Suksesskriteriet for REMA 1000 er å vise ansvar fra jord til bord

Ole Robert Reitan besøker gården som leverer økologiske produkter til Rema-butikker under merkenavnet Kolonihagen. Foto: Siv Dolmen, Aftenposten/NTB.

På en tur til Malaysia for å se på scmapi-oppdrett kjørte Ole Robert Reitan i timevis forbi rasert regnskog som var ødelagt av palmeoljebruk.

Det satte spor i meg og gjorde meg bevisst på at vårt standpunkt kan bety noe – selv om vi er små i den store sammenhengen. Jeg dro hjem med en marsjordre om utfasing av palmeolje i egne matvarer, forteller Reitan.

I 2014 nådde REMA 1000 målet om å ikke selge produkter med palmeolje i. – Jeg er stolt av jobben som ble gjort i organisasjonen, for det var mange som mente det var umulig. Det viste seg at det gikk og det bidro også til at mange av leverandørene fikk fart på seg. Seks år senere vet vi at det går an å lage like gode påskeegg uten palmeolje. Det har Nidar bevist, sier Reitan.

Ansvarlig handel som del av samfunnsansvaret

REMA 1000 har vært medlemmer i Etisk handel Norge siden 2003, og har ansvarlig handel, miljø, helse og arbeidsliv som en viktig del av sitt samfunnsansvar. – Vi har et verdigrunnlag som pålegger oss å ivareta hensynet til blant annet menneske- og arbeidsrettigheter, helse, og miljø. Vår ambisjon om å gjøre mer enn det som forventes av oss. Vi skal kutte våre utslipp og øvrige negativ påvirkning raskere enn vi er pålagt å gjøre, sier Reitan.

– Vårt ansvarsarbeid skal bidra til bærekraftmålene satt av FN. Vi har tro på at vi kan bidra positivt selv om vi er små i den store sammenhengen.

Vår ambisjon om å gjøre mer enn det som forventes av oss. Vi skal kutte våre utslipp og øvrige negativ påvirkning raskere enn vi er pålagt å gjøre.

REMA 1000 – en del av utfordringen, og løsningen

Hvordan jobber REMA 1000 konkret med bærekraft?

– Matproduksjonen står ifølge FN for 30 % av de globale utslippene. Ser man på FNs bærekraftsmål er de aller fleste av disse knyttet til hvordan vi produserer, transportere og konsumere mat. Vi er uten tvil en del av en sektor som er kjernen av i mange av utfordringene verden står utenfor. Det betyr også at vi kan være en del av løsningen. Vårt arbeid med bærekraft – eller ansvar – som vi enkelt og greit kaller det – har dette som utgangspunkt. Det handler om å se seg i speilet, kartlegge utfordringene, sin egen forretningsmodell og hvordan man kan bidra til positiv endring, sier Reitan.

 – Som leder for REMA 1000 i Norge og Danmark har det vært viktig for meg at vi integrere det i vårt daglige arbeid. I Norge har pris, kvalitet og ansvar alle en sentral plass i forretningsideen som vi utarbeidet i 2014. For organisasjonen er dette en ledestjerne som skal sikre at vi både gjør det som er riktig og ikke minst tilpasser oss endringen i kundekrav.

Bærekraft spenner vidt, og de fleste virksomheter må gjøre noen prioriteringer for å lykkes på sine felt. Hva prioriterer dere innen bærekraftfeltet?

– Først og fremst er det helt avgjørende at vi har et verdikjedeperspektiv. Selv om det er REMA 1000 på Majorstua som selger kaffen, er også kaffebonden i Costa Rica en del av vår verdikjede. Det samme er kunden som skal kildesortere kaffeposen etter bruk. Det er den faktiske rekkevidden av ansvaret vi har og som vi jobber systematisk med å forbedre, skritt for skritt. 

Dyrevelferd på tallerken

– Så er det selvfølgelig ulik tilnærming til hvordan vi adresserer utfordringene. Ser vi på varene vi produserer eller sourcer selv er vi i posisjon til å ta på oss ledertrøyen og stille strengere krav enn vi kanskje kan til en merkevareleverandør per i dag. Bytte til en vesentlig bedre kyllingrase i vår industribedrift Norsk Kylling er et godt eksempel på det. Dette er etter min mening et av de største dyrevelferdstiltakene som er gjort i Norge noen gang, og et bevis på at bærekraft både kan romme ansvarlighet og lønnsomhet. 

