Arkiver: artikler

I desember 2022 ble EU-parlamentet og EUs ministerråd enige om en ny forordning som skal gjøre batterier innenfor EU mer bærekraftige og sirkulære. En sentral del av forskriften er aktsomhetskrav for å forebygge og begrense negative påvirkninger på menneskerettigheter og miljø, skriver vår svenske søsterorganisasjon ETI Sverige.

– Det er svært liten batteriproduksjon i Norge i dag, men det planlegges for en betydelig produksjon i fremtiden. Denne planlagte produksjon av batterier i Norge vil naturlig nok også måtte følge de nye kravene utarbeidet av EU. Fra et norsk produksjonsperspektiv kommer forordningen på et gunstig tidspunkt der man kan rette seg etter kravene allerede i etableringsfasen, sier seniorrådgiver i Etisk handel Norge, Rikke Mohn Halvorsen.   

Batterier, en nøkkel for grønn omstilling

Batterier er en nøkkel i den grønne omstillingen og EUs mål om å oppnå klimanøytralitet innen 2050. For å møte den økte etterspørselen og sikre at batterier produseres bærekraftig, er det utarbeidet en batteriforskrift med strengere krav til miljømessig og sosial bærekraft. 

Forskriften omfatter alle typer batterier, inkludert bærbare batterier, batterier til elektriske kjøretøy og industribatterier. Den fastsetter krav til blant annet produksjon, informasjon, innsamling og gjenvinning. 

 – De som importerer batterier til Norge vil få skjerpede krav til produsentansvar, samværserklæring og teknisk dokumentasjon. Samtidig er metodikken som forskriften bygger på kjent for de fleste norske aktører gjennom åpenhetsloven; nemlig aktsomhetsvurderinger (due diligence). Det betyr at norske aktører allerede er kjent med metodikken som ligger til grunn og dermed bør ha gode forutsetninger for å følge opp kravene i batteriforskriften, sier Mohn Halvorsen. 

Hva krever loven? 

I henhold til batteriforordningen må selskap vedta og iverksette en aktsomhetsvurderingsprosess for å håndtere sosiale og miljømessige risikoer i sine leverandørkjeder. Dette inkluderer både direkte og indirekte leverandører. Prosessen som beskrives er i hovedsak i tråd med OECDs retningslinjer for due diligence (aktsomhetsvurderinger). 

Hva skjer nå? 

EU-parlamentet og EUs medlemsland forventes å formelt godkjenne forslaget i begynnelsen av 2023 og kort tid etter trer forordningen i kraft. Deretter skal lovkravene iverksettes i etapper, fra 2024 og utover. Due diligence-krav trer i kraft to år etter at forskriften er vedtatt. I 2023 vil EU-kommisjonen også starte arbeidet med å produsere delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter der tekniske detaljer om loven skal etableres. Les hele saken her ETI Sverige.

 

Tanken om at en kvinne skulle være styreleder for komiteen for forebygging av seksuell trakassering på fabrikkene var fjern for både den mannlige tidligere styrelederen og toppledelsen på fabrikken.

Eva Akter, en dedikert talsperson for likestilling, møtte stor motstand da hun ble valgt som den første kvinnelige styrelederen for komiteen for forebygging av seksuell trakassering (Sexual Harassment Complaint Committee, SHCC).

– I Bangladesh er det lovpålagt å ha en komité og klagemekanisme for forebygging av seksuell trakassering på fabrikkene. Likevel er denne komitéen sjeldent fungerende, enten fordi den ikke følger krav til sammensetting, at medlemmene ikke er demokratisk valgt eller at arbeiderne generelt ikke kjenner til den, sier seniorrådgiver Marthe Kielland Røssaak, som besøkte fabrikker og SHCC-medlemmer i Bangladesh i fjor sommer.

Arbeiderne, spesielt kvinnene, følte seg ikke trygge i arbeidsmiljøet på fabrikken, og som følge av det og en manglende arena for å dele og løse disse problemene, var det en turn-over blant arbeidere på 25-30% per år. Nå er den bare 7-8%.

Ønsket å skape et bedre arbeidsmiljø for kvinnene på fabrikken

Da en håpefull og optimistisk Eva Akter begynte i stillingen som markedsfører for fabrikken, ble hun tidlig konfrontert med latterliggjøring, trusler og utestengelse fra hennes mannlige kollegaer. Gjennom samtaler med de andre kvinnelige arbeiderne fikk hun høre om uakseptabel oppførsel og mishandling kvinnelige kolleger hadde erfart på fabrikken.

