Frivillighet er ikke nok, mener Etikkinformasjonsutvalget – en mening som har bred oppslutning, også i næringslivet. 100 engasjerte deltakere fra næringsliv og sivilsamfunn var til stedet på frokostmøte i regi av Etisk handel Norge og Virke, hvor lovforslaget ble presentert og diskutert.
Det har vært liten motstand mot lovforslaget fra næringslivet, forklarte Camilla Skjelsbæk Gramstad, bærekraftsansvarlig i Virke, som har forhørt seg med over 40 virksomheter. Dette ble også bekreftet av Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International, som meddelte at kun 14% av virksomhetene i Amnesty sin siste næringslivsundersøkelse var negative til en slik lov.
Loven har et dobbelt formål, forklarte Ola Mestad, leder for Ettikkinformasjonsutvalget. For det første skal loven gi forbrukere, fagforeninger, organisasjoner og andre rett til informasjon om virksomheters påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold. For det andre skal kravene til kunnskap, informasjon og aktsomhetsvurdering bidra til å fremme grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i virksomheter og leverandørkjeder, både i Norge og utlandet.
Kombinert med veiledning vil loven kunne ha betydelig innvirkning på virksomheters samfunnsansvar ved å styrke det UNGP omtaler som en «smart mix» – et samspillet mellom mellom frivillige og lovpålagte virkemidler, både nasjonalt og internasjonalt.
Daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl, omtalte lovforslaget som et «kinderegg», ettersom det både omfatter informasjonsplikt, aktsomhetsvurderinger og moderne slaveri (tvangsarbeid og slaveriliknende arbeid). Det at én lov omfatter et bredt saksfelt er fordelaktig, mener Ola Mestad, som forklarer at erfaringer fra tilsvarende lover i andre land har bidratt betydelig i utformingen av lovforslaget.
Se hele lovforslaget her.
Statsråden har lovet høring, og deretter blir det lovproposisjon, som i beste fall kan vedtas sommeren 2020.
Etisk handle Norge kommer til å invitere sine medlemmer til egne høringsmøter om lovforslaget.