Reduserte CO-2-utslipp med 60%

REMA 1000 ble rangert på topp i Norden av dagligvareaktører og blant topp tre i Europa i 2018 på klimaledelse. Dere går for å ha en offensiv klimastrategi. Hva gjør dere for å redusere butikk-kjeldens CO-2-utslipp? 

– Vår tilnærming er at vi skal gjøre mer enn det som forventes av oss og vi har siden 2013 redusert våre direkte og indirekte utslipp (scope 1 og 2) med 60%. Det har vi klart å erstatte HFK-gasser med et miljøvennlig alternativ i halvparten av butikkene våre, redusert strømforbruk med bytte til LED-lys, satset på energismarte butikker og flytte det meste av transporten til tog, for å nevne noe. Vi fortsetter arbeidet med stor styrke og inntil vi er klimanøytrale kompenserer vi med kvoter til regnskogbevaring. 

– Også når det gjelder klimautslipp er vi opptatt av å se på hele verdikjeden og vi har en ambisjon om å legge til stadig flere scope 3-kategorier i beregningen våre. Blant annet rapporterer vi på fôr- og vannforbruk i kyllingindustrien og emballasje til egne merkevarer. Dette arbeidet fortsetter til vi har den totale oversikten fra jord til bord.  

Ole Robert Reitan har siden 2001 ledet dagligvarekjeden Rema1000, som består av 11500 ansatte fra 71 ulike nasjoner.  Foto: Rema1000

Kuttet 1500 tonn plast 

Hvordan jobber dere for å redusere plastavfall? 

REMA 1000 har hatt plast og emballasje høyt på vår agenda de siste årene. I 2018 kuttet butikk-kjeden over 1000 tonn plast fra egne merkevarer. I 2020 ytterligere 500 tonn kuttes. 

– Tiltakene har vist seg å spare både plastforbruk og kostnader, blant annet som følge av mer effektiv transport. I en lavpriskjede som baserer seg på volum er det gøy å se at små tiltak – som å redusere plasten på et enkelt produkt – kan spare 12 tonn plast og 500 paller årlig. Et annet eksempel er at vi i fjor faset ut 9 millioner plastsugerør med et alternativ i papp.

Går fra bruk til gjenbruk

– Et annet viktig spor når vi snakker om plast og emballasje er å sørge for at vi går fra bruk og kast til gjenbruk. Noen av det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at emballasjen kan materialgjenvinnes og brukes igjen. Det monner når vi kan produsere plastbæreposer med 80 % gjenvunnet plast og spare miljøet for produksjonen av 3000 tonn jomfruelig plast årlig. En overgang fra lineær til sirkulær økonomi vil bli helt avgjørende og på emballasjefronten er vi heldigvis godt i gang. 

500 leverandører i 30 land

I hvilken grad er det mulig å holde oversikt over alle underleverandører og deres leverandørkjeder? 

– Vi handler varer fra 500 leverandører i 30 land, og det er ingen tvil om at det en utfordring å ha den totale oversikten til enhver tid. Igjen tror jeg det handler om å ha verdikjeden som et utgangspunkt når man definerer ansvaret sitt. Det innebærer at vi må stille krav og følge opp alle ledd så godt vi kan. 

– Mange av våre varer produseres i land med høy risiko for korrupsjon, uverdige arbeidsforhold og manglende organisasjonsfrihet. Risikokartlegging, aktsomhetsvurderinger og oppfølging av våre leverandører er derfor et kontinuerlig og viktig arbeid, forteller Reitan.

Jobben med etisk handel blir vi aldri ferdig med.

I 2018 ble samtlige innkjøpsland kartlagt i henhold til risiko for korrupsjon, organisasjonsfrihet, barnearbeid, tvangsarbeid, diskriminering og minimumslønn. 22 ulike produksjonssteder i Norge, Europa og Sør-Amerika ble besøkt, der oppfølging av våre etiske retningslinjer står sentralt. 

– I matindustrien er primærnæringen spesielt utfordrende. Sesongbasert produksjon er vanlig, og kortvarige arbeidskontrakter og uklare arbeidsforhold er derfor gjennomgående utfordringer. De siste årene har vi derfor hatt stort fokus på risikovurderinger. Sammen med bransjenettverket i Etisk handel Norge har vi også gjennomført aktsomhetsvurdering av råvaren cashewnøtter. 