Dette tok Akter opp med fabrikkledelsen, og hun ble utpekt som medlem i fabrikkens SHCC. Dessverre ble hennes ønske og innsats for positiv innflytelse møtt med hindringer.

Arbeiderne, og spesielt kvinnelige ansatte, var ikke informert om at SHCC-komiteen eksisterte. Det var også stor gjennomtrekk av ansatte og mange som sluttet. Blant arbeiderne var det manglende kommunikasjon som gjorde det vanskelig å jobbe med holdningsendring.

I tillegg hadde komiteen lite tillit blant både mannlige og kvinnelige arbeidere.

Det ble tydelig at komitéen ikke var i stand til å innfri sitt formål for arbeidernes behov. Likevel var Eva Akter fast bestemt på at hun skulle klare å skape en positiv forandring for kvinnene i fabrikken, øke bevisstheten rundt likestilling på arbeidsplassen og gjøre komitéen tilgjengelig for arbeiderne.

Dialog med ledelsen skapte forandringer

ETI Bangladesh initierte derfor dialog med ledelsen med opplæring av hva det vil si å ha en kvinnelig styreleder og kvinnelige styremedlemmer. Gjennom møtene ble fokus rettet mot følgende nøkkelpunkter:

• Betydningen av en kvinnelig styreleder for å adressere og forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen
• Viktigheten av å oppdage og adresse kvinners perspektiver og erfaringer
• Fordelene ved en mangfoldig og inkluderende komité
• Virkningene en velfungerende SHCC kan ha for å styrke åpenhet og ansvarliggjøring på arbeidsplassen

«Nettverket var til veldig god hjelp for å tenke ut mulige tiltak som jeg kan gjenbruke på min arbeidsplass. Jeg presenterte også vårt arbeid, i håp om at noen som meg selv ville dra nytte av våre erfaringer.» Eva Akter, styreleder.

Gledelige resultater

Evalueringen fra ETI Bangladesh indikerer at kjennskapen til SHCC hos fabrikkarbeiderne økte fra 12% til 100%. Det samme gjorde viljen til å rapportere om seksuell trakassering.

I tillegg har komitéen håndtert og løst nærmere 100 klager mellom 2021 og 2022.

Under Eva Akter sitt lederskap lanserte komitéen en serie aktiviteter som blant annet gruppesamtaler med arbeidere og plakater over hele fabrikken som synliggjør komitéens arbeid. Komitéen tilbød også individuell rådgivning for arbeidere med behov for støtte.

Arbeidet og tiltakene har hatt en stor påvirkning for arbeiderne og arbeidsmiljøet på fabrikken. Arbeiderne, spesielt kvinnene, følte seg ikke trygge i arbeidsmiljøet på fabrikken, og som følge av det og en manglende arena for å dele og løse disse problemene, var det en turn-over blant arbeidere på 25-30% per år. Nå er den bare 7-8%.

Omfattende opplæring og veiledning

Akter gjennomførte omfattende opplæring i komitéens plikter og ansvarsområder fra ETI Bangladesh. Dette inkluderte opplæring om kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering, samt relevante lover og policyer. Opplæringen omfattet også prosessen fra mottak til håndtering av klager, utforming og gjennomføring av tiltak – samt hvordan føre dette i møtereferater for videre oppfølging.

Underveis ble det tilbudt støtte og veiledning fra ETI Bangladesh-teamet for å hjelpe Eva Akter med å oppfylle sine oppgaver og plikter som styreleder.

Med hjelp fra ETI, ble Akter med i en SHCC nettverksplattform hvor SHCC medlemmer fra forskjellige fabrikker kunne dele  erfaringer, læringspunkter og beste praksis.

– Nettverket var til veldig god hjelp for å tenke ut mulige tiltak som jeg kan gjenbruke på min arbeidsplass. Jeg presenterte også vårt arbeid, i håp om at noen som meg selv ville dra nytte av våre erfaringer, legger Eva Akter til.

 

 

 

I 25 år har Stormberg hatt bærekraft i sitt DNA. Stormberg ble det første tekstil–medlemmet i Etisk handel Norge i 2002. Hva har skjedd på bærekraftsfeltet siden den gang? Har arbeiderne i globale leverandørkjeder fått det bedre på disse årene?

 Vi møter gründeren av Stormberg, Steinar J. Olsen, som i år kan feire bedriftens første 25 år.  Olsens kongstanke var i 1998 å gjøre det enklere og billigere for folk flest å dra ut på tur. Med slagord som «Små turer er også store», erobret Stormberg et marked for det familievennlige friluftsliv.  

