseres til forretningsforbindelser, og gjøres tilgjengelig på ulike språk om nødvendig. Innspill hentes fra eksterne interessenter på utvikling av policyen. Virksomheten styrker egen policy knyttet til viktige risikoområder, som f.eks. bruk av sprøytemidler, diskriminering, bruk av hjemmearbeidere. Virksomheten er åpen og tydelig overfor samtlige forretningsforbindelser og samfunnet som helhet på egne forpliktelser for mennesker, samfunn og miljø.
Sammen med vedtak av policy og retningslinjer bør det også vedtas hvem i ledelsen som har det overordnede ansvaret, og hvem i virksomheten som har ansvar for implementering og daglig oppfølging av disse styringsdokumentene. Rapporteringslinjer og rutiner må defineres og tydeliggjøres, slik at ledelse får informasjon om aktiviteter og resultater og kan ta velinformerte valg. Rapportering må gjøres jevnlig. Organisering, ansvar og rapporteringslinjer knyttet til arbeidet med bærekraft vises typisk gjennom et organisasjonskart. Se 1151-NO_Mal: Organisasjonskart.
Resultatet blir best når bærekraftig forretningspraksis blir en integrert del av virksomheten, og derfor bør arbeidet organiseres deretter. Det kan være vanskelig å vite hvem og hvor mange som bør involveres, og hvor ofte. Involvering vil trolig endre seg underveis avhengig av mål og ambisjoner virksomheten måtte ha. Det er uansett viktig med en intern interessentanalyse, det vil si en analyse av hvem som bør involveres, hvorfor og hvordan. Ledelse, og de som jobber direkte med leverandører (både mellomledd som agenter og produsenter) må alltid involveres, men funksjoner som sourcing, innkjøp, design, kvalitetskontroll, salg og marked bør også delta i arbeidet. Se 1109-NO_Mal: Intern interessentanalyse.
Interessenter
Når virksomheten skal i gang med arbeidet er det lurt å etablere en arbeidsgruppe eller et team på tvers av funksjoner eller avdelinger for å sikre at arbeidet forankres og integreres i virksomheten. De som er direkte involvert i arbeidet må få grunnleggende opplæring. Ansatte som får ansvar for å bidra til bærekraftig forretningspraksis må få informasjon og nødvendig opplæring tilpasset oppgavene de er satt til å løse. Ansatte må vite hvem som har beslutningsmyndighet, hvem som er involvert og hva som kan forventes av ledelse og ansatte. Se mer om opplæring, kurs, forum og andre arrangementer i Etisk handel Norge sin kalender.
God intern kommunikasjon er vesentlig for god forankring og for at organiseringen av arbeidet skal fungere og være effektivt. Forankring er en kontinuerlig prosess, og viktige budskap må kommuniseres igjen og igjen.
NESTE SKRITT:
De som er direkte involvert i arbeidet med aktsomhetsvurderinger har fått tilstrekkelig opplæring for å gjennomføre gode aktsomhetsvurderinger for virksomheten. Behovet for kompetansebygging vurderes årlig, og spesielt ved nyansettelser. Etter hvert bør styret måle virksomheten og relevante ansatte på nøkkelindikatorer (KPI-er) på bærekraftig forretningspraksis og gjennomgå arbeidet og effekten av virksomhetens strategi på området.
Både den som er operativt ansvarlig og den ansvarlige i ledelsen bør være med å utvikle både en langsiktig strategi og en konkret handlingsplan. Strategien viser virksomhetens ambisjonsnivå og hva virksomheten vil oppnå med arbeidet, det vil si virksomhetens langsiktige mål. I en oppstartsfase vil typisk både strategi og handlingsplan være rettet mot interne rutiner og systemer. Etter hvert vil strategi og handlingsplan være mer rettet mot tydeligere forbedringer knyttet til mennesker, dyr, samfunn og miljø, og kreve mer involvering av eksterne for å utarbeide. Se 1108-NO_Mal for Bærekraftsarbeidet i en oppstartsfase.
Handlingsplanen tar utgangspunkt i strategien og de langsiktige målene, men gir en konkret retning og føring for mer kortsiktige mål eller tiltak. Målene bør være SMARTE. Det må være tydelig hvem som har ansvar for hva, og hvem i virksomheten som må involveres i arbeidet. Se 1111-NO_Mal: Handlingsplan for mellomstor/stor virksomhet. Se 1110-NO_Mal Handlingsplan liten virksomhet.
SMARTE-mål
Hver bokstav står for en egenskap eller et kjennetegn som målet må ha for at det skal kunne gi optimal framdrift:
I starten vil handlingsplanen gjerne dreie seg om mål eller tiltak knyttet til forankring og styringssystemer, mens planen etter hvert bør handle om kartlegging og håndtering av risiko og eventuelt gjenoppretting av skade. I dette ligger det også forretningsmuligheter ved å justere eller endre forretningsmodeller, nye innovative løsninger og/eller velge bærekraftige produkter som reduserer risiko for negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø.
Framdrift opp mot mål i handlingsplanen bør rapporteres til ledelsen med jevne mellomrom, for eksempel en gang i kvartalet. Godt internt forankringsarbeid og god fremdrift på både strategier og handlingsplaner avhenger av god intern rapportering. Virksomhetens styre og ansatte må vite hva som er vedtatt, hva som er gjennomført, hva som har lykkes og hva som har vært vanskelig å gjennomføre. For at ledelsen skal ta gode beslutninger må de vite både om risiko og mulige tiltak, og hva som fungerer og ikke (se også trinn 4 Overvåking). Nøkkelindikatorer (KPIer) bør etableres for å sikre framdrift i arbeidet.
