«Uten systematikk og sammenheng i bærekraftarbeidet er det vanskelig å sikre at bedriften lever opp til standarden, og resultatet kan bli «bærekraftvasking», konkluderer Furustøl i dagens DN.
Debatten begynte med en kronikk fra Kalle Moene, Profitabel bærekraft, der han skriver at «FNs bærekraftsmål utvannes når næringslivet bruker dem som fasade for egen vinning.»
Ole Erik Almlid, fungerende administrerende direktør i NHO, fulgte opp med innlegget Næringslivet er en del av løsningen, et innlegg Furustøl kommenterer direkte i dagens avis.
– Moene har dessverre delvis rett i at deler av næringslivet bruker bærekraftsmålene som sminke istedenfor å se på hele sin forretningspraksis med et selvkritisk blikk, sier Heidi Furustøl, men understreker samtidig at næringslivet helt klart er en del av løsningen skal vi nå målene innen 2030.
– Siden 1990 har verdens ekstremt fattige blitt halvert på grunn av økt globalisering og verdiskapning. For å nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, er økonomisk vekst helt avgjørende. Men veksten må være, som det står i bærekraftsmålene, basert på anstendig arbeid: gode arbeidsforhold og fravær av korrupsjon, slave-og barnearbeid. Næringslivet er selvsagt en del av løsningen og partnerskap er avgjørende for å lykkes.
Menneskerettigheter = bærekraft
Furustøl avslutter kronikken med en klar oppfordring:
«Debatten om «bærekraftvasking» i DN tar ikke opp det åpenbare. Hvis bare næringslivet og offentlig sektor respekterer miljø og menneskerettigheter i sin forretningspraksis, slik det er formulert i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, vil dette enkelttiltaket i seg selv ha en enorm positiv effekt og gjøre bærekraftvaskingen helt unødvendig».