– Det var mange flinke merkevarer på markedet, men de hadde fokus på ekstrem–sport og prisene var deretter. Det var godt utstyr for å bestige Himalaya eller gå til Sydpolen, men verken jeg eller turfolk flest skulle dit. Det manglet noe for å gå en tur i fjæra eller en tur på heia. Vi ville snobbe ned og gjøre det enklere for vanlige folk og familier å komme seg ut på tur. Da måtte vi selge billigere turtøy, sier gründeren som var 27 år da han stiftet Stormberg en februardag for 25 år siden.  

Lave priser, men ikke for enhver pris 

– Turtøy og utstyr fra Stormberg skal selges til lave priser, – men ikke for enhver pris. Vi har et ansvar for at de som lager våre produkter ved fabrikker rundt om i verden har gode arbeidsforhold og en lønn de kan leve av, sier Olsen.  

Stormberg har som mål at arbeidere som jobber på fabrikker som produserer klær for oss, skal ha levelønn, men siden de ikke eier fabrikkene selv kan de ikke diktere lønnsnivået. 

– Gjennom årenes løp har Stormberg økt prisen vi betaler for produksjonen av varer. Rapportering fra fabrikkene vi handler med viser at de ligger godt over minstelønnsnivåene i landet. Det gjør at arbeiderne blant annet kan sette av penger til barnas skolegang, sier Stormberg-sjefen som har mottatt flere bærekraftspriser og inkluderingspriser både på Stormbergs vegne og som leder.  

 I fire år på rad ble Stormberg kåret til tekstilbransjens mest bærekraftige selskap, og Steinar J. OIsen har blant annet oppnådd en andreplass i kåringen av Nord Europas Responsible Leaders. (Se fakta-boks nederst). 

Lever av naturen 

Stormbergs visjon er «Turglede til alle». For å oppnå det må forbrukerne også ha en natur som er intakt. Stormberg har egne klimaregnskap tilbake til 2008 og klima-kompenserer sine utslipp med å plante 80.000 trær i Thor Heyerdahl Climate parks. 

– Ved føring av klimaregnskap over flere år, kan vi nå se at klimafotavtrykket vårt stadig reduseres. Vi jobber stadig mot en nullvisjon for vårt utslipp, og dette er et pågående og langsiktig arbeid. 

Leverandørkjeder for klær er omfattende, og analysen fra deres eget klimaregnskap viser at ca. 60 prosent av totalt utslipp foregår før det kommer til klesfabrikkene. Kanskje har du to, tre leverandører som jobber med spinning av ull, så har du to, tre som driver med farging og produksjon av ull, før plaggene settes sammen på fabrikkene. 

– Målingene har gitt oss god oversikt over utslipp og forbruk, men det er konkrete handlinger som utgjør en forskjell. Dette har ført til omstilling av egen bedrift og finansiering av en rekke prosjekter. Flere tiltak har blitt iverksatt for å redusere klimafotavtrykket. Logistikken er blitt optimalisert, vi benytter ikke fly til vareleveranser, og bruk av emballasje er minimalisert, sier Olsen. 

Flytransport gir 33 ganger mer utslipp per kilo klær transportert, enn det båttransport bruker. Derfor har Stormberg helt gått over til båt for å frakte varene sine. 

– Det aller viktigste er forbrukerne og deres bevissthet. Det gjelder både klimapåvirkning og etisk handel. Hver gang en forbruker kjøper et plagg så avgir de også en stemme. Kjøper de klær fra ultrafast-fashion, er det også en stemme til som undergraver bedrifter som tar bærekraft på alvor, sier Olsen.  

Første tekstilmedlem i Etisk handel Norge 

I 2002 leste Steinar J. Olsen en artikkel om Initiativ for etisk handel som Etisk handel Norge den gang het, hvor man kunne få bistand til å få oversikt og bedre forholdene i leverandørkjedene. 

– Det virket veldig spennende. Jeg tok kontakt og Stormberg ble det første medlemmet innen sport og tekstil i Etisk handel Norge. Den gang var det for de spesielt interesserte å jobbe med bærekraft og forbedringer av arbeidsforholdene i leverandørkjeden sin. Nå er mange norske virksomheter opptatt av dette.  

– Hva har Stormberg fått ut av medlemskapet? 

– Som medlem i Etisk handel Norge får vi tilgang til veldig god kompetanse og gode systemer for å klare å jobbe frem forbedringer i våre leverandørkjeder. Det handler om å bidra til en bedre arbeidshverdag for de mange som jobber på fabrikk-gulvet. Så får vi veldig god sparring fra vår rådgiver og får tilgang til kurs vi trenger for å bli bedre på etisk handel og aktsomhetsvurderinger. 