Virksomheten må sette av tilstrekkelig ressurser, inkludert budsjett, personell og tid, til arbeidet med bærekraftig forretningspraksis for å nå mål i strategi og handlingsplan. Ressursbehovet bestemmes av ambisjonsnivået i strategi og handlingsplan, som er utformet på bakgrunn av virksomhetens risikobilde. Når virksomheten lager strategi og konkrete handlingsplaner må dere se aktiviteter og tiltak i sammenheng med ressurser (både tid og penger). Bruken av ressurser og kost-nytte effekten av ulike tiltak for å få en bærekraftig forretningspraksis bør jevnlig vurderes. Om dere ikke når målene dere har satt dere kan det være at dere ikke har satt av tilstrekkelig med ressurser, f.eks. satt av nok tid til å utføre det dere tenkte.
NESTE SKRITT:
Når virksomheten har jobbet litt med aktsomhetsvurderinger bør dere lage en konkret strategi som er knyttet til mest alvorlige risiko for negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø. Prosessen for å utvikle denne bør inkludere et bredt utvalg interessenter og strategien må revideres ved behov. Videre bør virksomhetens strategi for bærekraft og ansvarlighet være innlemmet i virksomhetens strategi for forretningsutvikling. Budsjett må følgelig revideres årlig og ses i sammenheng med målene. Er virksomheten ledende, inkluderes også deltagelse i konkrete forbedrings-, forsknings- og/eller innovasjonsprosjekter som tar sikte på forbedring av forholdene i globale leverandørkjeder.
Partnerskap og samarbeid med forretningspartnere og leverandører (både produsenter og mellomledd, som agenter) er viktig for en bærekraftig forretningspraksis. Langsiktige og gjensidige relasjoner med leverandører er viktig for å bygge tillit og forbedre forhold i leverandørkjeden. Retningslinjer for leverandører (Supplier Code of Conduct) er et godt grunnlag for samarbeid. Det sier noe om forventinger til leverandører og hva de kan forvente av dere. I tillegg til prinsipper om etterlevelse av rettigheter, bør retningslinjene si noe om styringssystemene som forventes for å etterleve prinsippene (leverandørens aktsomhetsvurderinger), og hva som skjer hvis disse ikke lever opp til forventningene. Se 1106-NO_Mal: Retningslinjer for leverandør.
Retningslinjer for leverandører
Virksomheten bør ha en intern rutine eller plan som gjelder samarbeid med og oppfølging av leverandører. Rutinen bør ha med virksomhetens minimumskriterier for samarbeid med leverandører eller valg av produkter. Minimumskriteriene bør ligge til grunn for pre-kvalifisering av og samarbeid med leverandører, og kan også si noe om kriterier for valg av/ bortvalg av produkter, råmateriale, sourcingland eller lignende. For eksempel bør Retningslinjer for leverandører være en del av kontrakter og ordrebekreftelser med leverandører. Se 1107-NO_Mal: Minimumskriterier for leverandører.
Både ved nye og eksisterende forretningsforhold, er det viktig at leverandørene får god informasjon om din virksomhets forventinger til dem, og målsettinger knyttet til bærekraftig forretningspraksis. Det vil si hvordan dere arbeider for å nå målene og hva dette betyr for det fremtidige samarbeidet mellom dere. Dere bør derfor signalisere at det forventes samarbeid om å forebygge og redusere risiko, og også utvikling av mer bærekraftige løsninger.
Dere bør også være tydelige på hva som skjer hvis brudd på rettigheter og miljøstandarder oppdages. Aktiviteter som fører til negativ påvirkning/skade bør stanses, og dere bør jobbe med å forebygge og redusere risiko sammen med leverandøren. Hvis viljen til å håndtere skade eller risiko ikke er tilstede hos leverandøren, kan suspensjon eller oppsigelse av avtale være en aktuell konsekvens. Det å avslutte en leverandørrelasjon bør alltid være siste utvei, og kun etter forsøk på samarbeid om forbedringer som ikke fører frem. I de tilfellene der det er nødvendig å avslutte et forretningsforhold, er det viktig at dette foregår ansvarlig. I slike situasjoner oppstår dilemmaer om hva som er best på kort og lang sikt. Det er derfor viktig med en god dialog med ulike interessenter (de som blir påvirket av beslutningen) for å få oversikt og et godt grunnlag for en eventuell beslutning om å avslutte forretningsforholdet, slik at en avslutning er til fordel for, og ikke til ulempe for, mennesker, dyr, samfunn og miljø.
NESTE SKRITT:
Vurderinger knyttet til ansvarlig og bærekraftig forretningspraksis sidestilles med vurderinger av andre konvensjonelle forretningsmessige kriterier som kvalitet/kost/forsinkelser m.m. Ansvarlighet og bærekraft i leverandørkjeden bør følgelig være en del av møter og dialog med leverandørene. Virksomheten bør jobbe uformelt med incentiver som f.eks. langsiktige kontrakter eller økte volumer, samt bidra konkret med ressurser og/eller kompetansebygging av leverandører som gjør det mulig for dem å nå målene i retningslinjene.
