For å holde klimarisikoen på lavest mulig nivå er det helt avgjørende at verden klarer 1.5 graders-målet, sier seniorrådgiver i Etisk handel Norge, Silje Eger. Etisk handel Norge skal i år kartlegge våre medlemmers rapportering på klimagassutslipp.
– Det er både forretningsmessig kritisk og helt avgjørende for oss alle at vi er innenfor 1,5 graders målet som Paris-avtalen har satt. Etisk handel Norge vil i denne strategiperioden derfor jobbe med å sette medlemmene i stand til å redusere klimagassutslipp i egne leverandørkjeder. Tema som mer energieffektiv produksjon, kutt i klimagassutslipp knyttet til emballasje og transport, samt utslipp av kjemikalier og vannforvaltning vil være sentrale tema, sier Silje Eger i klimateamet til Etisk handel Norge.
Utslippene er størst i leverandørkjeden
Fra i år vil altså Etisk handel Norge kartlegge hvordan medlemmenes rapporterer på klimagassutslipp. Det er ikke så enkelt å ha oversikt over klimagassutslippene nedover i leverandørkjeden.
– Man kan ofte lese at bedrifter har fokus på egne utslipp, såkalt Scope-1, utslipp. Det er vel og bra, men det er i leverandørkjeden i Scope 2 og Scope 3 de store utslippene befinner seg. Samtidig påvirkes leverandørkjeden allerede av klimaendringene, og gir seg utslag i sviktende råvaretilgang, økte avgifter knyttet til utslipp og mer sårbar natur, sier Silje Eger.
Hva er Scope 1,2 og 3?
For å få oversikt over klimautslippene deles klimagassutslippene inn i Scope 1, 2 og 3. Dette er den internasjonale standarden for inndeling som brukes når klimaregnskap føres.
- Scope 1: Direkte utslipp fra en bedrift som avfall, oppvarming, prosessutslipp fra egne fabrikker mm.
- Scope 2: Indirekte utslipp fra energiforsyning som strøm og fjernvarme.
- Scope 3: Indirekte utslipp knyttet til kjøp av andre varer og tjenester, transport med fly og bil, ansattes reiser til/fra jobb, avfallsbehandling og investeringer, forbruk av ulike råstoff etc
Hva er klimarisiko?
– Klimarisiko er risiko for skader eller økonomiske tap for virksomheten som følge av klimaendringene. Begrepet beskriver usikkerheten som klimaendringene skaper, og hvilken betydning denne usikkerheten kan få for økonomien, sier Silje Eger.
– Vi står overfor klimarisiko fordi vi ikke fullt ut kjenner de ulike konsekvensene av endringene knyttet til både klimaendringene i seg selv og reguleringene og politikken som er igangsatt og vil igangsettes for å imøtekomme klimaendringene, forklarer Eger.
Ved økte temperaturer så øker også vannstanden. Bangladesh er et land som er utsatt for både ekstrem varme og oversvømmelser. Samtidig er mange av verdens tekstilfabrikker plassert her. Klimaendringene kan sende millioner ut på flukt i løpet av noen tiår. Fabrikker må muligens flyttes, og en flyktningstrøm som også kan nå Norge, må tas hånd om. I følger IPCC kan verdens samlede BNP blir redusert med opp til 2% i 2050.
Hvordan komme i gang med å kartlegge klimarisiko?
– Hvordan skal en bedrift komme i gang med kartlegging av sin egen klimarisiko?
– Start med en skrivebordsøvelse, sier Silje Eger, og begynn gjerne med disse vesentlige spørsmålene:
- Hvordan kan fysiske klimaendringer endre leverandørbildet ditt?
- På hvilken måte kan produktene dine bli utkonkurrert?
- Vil kreditorer endre lånebetingelsene dine?
- Hvordan skal vår virksomhet skape verdier i 2030? og i 2050?
- Hvordan skaper vår virksomhet verdier dersom verden klarer 1,5 graders målet?
- Hvordan skal vi skape verdier om verden ikke når 1,5 gradersmålet?
Videre er det lurt å dele inn risikoen på følgende måte:
- Fysisk (akutt og kronisk)
- Overgang: (kort og lang sikt, konsekvens)
- Ansvar: kan dere bli holdt ansvarlig?
- Mulighetsrommet!
Hvilken innflytelse kan din virksomhet ha på risikoen- og hvilken potensiell innvirkning på virksomheten kan klimarisikoen ha?
- Kan du forhindre skade?
- Hva kan du gjøre for å redusere risiko?
- Hva er sannsynlighet og konsekvens for den risikoen din virksomhet står overfor?
Klimarisiko kan deles inn i tre deler:
Fysisk risiko:
- Temperaturøkning
- Ekstremvær
- Økte havnivåer
- Globale klimaendringer
Overgangs-risiko:
- Klimapolitikk
- Skatt
- Avgift
- Lovreguleringer (eks sugerør)
- Klimarelatert teknologiutvikling
Ansvarsrisiko:
- Forsikringskostnader etter naturkatastrofer
- Ansvar for tap av livsgrunnlag grunnet mangelfull omstilling
- Søksmål rettet mot selskap eller stater som har bidratt til klimaskade.
- Hvordan kommunisere mål og prioritering?
Oppsummert er anbefalingene fra Etisk handel Norge:
- Definer hva klimarisiko er for dere og hvorfor det er viktig for din virksomhet
- Integrer klimarisiko i andre risikogjennomganger fremover
- Lag en tverrfaglig gruppe på tvers av organisasjonen og sørg for at 1 person har ansvaret
- Bruk etablert rammeverk – klimarisiko bør på sikt integreres i etablerte prosesser
Trenger du hjelp til å komme i gang med din virksomhets klimarisiko?
Ta kontakt med margrete@etiskhandel.no
Les mer om klimarisiko her;
NOU Klimarisiko og norsk økonomi.
Finans Norge: Klimarisikorapportering – En veiledning…