Deres rådgiver i Etisk handel Norge, Silje Eger, er fornøyd med at Stormberg har ambisiøse mål:

– Stormberg har vist over tid at de jobber systematisk med bærekraftig forretningspraksis og ansvarlighet. Vi setter pris på deres engasjement for aktsomhetsvurderinger og ser at det er godt forankret i kjernen av selskapet. Stormberg har både ambisiøse mål og god fremdrift i sitt arbeid. De har blant annet vist at god interessentdialog er avgjørende for godt arbeid med aktsomhetsvurderinger.

Gode relasjoner og tillitsforhold er nøkkelen til suksess 

Som over 70 prosent av Etisk handel Norges medlemmer har også Stormberg leverandørkjeder i Kina. Stormberg skal helst ikke ha mer enn 50 prosent av årsproduksjonen på en enkelt–fabrikk i Kina. Da kan fabrikken bli for sårbar om Stormberg av en eller annen grunn flytter produksjonen. Fra starten av har Stormberg hatt produksjon på fire fabrikker i Kina.  

– Fremdeles har vi to av dem igjen og det er i tillegg inngått samarbeid med en rekke nye fabrikker etter hvert som Stormberg har vokst. Det aller viktigste for å lykkes er gode relasjoner og tillitsforhold. Vi har avsluttet samarbeidet et par steder på 25 år. Det gikk to -tre år uten at de aktuelle fabrikkene innfridde våre krav, eller gjennomførte det vi ble enige om angående forbedring i arbeidsforholdene. 

– Hva har dere gjort for å bidra til å øke standarden i «deres» fabrikker? 

– Kina har hatt en rivende velstandsutvikling siden jeg begynte å reise til landet for å finne fabrikker vi kunne produsere klærne våre på 1990-tallet. De generelle arbeidsforholdene har blitt klart bedre. Da jeg startet mine reiser til Kina var det en helt annen standard enn vi finner i dag.

– Vi har inngått langsiktige avtaler med våre leverandører. Over tid har vi bygget oss opp et tillitsforhold, hvor det er enklere å kreve– og å få dokumentasjon. Vi jobber hele tiden for at arbeiderne som produserer våre klær skal ha best mulig arbeidsvilkår. Det at arbeiderne kommer tilbake til fabrikkene etter kinesisk nyttår, er et tegn på at arbeiderne trives og har det godt. Arbeiderne ser at vi bidrar til forbedringer, forteller Olsen.  

Intervjuer arbeidere i deres egne hjem 

Stormberg gjennomfører fabrikkinspeksjoner, arbeidsundersøkelser og intervjuer med arbeiderne. Intervjuene skjer delvis hjemme hos arbeiderne selv, slik at de kan føle seg trygg på at de kan snakke fritt uten at ledelsen fanger opp kritikken. 

– Da vi startet var det veldig få fabrikker som hadde lokale fagforeninger. Noen steder var det ledelsen som var fagforeningen. Etter hvert fikk vi økt bevisstheten omkring fagorganisering hos fabrikkledelsen slik at det ble etablert ordninger hvor arbeiderne kunne forholde seg kollektivt til ledelsen. Stormbergs Code of Conduct ble oversatt til kinesisk med avtale om at den skulle henges opp på oppslagstavler i fabrikkbygningene slik at arbeiderne kunne lese hva de hadde krav på når de jobber på en fabrikk som produserer for Stormberg, for eksempel i forhold til arbeidstid og overtid.  

Mindre korrupsjon, færre arbeidskonflikter 

Kinesiske Joseph Ng har produsert turtøy for Stormberg helt fra starten i 1998. Han har fulgt utviklingen på nært hold. I det kinesiske arbeidslivet står mangel på tillit mellom eier og medarbeidere sentralt. Joseph Ng har brukt mye tid på å jobbe tettere sammen med arbeiderne, og han tror også dette har gitt økt lønnsomhet. 

– Det er helt avgjørende for kinesiske virksomheter å tilpasse seg en ny måte å jobbe og å drive på. På generell basis er det i dag mindre korrupsjon, færre arbeidskonflikter og mer fokus på helheten, sier Joseph Ng, som eier og driver Best Asian Enterprises. 

Ledelsen og arbeidere på felles karaoke

Joseph Ng begynte å arrangere karaoke–kvelder hvor også ledelsen var til stede. Dette var veldig fremmed for kineserne, men skapte bedre samarbeidsklima. Arbeiderne klaget over maten i kantina, men det skjønte ledelsen lite av. De så på arbeiderne som kresne. Den maten ledelsen fikk servert var imidlertid en helt annen enn arbeiderne i kantina fikk. Joseph tok ledelsen med til kantina for å smake på arbeidernes mat. Den smakte så dårlig at menyen ble forandret over natta. 