Kartlegging handler om å identifisere virksomhetens risiko for, og faktiske negative påvirkning eller skade på mennesker, dyr, samfunn og miljø, inkludert i leverandørkjeden og gjennom forretningsforbindelser. Det handler om å først danne seg et overordnet risikobilde, for så å prioritere mest vesentlige risikoområder for grundigere kartlegging og håndtering av funn. Hvordan virksomheten er involvert i eventuell negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø, er sentralt for å avgjøre riktig respons og tiltak. Involvering av interessenter, spesielt påvirkede parter, er sentralt i kartleggingsarbeidet, så vel som i tiltak for å håndtere utfordringene på en god måte.
Kartlegging er en kontinuerlig prosess hvor du tilegner deg stadig mer kunnskap for å identifisere virksomhetens risiko for, og faktisk, negativ påvirkning. Informasjonen gir grunnlag for prioritering av fokusområder for videre kartlegging, og for å håndtere risikoene. For virksomheter med komplekse produkter eller mange varelinjer vil første kartlegging og prioritering være mer overordnet. Styringssystemer, inkludert retningslinjer og rutiner, må kanskje endres basert på kartleggingen. Å prioritere en eller flere risikoområder på bakgrunn av alvorlighetsgrad, betyr ikke at noe risiko er viktigere enn annen risiko, eller at virksomheter ikke gjør noen med annen risiko. Det betyr bare at det som har størst negativ påvirkning prioriteres først. Kartlegging og prioritering er en kontinuerlig prosess, hvor dere hele tiden tilegner dere mer informasjon. Se film fra UNGP Reporting om prioritering.
Prioritering av de mest vesentlig utfordringene på bakgrunn av:
Start med å skaffe deg en grunnleggende oversikt over bransje, produkter og leverandørkjeder i så mange ledd som mulig. For å kunne si noe om risiko må du vite hvor varer – og innsatsfaktorer – er produsert eller kommer fra. Dette gjelder også om du kjøper via mellomledd. For virksomheter med mange produktlinjer/kategorier vil det i første omgang være hensiktsmessig å jobbe ut fra produktkategorier, ikke enkeltprodukter. Relevante spørsmål i denne første kartleggingen er: I hvilke land opererer vi? Hvor produseres våre varer? Hvor i landet foregår produksjonen? Er produksjonsprosessen arbeidsintensiv eller teknologiintensiv? Hvor kommer råmaterialene fra? Hvilke innsatsfaktorer inngår i produktet, og hvor er de tilvirket?
Du finner neppe alle svar i den første kartleggingen og det er heller ikke alltid helt klart hva som er større og mindre risiko for mennesker, samfunn og miljø. Det viktigste er å komme i gang, og å utvide oversikten etter hvert som virksomheten tilegner seg mer kunnskap. Det er lurt å ta en runde internt først, ofte er informasjon om risiko spredd rundt i virksomheten. Dere finner også mye informasjon på nett, for eksempel rapporter fra myndigheter, fagbevegelse, sivilsamfunn og nyhetsoppslag. Der dere mangler informasjon, ta kontakt med relevante eksterne interessenter og eksperter, for eksempel fagbevegelsen og organisasjoner med kunnskap om landene dere handler fra. For de fleste er Excel et godt verktøy for dette. Det finnes mange kartleggingsverktøy som kan være nyttige, med litt forskjellige vinklinger. Dere må derfor uansett finne ut av hvilken informasjon dere har i nåværende systemer og hva dere mangler. Derfor er Excel en god start. Se 1140-EN_Verktøy Risikovekrtøy/Risk assessment tool.
Kartleggingsarbeidet for å identifisere virksomhetens negative påvirkning munner ut i en oversikt over virksomhetens risikoområder. Basert på denne må dere prioritere de viktigste og mest vesentlige risikoområder for mennesker, dyr, samfunn og miljø, for videre kartlegging og/eller umiddelbare tiltak for å stanse eventuell skade og redusere eller forebygge risiko for fremtidig skade. Risikoanalysen revideres jevnlig, f.eks. hvert annet år, og ved ny informasjon og endringer i forretningsbildet. Resultatet av analysen og begrunnelsen for videre prioritering presenteres for ledelsen for å sikre kunnskap i organisasjonen og godt grunnlag for beslutninger.
Det er viktig å gjøre en årsaksanalyse, for å forstå hvorfor noe risiko er tilstede eller noen brudd skjer, slik at dere kan treffe egnede tiltak. Om du ikke vet hvorfor ting skjer, er det vanskelig å få til forbedringer. Eksempelvis, dersom du oppdager mye overtid, kan det være lite effektivt å kreve 40-timers uke hvis lønnen i utgangspunktet er altfor lav til å dekke vanlige levekostnader.
Årsaksanalyse
Virksomheten må også vurdere egen involvering i den negative påvirkningen/skaden, da det vil være utslagsgivende for riktig respons, er dere selv skyld i den negative påvirkningen, har dere medvirket til det, eller er dere forbundet med, for eksempel ved at negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø forekommer hos deres leverandør.