– Våre etiske retningslinjer er utarbeidet rundt prinsippene til Etisk handel Norge, OECDs veileder for ansvarlig næringsliv og en rekke FN-erklæringer, og er gjeldene for alle leverandører, agenter og underleverandører. Videre er aktsomhetsprosesser, revisjoner og god leverandørdialog og oppfølging avgjørende. Denne jobben blir vi aldri ferdig med og vi vil ta større grep her fremover, lover Reitan.

Vil lage butikk av etikk

– Har dere langsiktige- og andre mål dere jobber for å nå når det gjelder etisk handel og bærekraft?

– Når vi fjernet palmeolje i egne matvarer siterte VG en kunde på at det var supert at vi hadde tenkt på det for henne. Dersom alle norske forbrukere kan føle seg sikre på at vi jobber for å forenkle deres hverdag ved å selge varer av høy kvalitet som er ansvarlig produsert og solgt – til en lav pris – mener jeg det er et godt bidrag på veien mot en mer bærekraftig verden. Det er ledestjerne i arbeidet vårt, i tillegg til å gjøre det som er riktig naturligvis. Vi vil lage butikk av etikk, rett og slett.  

Vi vil lage butikk av etikk, rett og slett.

– På hvilken måte hjelper medlemskapet i Etisk handel Norge dere til å nå målene dere setter dere?

– Etisk handel Norge er en viktig samarbeidspartner i arbeidet med å sikre en bærekraftig forretningspraksis. De siste årene har vi tatt tak i en del utfordringer sammen på tvers av bransjen, noe som er effektivt for å få til endringene vi ønsker. Et eksempel er arbeidet med å sikre bedre forhold i tomatindustrien i Italia. 

Hvor ligger deres største utfordringer når det gjelder etisk handel?

Verdikjeden vår er global, kompleks og ikke minst utsatt for klimaendringer. Arbeidet med etiske og ansvarlig har alltid vært viktig, men jeg frykter at vi vil se en betydelig økning i brudd på arbeids- og menneskerettigheter som en konsekvens av klimaendringer og knapphet på råvarer. Det stiller krav til at vi blir mer transparent og jobber godt i egen verdikjede – og krever det samme av leverandørene våre. 

Jeg frykter at vi vil se en betydelig økning i brudd på arbeids- og menneskerettigheter som en konsekvens av klimaendringer og knapphet på råvarer.

Hva er dere mest fornøyd med å ha klart på bærekraftsfeltet / etisk handel?

– I tillegg til tiltak som utfasing av palmeolje, bytte av kyllingrase og den gode utviklingen vi har hatt på klimafeltet er jeg stolt av at vi har integrert ansvar så tydelig i vår forretningside. For oss er ikke ansvarlighet noe vi gjør ved siden av – det må være utgangspunkt for alle beslutninger vi tar.

Dere har lenge vært opptatt av etisk handel og har vært medlemmer i Etisk handel Norge siden 2003. Går verden fremover når det gjelder etisk handel og bærekraft? 

– Jeg opplever at det er to forskjellige verdener. Dels handler det om at vi vet mer og har erkjent omfanget av ansvaret vi har i større grad. Videre handler det om oppmerksomheten dette har fått, spesielt de siste årene. Generasjonen som vokser opp har klima og miljø som fanesak og jeg er overbevist om at det er noe som kommer til å følge dem hele livet. Initiativene fra myndigheten blir stadig fler, og banker verdsetter nå selskaper med utgangspunkt i hvordan man jobber med bærekraft. Selv om mye av det vi vet i dag er ubehagelig og verden på mange måter har gått i feil retning, velger jeg å være optimistisk. Nå vet vi om ikke annet hvilken jobb vi har å gjøre, og da er det bare å komme i gang, avslutter Ole Robert Reitan med. 

Rema 1000:

  • REMA 1000 består av 11500 ansatte fra 71 ulike nasjoner. 
  • Innen 2026 har REMA 1000 en rekke klimamål å jobbe mot, som å produsere hele sortimentet sitt på en bærekraftig måte og å bli klimanøytrale. 
  • Skal redusere matsvinnet i egen virksomhet med 50 prosent innen 2026.
  • Ole Robert Reitan har siden 2001 ledet dagligvarekjeden Rema 1000.


Medlemskap

Medlemmer i Etisk handel Norge får tilgang til rådgivning, verktøy og ressurser som hjelper deg med utfordringer knyttet til etisk handel