Vår partner, The Swedish Textile Initiative for Climate Action (STICA) inviterer til en webinarserie for våre medlemmer innenfor tekstil- og klesindustrien.
«Kickstarting Climate Action» er en webinarserie produsert av STICA, som er egnet for alle våre medlemmer som er innen tekstil- og klesindustrien. Den består av totalt fire webinarer og disse vil foregå mellom kl.13.30 – 16.00 på følgende datoer: 7.3, 14.3, 21.3, 28.3.
Gjennom webinarserien vil dere blant annet få økt forståelse til måling og rapportering i Scope 1, 2 og 3, lære om standarder og metoder som kan brukes til rapportering og måling av klimagassutslipp og bli oppdatert om klimautviklingen i tekstil- og klesindustrien.
Dette er en webinarserie som vil være interessant og nyttig for flere av våre medlemmer, og vi anbefaler dere sterkt å registrere seg i god tid.
This weekend marked the end of the 16 Days of Activism Against Gender Based Violence. The campaign lasts from 25 November – 10 December and aims to raise awareness around the elimination of all forms of gender based violence (GBV).
This weekend marked the end of the 16 Days In the Bangladesh RMG sector, where around 60% of the workforce is female, this campaign is of importance. Like previous years, ETI Bangladesh took several initiatives to celebrate the campaign. This year we also collaborated with IndustriAll Bangladesh Council (IBC) and supported the women committee of the IBC in planning and implementing activities marking the campaign.
197 from 103 garment factories in Bangladesh participated and shared their experiences
ETI’s activities in this regard started with organizing a webinar on the UN 16 days of activism. As preparation of the celebration, ETI Bangladesh organized a joint consultation webinar in partnership with Fair Wear Foundation, for factories in the RMG sector. In the webinar, participants discussed the importance of the campaign and potential activities. 197 from 103 garment factories in Bangladesh participated and shared their experiences. The participants expressed their commitments towards celebrating the campaign in their respective factories.
This campaign reached more than 75.000 workers
ETI Bangladesh contributed with sharing information and communication materials with factories and federations along with providing technical and advisory support to factories in running the campaign. ETI shared their existing audio songs and video clips on GBV and gender sensitivity with factories, brands and federations. ETI also developed a brand new poster for the factories for the occasion. The poster was developed jointly by ETI Bangladesh, Fair Wear Foundation, Mondiaal FNV and the IBC. The objective of the poster printing was to raise awareness among factory workers and other employees with positive thoughts on gender equality at the factory level. The posters were distributed to 43 factories for hanging on different major place in the factory level. ETI Bangladesh also distributed the poster with IBC’s 15 women federations and brands like INDITEX and PRIMARK. This awareness campaign reached more than 75.000 workers in those factories.
ETI Bangladesh, jointly with Mondiaal FNV, organized a workshop on UN 16 days of activism against Gender Based Violence with the women committee of the IBC. 15 representatives from the forum attended this meeting and exchanged opinions. The workshop decided on doing specific activities with support from ETI. The two major such activities that have been implemented successfully are –
Press conference: In the press conference, IBC women leaders made several demands including ratification of ILO C-90, ending all forms of GBV in workplace, establishing daycare centers and breastfeeding corners in all factories etc.
Mobile rally on trucks aiming at mass awareness on GBV. The rally displayed ETI posters along with other relevant banners and festoons, played awareness raising songs and delivered awareness raising speeches on the streets and at factory gates.
På Fretex Alnabrus sorteringsanlegg kommer det inn 20-30 tonn med klær hver dag fra Fretex-boksene som er plassert rundt Stor-Oslo. Overproduksjon av tøy er et stort miljøproblem, og til tross for at secondhand er «in» kjøper vi i gjennomsnitt mindre enn ett plagg i året brukt, ifølge forskning fra SIFO/Oslo Met.
– Klesindustrien står for rundt 8 % av verdens klimagassutslipp. I tillegg er bransjen en versting når det gjelder bruk av kjemikalier, både sprøytemidler brukt i bomullsproduksjonen, kjemikalier i produksjonen og fargestoffer. På toppen kommer energien som brukes til å transportere, vaske og tørke klærne.
Hver nordmann har 359 klesplagg i skapet
Vi har et høyt klesforbruk i Norge. I gjennomsnitt har hver nordmann 359 plagg i skapet, viser tidligere studier fra Forbruksinstituttet SIFO. Vi kjøper 23,5 nye plagg i året i snitt. Ikke overraskende er det sokker vi kjøper mest av, etterfulgt av undertøy og gensere. Mange klær, også nye, ender opp i Fretex sorteringsanlegg på Alnabru.
Mange klær med prislappen på
På Alnabru møter vi Arnt-Willy Hjelle, leder for Bærekraft og innovasjon Fretex og Direktør for Fretex Miljø, Kristin Hareide som viser oss rundt på sorteringsanlegget.
– Daglig sendes det klær ut til 17 av våre Fretex-butikker på Østlandet for å mette etterspørselen, forteller leder for Bærekraft og innovasjon i Fretex Arnt-Willy Hjelle.
– Mange klær kommer til oss med prislappen på. Dette er et tegn på overflod og at det produseres altfor mye klær, sier Hjelle.
Sorteringsbåndet er hjertet i klesmottaket. Her kommer det inn 20-30 brukte klesplagg hver dag. – Sortering er et fag som krever spesialkompetanse, forteller direktør for Fretex Miljø Kristin Hareide.