Før du går i gang med kartlegging hos en leverandør, både av produsenter og mellomledd, bør du alltid spørre om det har blitt foretatt noen form for kartlegging tidligere, og om denne kan deles. Det kan da være mer hensiktsmessig å ta utgangspunkt i informasjonen som foreligger og samarbeide med leverandør og andre kunder om forbedringsprosjekter. Har du behov for ytterlige kartlegging av leverandør er det relevant å bygge på den overordnede kartlegging, og at du har en tanke om hva du vil kartlegge. Husk at dere ikke kartlegger for kartleggingens skyld, men for å fatte riktige beslutninger for videre arbeid. Når dere kartlegger risiko knyttet til leverandører (produsenter eller mellomledd) bør dere fokusere på systemene de har for å følge opp egen risiko og risiko hos sine leverandører. Eksempelvis kan leverandøren eller agenten ha en praksis som bidrar til økt risiko ved svært lang betalingstid overfor produsenter som igjen gjør at disse får problemer med å betale ut lønn i tide. Snakk med dine leverandører, både mellomledd og produsenter, om hvordan de selv kartlegger og håndterer risiko.
Dere kan starte med egenrapporteringsskjemaer for så eventuelt å gå grundigere til verks og gjennomføre deltagende revisjoner (participatory audit). Deltagende revisjon vil si at fagbevegelse eller sivilsamfunn er med å kartlegge forhold knyttet til mennesker, dyr, samfunn og miljø hos leverandøren og på den måten sikrer informasjon. Enten det er dere selv eller innleid bistand som gjennomfører kartleggingen (revisjonen) må dere passe på at den ansvarlige har god kunnskap om lokale forhold, kultur og språk, og eventuelt spesifikke tema som skal kartlegges. Dere må også passe på å alltid inkludere intervjuer med arbeidstakere og involvering av lokal(e) fagforening(er), evt. andre former for demokratisk valgt arbeiderrepresentasjon om det ikke finnes noen fagforening.
Kontinuerlig kartlegging av leverandører kan være hensiktsmessig, og vil kunne fange opp risiko for negativ påvirkning, og faktisk skade på mennesker, dyr, samfunn og miljø. Egne besøk og observasjoner, egenrapporteringsskjemaer og revisjoner (audits) er mye brukte metoder for kontinuerlig kartlegging av forhold hos leverandører. Det er viktig å huske at disse metodene sjelden gir det hele bildet, og sier heller ikke noe om årsaksforhold. Det er derfor viktig å få innspill fra arbeidere, fagbevegelse, sivilsamfunn og/eller eksperter.
Det viktigste i kartleggingsarbeidet er å innhente informasjon fra de det faktisk gjelder – såkalt interessentdialog. Er det risiko for dårlige arbeidsforhold må arbeiderne involveres i kartleggingen. Er det risiko for diskriminering av kvinner er det kvinnene du må sørge for at blir hørt. Og er det risiko for uforsvarlig håndtering av avfallsvann fra produksjon er det trolig de som bor rundt produksjonsstedet som må bli hørt. Finnes det en velfungerende demokratisk fagforening er dette som regel den beste kilden til informasjon om arbeidsforholdene. Interessentdialog kan være vanskelig til å begynne med, men kan være helt nødvendig for å sikre at du har riktig informasjon. I noen tilfeller finnes det rapporter som dokumenterer hva berørte interessenter mener, og som kan brukes inn i kartleggingsarbeidet. I andre tilfeller bør dere faktisk snakke direkte med folk, ikke kun med leverandørene. For å få dette til er det trolig nødvendig å samarbeide med lokale eksperter eller organisasjoner som kan lokalt språk og kultur, og som kan snakke med arbeiderne utenfor produksjonslokalene.
NESTE SKRITT:
I arbeidet med å identifisere virksomhetens negative påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø har virksomheten etablert god interessentdialog, f.eks. med fagforeninger, sivilsamfunnsorganisasjoner eller andre eksperter. Spesielt sikres arbeiderens synspunkter hos leverandører og etter hvert innspill fra lokalsamfunn. Informasjonen kryssjekkes med uavhengige eksperter, som fagforeninger og sivilsamfunnsorganisasjoner. Virksomheten har sporbarhet over hvor produkter og innsatsfaktorer kommer fra og hva slags risiko for negativ påvirkning som er knyttet til disse.
Stanse, forebygge eller redusere handler om å håndtere funn fra kartleggingen på en god måte. Virksomhetens mest vesentlige negative påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø prioriteres først. Dette betyr ikke at annen risiko er mindre viktig eller at det ikke håndteres. Hvordan virksomheten er involvert, er sentralt for å treffe riktige tiltak. Faktisk negativ påvirkning/skade som virksomheten forårsaker eller bidrar til må stanses, forebygges og reduseres. Virksomheter som er direkte forbundet med negativ påvirkning må bruke sin innflytelse til å få forretningsforbindelser (f.eks. leverandører) til å stanse, forebygge og redusere dette. Dette innebærer å utvikle og iverksette planer og rutiner for å håndtere risiko, og kan kreve endringer i egne policyer og styringssystemer. Virksomheters vellykkede håndtering av negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø er et avgjørende bidrag til FNs bærekraftsmål.
Basert på kartleggingen og prioritering av alvorligst risiko, utarbeider virksomheten planer og iverksetter tiltak for å stanse, forebygge og redusere risiko for negativ påvirkning. Det må være tydelig hvem som er ansvarlig for planen og tiltakene. Se 1111-NO_Mal: Handlingsplan for mellomstor/stor virksomhet. Se 1110-NO_Mal Handlingsplan liten virksomhet.
Din virksomhets involvering i den negative påvirkningen vil være avgjørende for hvilke tiltak som er riktig. For eksempel vil det ofte for norske handelsbedrifter være størst risiko for negativ påvirkning hos leverandører i globale leverandørkjeder. Når negativ skade/påvirkning oppdages må disse bedriftene bruke sin innflytelse til å få virksomheten som forårsaket skaden (leverandøren i dette eksempelet) til å forebygge eller redusere skaden.