 

Lønner bærekraft seg? 

Tusen-kroners spørsmålet for en bedrift er om det lønner seg å drive mest mulig etisk og bærekraftig. Steinar J. Olsen er ikke i tvil:  

– Det har lønt seg å satse på etisk handel og bærekraft. Vi hadde hatt lavere innkjøpspris for mange produkter om vi ikke hadde tenkt bærekraft, men vi har til gjengjeld fått stabile leveranser og god kvalitet som mer enn veier opp for litt lavere innkjøpspris. Vi har klart oss godt, og vokst fra 4 til 200 medarbeidere. Vi har hatt enkelt-tiltak som ikke har vært lønnsomme, men som likevel har vært det rette å gjøre.  

– Hva mener du er det mest utfordrende i jobben med etisk handel?  

– Etisk handel dreier seg om små steg i riktig retning og kontinuerlige forbedringer. Det kan være utfordrende med mange underleverandører. Det er utfordrende å få den fulle og hele oversikt. Vi prøver å identifisere hvor den største risikoen er i hele leverandørkjeden, og jobber spesielt med dette.  

Ønsker åpenhetsloven velkommen 

– Innen 30.juni skal for første gang nærmere ni tusen virksomheter redegjøre for sine aktsomhetsvurderinger i forbindelse med åpenhetslovens krav. Hvordan ser Stormberg på det?

– Vi heier på åpenhetsloven, sier Steinar J. Olsen som selv satt i Etikkinformasjonsutvalget som skrev grunnlaget for loven. Åpenhet er en utrolig viktig driver til forbedringer. På fabrikkene der vi produserer, vet de at det kan bli besøk når som helst og det blir derfor økt fokus på forbedringer. Eksterne inspeksjonsrapporter ligger ute 10 år bakover i tid.  

– Hva gjør dere for å innfri åpenhetslovens krav? 

– Vi har jobbet med aktsomhetsvurderinger i mange år, og er derfor godt forberedt. Som første sports- og tekstilmerkevare i Norge offentliggjorde vi navnene på fabrikkene som produserer våre varer i 2005. Vi ønsker å bidra til åpenhet på et område som tidligere har vært lukket for norske forbrukere. Vi krever også at internasjonalt anerkjente faglige og menneskelige rettigheter blir overholdt på alle fabrikker som produserer for Stormberg og vi krever fullt innsyn, sier Olsen.  

– Stormberg har mange engasjerte og forbrukere. Jo flere som spør norske bedrifter om arbeidsforhold og menneskerettigheter, jo bedre er det, for spørsmål fra kunder om etisk handel fører til økt bevissthet hos bedriftene, sier Steinar J. Olsen.

Steinar Olsens tips til å jobbe med åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger: 

• Ikke la deg overvelde av at det er for vanskelig eller umulig
• Det er fullt mulig å gjennomføre forbedringer i egne leverandørkjeder 

• Det krever systematikk og at man bryr seg 
• Finn ut hvor det er kan være størst risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, og hvilke områder der det er størst rom for forbedringer
• Vær fornøyd med at det blir forbedringer. Vær fornøyd med at du ser at det går i riktig retning og at fabrikk–arbeidere i lav–kostnadsland får det stadig bedre 
• Dette kan også være ulike områder den enkelte virksomhet er spesielt opptatt av. I Stormberg har vi for eksempel et spesielt engasjement for dyrevelferd. Vi har derfor egne retningslinjer knyttet til dyreetikk og krever blant annet at all dun skal være plukket fra døde fugler som er avlivet i forbindelse med matforråd
• Få hjelp fra sertifiseringsordninger på områder hvor du anser risikoen for stor

 

Fakta om Stormberg:  

• Etablert i 1998 av gründer og eier Steinar J. Olsen 
• ca. 200 medarbeidere 
• Nordmenn har kåret Stormberg til tekstilbransjens mest bærekraftige selskap i 2018, 2019, 2020, 2021 og 2022 (Sustainable Brand Index Norge) 

• Stormberg mottok i 2018 Dyrevernalliansens dyreverndiplom for ekstraordinær innsats for dyrene 
• I 2007 ble Stormberg Europas første sports- og tekstilmerkevare som innførte pant på brukte turklær 
• Stormberg var den første sports- og tekstilgrossisten som ble tatt opp i Initiativ for Etisk Handel i 2002