Sortering som spesialkompetanse
Ved samlebåndet inne i lokalet sitter flittige arbeidere med et trent øye og sorterer ut hvilke klær som skal til Fretex-butikker rundt omkring i landet, hvilke plagg som skal eksporteres til utlandet for gjenbruk og hva som kan gjenvinnes, ved å gjenoppstå som for eksempel mopper, matter, lommebøker eller handlenett. I denne filmen kan du se hvordan sortering av klær på samlebåndet foregår.
– Sortering er et fag som krever spesialkompetanse, forteller direktør for Fretex Miljø Kristin Hareide.
Hver og en av oss kaster rundt åtte kilo klær i restavfallet hvert år, og gir tre kilo til Fretex. På sorteringsbåndet sorteres klær til det norske markedet og klær som skal sendes videre til andre sorteringsanlegg i Europa.
– Målet til Fretex er mest mulig kortreist gjenbruk, så på sorteringsanleggene er det mye kunnskap om hva de ulike kundene ønsker og hva som har gjenbruksverdi. På disse anleggene blir også piratkopier tatt ut av sirkulasjon, forteller hun.
– I Fretexbutikkene og i nettbutikken skal kundenes ønsker og behov tilfredsstilles. Kundene er opptatt av å finne unike varer, gjøre noe bra for miljøet, støtte Frelsesarmeens sosiale arbeid og få mye for pengene, sier Hareide.
Fretex vil selge mest mulig i Norge, men de norske kundene er selektive, og rundt 90% av klærne eksporteres videre til sorteringsanlegg blant annet i Polen, hvor ny sortering gjentas ved samlebåndet der før de selges i butikk.
Hver og en av oss kjøper så mye som mellom 13 og 16 kilo nye klær hvert år, og noe av grunnen til at vi stadig jakter etter noe nytt kan være at prisene på klær er mer enn halvert siden 1995. Hvert femte av våre nye plagg blir sjelden eller aldri brukt.
Fremdeles kjøper få brukte klær
Selv om mange har fått øynene opp for gjenbruk, er det fortsatt slik at nordmenn i snitt kjøper 23 nye plagg i året, og under ett brukt plagg. I gjennomsnitt er det mindre enn ett plagg i året som kjøpes brukt, og legger vi til arv blir tallet 1,3 plagg i året. Å kjøpe brukt er med andre ord ikke vanlig, viser forbrukerundersøkelsen fra SIFO. Størst interesse for brukte klær fant forskerne blant de unge kvinnene mellom 18 og 29 år. Men denne gruppen kjøper også mange nye klær.
– Hver og en av oss kjøper så mye som mellom 13 og 16 kilo nye klær hvert år, og noe av grunnen til at vi stadig jakter etter noe nytt kan være at prisene på klær er mer enn halvert siden 1995. Hvert femte av våre nye plagg blir sjelden eller aldri brukt, sier Hjelle.
Til tross for at Fretex tjener penger på at forbrukere kjøper nye klær som brukes en kort periode før Fretex videreselger dem, mener de at vi må kjøpe mindre klær generelt. Fretex har i sin miljøpolicy at de skal påvirke publikum og virksomheter til mer miljøvennlig atferd gjennom økt gjenbruk.
– Hver enkelt av oss kaster hele 7,5 kilo klær og tekstiler i restavfallet hvert år – materialer som enten kunne vært gjenbrukt eller gjenvunnet. Visste du at det går med hele 1400 liter vann for å lage én t-skjorte? Spør Hareide.
– Klesindustrien står for rundt 8 % av verdens klimagassutslipp. I tillegg er bransjen en versting når det gjelder bruk av kjemikalier, både sprøytemidler brukt i bomullsproduksjonen, kjemikalier i produksjonen og fargestoffer. På toppen kommer energien som brukes til å transportere, vaske og tørke klærne, sier Hareide.
Fretex er Norges største arbeids – og inkluderingsbedrift. 1758 mennesker fikk jobb og utdanning gjennom Fretex i 2021, sier Direktør for Fretex Miljø, Kristin Hareide.
Fakta-tall om Fretex (tall fra 2021):
57 546 tonn CO2 ble spart gjennom gjenbruk i Fretex-systemet i 2021.
For hvert plagg som gjenbrukes spares ca. 2.7 tonn CO2 forutsatt at det erstatter et nytt plagg.
Fretex mottok totalt 15 400 tonn klær i 2021. Av disse var 233 tonn overskuddsklær som kommer rett fra andre butikker og ikke ble solgt ut.
Hver og en av oss kaster rundt åtte kilo klær i restavfallet hvert år, og gir tre kilo til Fretex.
Fretex er Norges største arbeids – og inkluderingsbedrift. 1758 mennesker fikk jobb og utdanning gjennom Fretex i 2021.
Fretex har 40 secondhand-butikker fra Kirkenes i Nord til Mandal i Sør, deriblant en nettbutikk.
72 prosent av klærne som leveres til Fretex går til gjenbruk, 19 prosent til materialgjenvinning (nye produkter), 7 prosent til energigjenvinning. Dette er produkter som er så ødelagt at de ikke kan selges.
Ti prosent av bruktomsetningen går til Frelsesarmeens øvrige sosiale arbeid. Dette utgjør opptil 30 millioner kroner årlig.
Fretex har vært medlem i Etisk handel Norge siden 2017.