Ansvar og involvering
Stans aktiviteter som forårsaker eller medvirker til negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø. For eksempel, er din virksomhet ansvarlig for at det slippes giftige kjemikalier ut i elven som er lokalsamfunnets drikkevann, må dere stanse utslippene umiddelbart. Er det en leverandør som er ansvarlig, må dere bruke deres innflytelse for å få dem til å stanse utslippene (ikke avslutte forholdet med leverandøren).
Forebygg og reduser risiko for brudd ved å utvikle og implementere planer. Noe risiko kan, og bør, forebygges med en gang. Eksempelvis, er nødutgangene blokkert så må de frigjøres umiddelbart. Eller om det oppdages et utdatert renseanlegg på en fabrikk som gir høy risiko for store miljøødeleggelser hos en leverandør, bør dere sammen lage en plan for å få på plass et nytt renseanlegg. Annen type risiko, for eksempel ekstrem overtid eller risiko for diskriminering kan kreve mer langsiktig tilnærming for å forebygge og redusere.
Virksomheter må bruke sin innflytelse og påvirkningsmulighet for å få leverandører og andre forretningsforbindelser til å stanse, forebygge og redusere negativ påvirkning. Der påvirkningsmuligheten oppleves som liten, må virksomheten søke måter å styrke denne. Det kan gjøres ved å samarbeide med andre kunder av samme leverandør, samarbeid med fagforeninger eller organisasjoner, eller ved å bli med i bransjeinitiativ eller andre koalisjoner som søker å adressere de negative påvirkningene. Virksomheter har også en påvirkningsmulighet til å endre lovgivning i land og få til strukturelle endringer i bransjer hvis det er det som må til. Det krever selvfølgelig bredt samarbeid og langsiktig tenking. Les mer om noen av Etisk handel Norges samarbeidsprosjekter her.
Mulighet for påvirkning
Hvilke tiltak virksomheten gjør for å svare på de mest vesentlige utfordringene for mennesker, dyr, samfunn og miljø vil variere på bakgrunn av hvordan virksomheten er involvert og hva utfordringene er. Likevel er det noen områder som er verdt å se på for alle.
Reduksjon av miljø- og klimafotavtrykk vil variere fra virksomhet til virksomhet. Virksomheters påvirkning på klima handler om klimagassutslipp fra hele produktets livssyklus, fra uttak av råvarer, via produksjon og transport, til salg, bruk og etter-bruk av produkter. Miljøpåvirkning kan dreie seg om lokal forurensing, om uttak av knappe ressurser (for eksempel vannkrevende produksjon i et område med vannknapphet), og om tap av biologisk mangfold (for eksempel avskoging). For eksempel vil det for energikrevende produksjon innebære å legge om til fornybar energi og mer energieffektiv produksjon.
Egen innkjøpspraksis (sourcing) har stor påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø. Innkjøpspraksis med aggressive prisforhandlinger, unøyaktige prognoser, sene ordrer, korte ledetider og endringer i siste øyeblikk setter leverandører under intenst press og kan føre til dårligere arbeidsforhold og lav lønn for arbeidstakere. Tiltak knyttet til egen innkjøpspraksis vil derfor kunne ha stor betydning for å forbedre arbeidsforhold i leverandørkjeden, og for virksomhetens utvikling mot en bærekraftig forretningspraksis. Se 1202-EN_Veileder innkjøpspraksis.
Valg av produkter og sertifiseringer kan være sentralt for å redusere risiko for negativ påvirkning. Valg knyttet til råvare eller ferdig produkt, utvikling/design eller optimalisering av produkt eller produksjonsprosesser har konsekvenser for mennesker, dyr, samfunn og miljø. Å ta de gode valgene som fører til bedre forhold kan både forebygge og redusere for risiko. Å velge noe bort kan også være et valg i en mer bærekraftig retning. Sertifiseringsordninger på råvare, produksjonsprosess, sporbarhet, miljø o.l. kan være gode verktøy.
Støtte aktivt opp om fri fagorganisering og kollektive forhandlinger, eller der lovverket ikke tillater dette, støtte aktivt opp om andre former for demokratisk valgt arbeiderrepresentasjon, er et viktig langsiktig grep. Fagforeningsfrihet og retten til å organisere seg legger grunnlaget for at arbeidstakere kan legge frem og diskutere felles utfordringer og bekymringer med arbeidsgivere. Dette er sentralt for å heve arbeidsstandarder og for å forbedre praksis på arbeidsplassen knyttet til f.eks. diskriminering og lønn. Fri fagorganisering og kollektive forhandlinger får vesentlig mindre fokus enn andre grunnleggende rettigheter, selv om de er gjenstand for større aktiv motstand fra både leverandører og myndigheter. Ansvarlige virksomheter anerkjenner derfor fraværet av uavhengige fagforeninger som en viktig risikofaktor i seg, og også et effektivt virkemiddel for å forebygge og redusere risiko knyttet til negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø i hele leverandørkjeden. Se veileder om fagforeningsfrihet og arbeiderrepresentasjon.
Bidrag til utvikling, kompetanseheving og opplæring av leverandører og arbeidere i leverandørkjeden kan være viktige tiltak for å forebygge og redusere risiko for negativ påvirkning og for å møte standarder knyttet til mennesker, dyr, samfunn og miljø. Andre bidrag som f.eks. investeringer i nye, mer klimavennlige maskiner eller produksjonsprosesser kan være relevant.
