Etisk handel-konferansen 2022 var fylt til siste ledige sete i lokalene på Mesh ved Youngstorget i Oslo. Det er liten tvil om at det ikke bare er klima- og miljø som står på bærekrafts-ordenen, men at også sosiale forhold og menneskerettigheter blir en stadig viktigere del av bærekraftsarbeidet i norske bedrifter og kommuner.
– Det er veldig inspirerende at det er så stor interesse for etisk handel og at vi aldri har vært så mange medlemmer som nå, med over 180 medlemmer og vi når trolig 200 før sommeren, sa Heidi Furustøl daglig leder i sitt åpningsinnlegg. Spesielt gledelig er det å se så mange mennesker samlet fysisk igjen. Vi var litt spent om vi klarte å fylle opp lokalet i og med at arrangementet kun var fysisk og ikke ble streamet. Men det virker som folk vil se hverandre igjen, etter to år på teams, sa Furustøl.
Her følger noen korte glimt fra en del av foredragene:
Finanssektoren med nøkkelrolle i det grønne skifte
Thina Margrethe Saltvedt som jobber som Sjefanalytiker i avdelingen for Bærekraftig Finans i Nordea, og leder den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen for klimavennlige investeringer fortalte om hvordan finanssektoren må underbygge Norges og verdens målsetting om å nå 1.5-graders målet i Parisavtalen og bærekraftsmålene. Finanssektoren har en nøkkelrolle i å drive verden i en riktig retning ved å gi lån til grønne prosjekter og stoppe finansiering og investering i prosjekter som ikke tar hensyn til klima og menneskerettigheter.
Orkla styrer mot 1.5-graders målet
Orkla er ett av få selskaper i Norge som i dag har en klar kurs mot 1,5 graders målet. Men veien fram er fortsatt lang. Johann Kjuus, leder for bærekraft i Orkla Foods, oppfordret bedrifter til å sette seg tydelige mål en kan styre etter.
– Orkla skal ha redusert klimaavtrykket sitt med 50% innen 2030 og vi skal redusere matsvinnet i vår egen virksomhet med 75% på samme tid.
Forbrukertilsynet vil ha dialog med bedrifter om åpenhetsloven
Bente Øverli leder av tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet, fortalte hvordan tilsynet nå rigger seg for å føre tilsyn med den nye åpenhetsloven som trer i kraft 1. juli, og hva de vil kunne svare på og se etter når de skal sjekke at bedrifter følger loven.
– Bedriftene må nå komme i gang med de lovpålagte aktsomhetsvurderingene. Aktsomhetsvurderingene må utføres internt i virksomheten, i alle ledd av virksomhetens leverandørkjeder, og overfor andre forretningsforbindelser
– Virksomheten må få oversikt og kartlegge sine leverandørkjeder og forretningsforbindelser, sa Øverli.
– Det er ikke noe mål å sanksjonere raskest mulig. Vår hovedarbeidsmetode er dialog og veiledning, det gjelder også for åpenhetsloven. Det er likevel viktig å understreke at Forbrukertilsynet vil slå ned på omfattende og åpenbare brudd på lovens bestemmelser, sa Bente Øverli.
Quizrr – opplæringsprogram for arbeidsinvolvering på fabrikkene
Sofie Nordstrom er en av grunnleggerne av Quizrr, som er en uavhengig digital læringsplattform med fokus på bærekraft og målbarhet, ga en innføring i hvordan Quizrr jobber med selskaper og organisasjoner for å påvirke sosiale forhold i virksomhetene selv og deres forretningsforbindelser. Quizrr brukes særlig på fabrikkene i tekstilindustriene for å lære opp arbeidere i sine rettigheter, på en enklest mulig måte.
Menneskerettigheter nedprioriteres av innkjøpere
Dag Strømsnes er Divisjonsdirektør i divisjon for offentlige anskaffelser, DFØ. Han har det overordnede ansvaret for offentlige anskaffelser i Norge. Det offentlige handler for 600 milliarder kroner årlig.
– Klima og miljø er et høyt prioritert kompetanseområde, sa Strømnes, men kun 10% svarer at ivaretakelse av menneskerettigheter er et prioritert område blant innkjøpere ifølge tall fra fra den helt ferske Modenhetsundersøkelsen som DFØ utfører annet hvert år. Det kan forklares av at det er en ny tematikk å ta hensyn til og innkjøpere har det travelt å ta hensyn til mange områder. At miljø prioriteres, kan bero på den store politisk oppmerksomheten på dette tema, sa Strømsnes.
Alt for Kina
Kristian Bjune Sveen, trener for det kinesiske langrennslandslaget fram til OL i Beijing, er den nordmannen som har bodd lengst i Xinjiang-provinsen. Han ga tips om hvordan norsk næringsliv kan knekke kulturelle koder og skape tillit til kinesiske forretningspartnere. Tillit blir bygd under måltidene og ikke på møtene.
Kommunikasjonssjef i Stormberg Ida Kristine Moe fulgte opp Bjune Sveens innlegg og la nettopp vekt på tillit som helt avgjørende med forretningsforbindelsene i Kina.
– Langvarige kontrakter og besøk på fabrikkene er helt avgjørende. Vi ser blant annet etter om arbeidere har en god tone seg imellom og at det ser ut som de trives på jobben. Så ser vi selvsagt etter at riktig verneutstyr også er på plass. Det er først når fabrikk-ledelsen tør å si nei til oss, og forklarer at de ikke kan lage det vi etterspør, at vi føler vi har oppnådd den tilliten vi trenger for å jobbe sammen, sa Ida Kristine Moe.
Etisk handel Norge-prisen:
Hvem vant etisk handel-prisen 2022? Det kan du lese mer om her.