Egnede tiltak knyttet til risiko i leverandørkjeden, kan innebære at forretningsforholdet fortsetter mens risikoen reduseres, eller det kan bety at suspensjon av leverandøren er mest hensiktsmessig. Der hvor mange forsøk på å redusere risiko har mislykkes, kan avslutting av forholdet være passende respons, som en siste mulighet. Før avslutning av forretningsforhold må uansett virksomheten vurdere mulig negativ påvirkning og konsekvenser på sosiale og økonomiske forhold for mennesker og samfunn.
Å adressere systematiske utfordringer
Sosial dialog
NESTE SKRITT:
Virksomheten har konkrete tidfestede tiltaksplaner for å forebygge og redusere negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø, og samarbeider med andre virksomheter eller interessenter for å styrke påvirkningsmulighet, spesielt ved alvorlige systematisk risiko. Etterhvert betyr dette konkret arbeid opp mot bransjeorganisasjoner, myndigheter eller andre relevante interessenter, samt deltakelse i samarbeidsprosjekter for å forbedre forhold i leverandørkjeden. Les mer om noen av Etisk handel Norges samarbeidsprosjekter her.
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon. Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger.
Åpenhetsloven er vedtatt av Stortinget, og trådte i kraft 1. juli 2022.
Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.
Med større virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
| |
Morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.
Aktsomhetsvurderinger er en risikobasert tilnærming for å respektere og ivareta mennesker, dyr, samfunn og miljø i egen virksomhet og i hele verdikjeden.
Modellen har 6 trinn som beskriver hvordan virksomheter kan jobbe for mer ansvarlig og bærekraftig forretningspraksis. Å være god på aktsomhetsvurderinger betyr ikke at en virksomhet ikke har negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø, men heller at virksomheten er åpen og ærlig om utfordringer og håndterer dette på best mulig måte i samråd med sine interessenter.
Etisk handel Norge har egen veiledning til aktsomhetsvurderinger på våre Kom i gang-sider.
Etisk handel Norge holder jevnlig kurs for sine medlemmer i aktsomhetsvurderinger, og som medlem får du personlig oppfølging i ditt arbeid fra en av våre dyktige rådgivere.
Ja, loven også gjelder større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.
Kommuner blir normalt ikke omfattet av loven, men er det for varer og tjenester de kjøper inn eller som er på markedet. For kommuner gjelder loven om offentlig anskaffelser.
Finansforetak og kapitalforvaltere som «store foretak» blir underlagt åpenhetsloven:
Redegjørelsen av aktsomhetsvurderingene skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger. 30.6. 2023 skal alle virksomheter som omfattes åpenhetsloven ha en rapport tilgjengelig på egen nettside.
Loven legger opp til en risikobasert tilnærming, hvor det er lovpålagt å utføre aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderingene skal stå i forhold til foretakets størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
For å innfri åpenhetsloven må du kunne redegjøre for alle 6 leddene i aktsomhetsvurderinger, og publisere rapporten på egne nettsider innen 30.6.2023. Redegjørelsen kan gjerne offentliggjøres flere steder. Kravet til omfang av aktsomhetsvurderingene skal være forholdsmessig i forhold til virksomhetens størrelse, og må gjennomføres regelmessig. Medlemmer i Etisk handel Norge får opplæring i aktsomhetsvurderinger og oppfyller loven når de når basisnivået til Etisk handel Norge.
Forbrukertilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i loven overholdes. Tilsynet skjer ut fra hensynet til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Forbrukertilsynet skal av eget tiltak, eller etter henvendelse fra andre, søke å påvirke virksomhetene til å innrette seg etter loven, herunder ved å føre forhandlinger med virksomhetene eller deres organisasjoner.
Virksomhetene er pålagt, gjennom aktsomhetsvurderingene, å kartlegge sin leverandørkjede og forretningspartnere. Basert på denne kartleggingen skal virksomhetene foreta en vurdering av hvor det er risiko for faktiske og potensielle brudd på anstendige arbeidsforhold og grunnleggende menneskerettigheter. Man må blant annet vurdere hvor alvorlig risikoen er, omfanget, og om det er mulighet for gjenoppretting. Deretter skal virksomhetene prioritere hvor de setter inn tiltak.
Hvis du kan oppgi kilde og land på dine varer og tjenester, være åpen om antall leverandører og fortell hvor mange av disse som anses som høyrisiko er du godt i gang med aktsomhetsvurderingene. Du skal kunne redegjøre for råvareleddene, men ikke nødvendigvis helt tilbake til opprinnelsessted.
Hvor langt ned i leverandørkjeden du må foreta aktsomhetsvurderinger, eller hvor mange underleverandører eller forretningspartnere du må vurdere, vil variere alt ettersom hvordan risikoen er for din virksomhet og for virksomhetens enkelte produkter og tjenester.
Så lenge kartleggingen av leverandørkjedene og forretningsforbindelsene alltid er oppdatert, og virksomheten jevnlig foretar risikovurderinger, sørger du for at virksomheten din har oppdatert kunnskap om prioriteringene av hvor dypt og bredt aktsomhetsvurderingene skal foretas.
Det er dermed ikke en fasit på hvor langt ned i leverandørkjeden man må gå. Svaret henger sammen med selve aktsomhetsvurderings-prosessen.
Global produksjon skjer på kryss og tvers av landegrenser og i selvstendige produksjonsenheter hvor en norsk virksomhet ikke har formell innflytelse. Det er derfor ikke forventet at virksomheten har full kontroll over hele leverandørkjeden med det samme. Det er vanlig å gjøre en prioritering av hvilke leverandører en begynner å jobbe tettere med. Etisk handel Norge yter rådgivning og har verktøy for risiko- og mulighetsvurdering.
Med åpenhetsloven kan alle kreve å få informasjon fra virksomhetene om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene. Retten til informasjon omfatter både generell informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser, og spesifikk informasjon knyttet til varer og tjenester.
Forespørsler om informasjon må gis skriftlig. Svaret fra virksomhetene skal også være skriftlig, og skal være dekkende og forståelig. Svaret skal gis innen tre uker fra forespørselen er mottatt. I enkelte tilfeller kan det være grunnlag for utsatt frist, men da må det informeres om hvorfor og når svar kan ventes. Loven stiller også krav til informasjon som skal gis ved avslag.
Det er viktig å etablere gode rutiner for hvordan forespørsler om informasjon skal håndteres av virksomheten. En bør også ha opparbeidet seg en form for beredskap for å ta seg av henvendelser som måtte komme fra loven trer i kraft.
Overvåkning av gjennomføring og resultater handler om hvorvidt virksomheten gjør gode aktsomhetsvurderinger. Er kartlegging og prioritering av mest negativ påvirkning gjort på en faglig god og troverdig måte, og som reflekterer de faktiske forholdene? Virker tiltakene for å stanse, forebygge og redusere virksomhetens negative påvirkning/ skade etter hensikten? Er skade gjenopprettet der det er relevant? Dette kan gjelde tiltak virksomheten gjør selv og som utføres av eller i samarbeid med andre. Virksomhetene må ha rutiner og systemer for å overvåke gjennomføringen og resultatene for å kunne vurdere disse. Erfaringene virksomheten gjør seg med arbeidet med aktsomhetsvurderinger, brukes for å forbedre prosesser og resultater i fremtiden.
Dette trinnet handler om å overvåke og vurdere implementeringen og effekten av virksomhetens aktiviteter knyttet til aktsomhetsvurderinger. Det vil si å vurdere om det dere gjør faktisk fungerer. Hvilke tiltak er gjort for å identifisere utfordringer og fungerer det? Hva er gjort for å redusere eller forebygge negativ påvirkning, og fungerer tiltakene etter hensikten? Og i tilfelle gjenoppretting av skade, har håndteringen fungert tilfredsstillende og etter hensikten? Erfaringene fra overvåkingen av tiltakene brukes til å forbedre aktsomhetsvurderingene virksomheten foretar, slik at virksomheten blir mer ansvarlig og bærekraftig.
Rapportere åpent og ærlig
Det er viktig å presisere at ulike utfordringer krever ulike tiltak, og dermed også ulik datainnhenting. Eksempelvis, har du funnet at diskriminering av kvinner er den største risikoen, kan antall kvinner i mellomleder- og ledelsesposisjoner være en relevant indikator. Har dere funnet at ekstrem overtid og brutal behandling hos produsenter skyldes at dere plasserer ordre sent, endrer eller kansellerer ordre, vil egen ordrelegging, overtidsbruk hos produsent og hvordan arbeiderne opplever å bli behandlet være relevante indikatorer.
Det er viktig at informasjon hentes fra flere kilder for å være sikker på at du har riktig bilde av forholdene. Eksempelvis holder det ikke å hente informasjon fra produsenten for å finne ut av om bruken av overtid er redusert og om arbeiderne blir behandlet bedre – du må hente inn informasjon fra arbeiderne selv. Som regel må du samarbeide med lokale eksperter/organisasjoner for å hente inn denne type informasjon som er troverdig. Det er også viktig å skille mellom hva som er tiltak primært for kartlegging, og hva som er tiltak for å håndtere en utfordring. Egnerapporteringsskjemaer og revisjoner for eksempel er først og fremst kartleggingsverktøy, og ikke et forbedringsverktøy. Revisjoner og egenrapporteringsskjemaer har vist seg å være lite effektive for å få til forbedringer. En god overvåking og vurdering av effekten av tiltak og aktiviteter vil være nyttig for hvordan dere skal jobbe videre.
NESTE SKRITT:
Virksomheten gjennomfører jevnlig vurderinger av eget arbeid og presenterer evalueringene for ledelsen. Som en del av vurderingen av effekten får dere inn konkrete innspill fra berørte interessenter og andre. Etter hvert vurderer virksomheten konkret måloppnåelse på outcome-nivå og kan etter hvert dokumentere at arbeidet som gjøres med aktsomhetsvurderinger fungerer, og at virksomheten er ansvarlig og bidrar positivt til FNs bærekraftsmål.
Dette trinnet handler om å kommunisere eksternt om relevant informasjon om policyer, prosesser og aktiviteter knyttet til å identifisere og håndtere virksomhetens faktiske og potensielle negative påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø, inkludert funn og effekt av aktivitetene.
Når en virksomhet har identifisert at den har forårsaket eller bidratt til skade, håndteres den negative påvirkningen gjennom å sørge for, eller samarbeide om, gjenoppretting. Det handler også om å sørge for, der det er relevant, legitime gjenopprettingsmekanismer og tilgang til klageordninger for skadelidende og rettighetshavere slik at de kan få sin sak hørt og håndtert.
Når en virksomhet har identifisert at den har forårsaket eller bidratt til skade, håndteres den negative påvirkningen gjennom å sørge for, eller samarbeide om, gjenoppretting. Det handler også om å sørge for, der det er relevant, legitime gjenopprettingsmekanismer og tilgang til klageordninger for skadelidende og rettighetshavere slik at de kan få sin sak hørt og håndtert.
Når virksomheten finner ut at den har forårsaket eller medvirket til faktisk skade, skal skaden håndteres ved å sørge for, eller samarbeide om, gjenoppretting og erstatning. Forsøk å gjenopprette situasjonen til slik den var før skaden inntraff, hvis mulig. Overhold loven og følg internasjonale retningslinjer for gjenoppretting der det er tilgjengelig. Ved menneskerettighetsbrudd må berørte rettighetshavere konsulteres og involveres i prosessen. Undersøk også om de skadelidende eller de som har reist klagen er fornøyde med resultatene etter prosessen med gjenoppretting.
Ansvar og involvering
Å rette opp negativ påvirkning kan innebære økonomisk erstatning eller kompensasjon, en offentlig beklagelse, eller at skaden på annet vis utbedres. Eksempelvis kan det å rette opp miljøskade etter kjemikalieutslipp fra en fabrikk til lokal vannkilde innebære å rense vannkilden, og også å bidra med økonomisk kompensasjon til lokale bønder som har fått sine avlinger ødelagt av forurensingen. For arbeidstakere som urettmessig har mistet stillingen sin, vil gjenoppretting kunne innebære at de får tilbake jobben, eller blir kompensert for tapte inntekter som følge av mistet stilling. For ofre for seksuell trakassering kan gjenoppretting blant annet innebære beklagelse, erstatning og tiltak som ivaretar ofrene og forebygger framtidige overgrep.
Forholdet mellom en virksomhet og negativ påvirkning (det vil si om virksomheten har forårsaket eller bidratt til, eller om virksomheten er direkte forbundet gjennom en forretningsforbindelse, f.eks leverandør) er et viktig hensyn som avgjør hvordan en virksomhet skal reagere på en skade/påvirkning, og om virksomheten er ansvarlig for å rette opp (gjenoppretting), eller samarbeide om å rette opp. Er virksomheten ikke selv ansvarlig eller har medvirket til den negative påvirkningen, men direkte forbundet med den negative påvirkningen gjennom en forretningsforbindelse (for eksempel en leverandør), skal virksomheten bruke sin innflytelse til å få virksomheten (for eksempel leverandøren) som forårsaket skaden til å forebygge eller redusere skaden.
Uavhengig av om dere har identifisert at dere forårsaker skade bør dere ha en policy for gjenoppretting av negativ påvirkning og skade der relevant, nettopp for å være forberedt om det skulle skje. Dere må bygge forståelse for deres ansvar for, og hva som er god praksis på, gjenoppretting. Dersom din virksomhet har forårsaket eller medvirket til skade, har dere ansvar for å sørge for, eller bidra til, at skaden håndteres og gjenopprettes. Policyen bør også dekke hva dere gjør i tilfeller hvor virksomheten ikke selv har medvirket til skader, men dere er linket til dette. For eksempel hva dere gjør når en leverandør ikke tar ansvar for et alvorlig rettighetsbrudd som oppdages (se også punkt 1d om samarbeid med leverandører). Ideelt sett vil man gjenopprette situasjonen til slik den var før skaden inntraff, men dette er ikke alltid mulig. Se 1105-NO_Mal: Policy for bærekraftig forretningsvirksomhet.
NESTE SKRITT:
Virksomheten har en rutine for å sikre gjenoppretting i tilfeller hvor virksomheten er årsaken til, eller medvirker til, negativ påvirkning/skade på mennesker, dyr, samfunn og miljø, som innebærer god og effektiv dialog med berørte parter. Der virksomheten er forbundet med skade, men ikke selv har ansvar for gjenoppretting, må det være en god dialog med forretningspartnere og leverandører om deres ansvar for gjenoppretting. Etter hvert kan virksomheten, der relevant, dokumentere effektiv gjenoppretting, i form av erstatning o.l. og vurderer langtidseffekten av tiltakene. Som ledende virksomhet deles god praksis på området.
Der det er relevant og hensiktsmessig, sørg for eller samarbeid med legitime mekanismer for gjenoppretting, hvor berørte interessenter og rettighetshavere kan klage og få klagen håndtert av virksomheten. Gjenopprettingsmekanismer kan være spesielt nyttig i situasjoner der det er uenighet om virksomheten har forårsaket eller bidratt til en skade, eller om arten og omfanget av gjenopprettingen/utbedringen som skal gis. Det kan være særlig nyttig å henvise en påstått skade til en legitim klageordning i situasjoner der det er uenighet om hvorvidt bedriften har forårsaket eller bidratt til skade, eller der det er uenighet om type og omfang av gjenoppretting som skal gis
Praktiske trinn kan være:
NESTE SKRITT:
Virksomheten fremmer dialog mellom arbeidstakere og ledelse, fortrinnsvis gjennom fagforeninger eller andre valgte representanter, også hos leverandører, som et middel for å adressere og løse klager. Et økende antall arbeidstakere i leverandørkjeden har tilgang til effektive klagemekanismer.
Dette innholdet er kun tilgjengelig for medlemmer – les mer om medlemskap her
Etisk handel Norge
