Det er global enighet om at vann er en knapp ressurs hvor næringslivet er del av utfordringen og løsningen.Men hvordan kan vannforvaltning i leverandørkjeden påvirke din bedrifts risiko for å bidra til brudd på menneskerettighetene? Hvordan integrere vannproblematikk i virksomhetens risikohåndtering? Og hvordan jobbe for bærekraftig vannforvaltning i leverandørkjeden?
Ledende ekspertise
For å få svar på dette, har IEH hentet inn ekspertise fra Stockholm International Water Institute (SIWI) og Sweden Textile Water Initiative (STWI) som vil dele funn fra et treårig forskningsprosjekt på bærekraftig tekstilproduksjon i India, og hvordan disse kan overføres til andre vannintensive industrier. På «IEH: Miljøforum: Vannforvaltning i leverandørkjeden» presenteres også verdens første veileder som kombinerer håndtering av menneskerettigheter og integrert ressursforvaltning av vann: Manual on a human rights-based approach to Integrated Water Management (IWRM).
I tillegg forteller IEH-medlemmet IKEA, om hvordan de jobber med vannforvaltning i sine leverandørkjeder.
Kartlegging
Miljø er et strategisk satsningsområde for Initiativ for etisk handel (IEH) i vår 2020 strategi. I 2016 gjennomførte vi derfor en kartlegging blant våre medlemmer på hvilke miljøområder de mener å ha størst risiko med hensyn til potensiell eller faktisk negativ påvirkning i egen leverandørkjede. Vannforurensing var det området som ble trukket frem av flest medlemmer. Kartleggingen viser at de erkjenner sitt tydelige ansvar av sentrale miljøproblemer for å nå FNs bærekraftsmål, og samtidig at de må jobbe med miljøutfordringer i egen leverandørkjede.
Må erkjenne ansvar
Store deler av norske virksomheters miljøpåvirkning skjer i leverandørkjeden, hvor arbeidere og lokalsamfunn rammes. Blant annet bidrar Norsk forbruk til klimagassutslipp i andre land. Lokalsamfunn verden over trues av forurensing, mangel på rent vann, avskoging, utarming av jord og ekstremvær som følge av klimaendringer. Vi ser økende konflikter om knapphet på naturressurser, også knyttet til uforsvarlige miljøforhold i leverandørkjeden. Men man ser også mange eksempler på miljøtiltak med klare økonomiske gevinster. For at norske virksomheters skal kunne være en del av det globale grønne skiftet, må miljøpåvirkning i leverandørkjeden være del av virksomhetenes arbeid.
I følge Hovedorganisasjonen Virkes rapport «Handel og Miljø 2016/2017», mener 80 % av norske arbeidsgivere at næringslivet selv har et ansvar for å legge om til mer miljøvennlig praksis. Samtidig sier 86 % av de samme arbeidsgiverne av deres virksomhet ikke utgjør noen belastning på miljøet. I en verden hvor svært mye av verdens produksjon foregår i typiske lavkostland kan dette virke som et feil selvbilde. Mangelfull erkjennelse av ansvar vil selvsagt være et uheldig hinder for å nå FNs bærekraftsmål.
Vann – den største utfordringen
Kartleggingen IEH har gjort blant våre medlemmer, viser at bedriftene mener det er vannforurensing som er den største utfordringen, både i selve produksjonsanlegget, på produksjonsstedet og i avfallshåndtering. Deretter beskrives farlige kjemikalier og materialer knyttet opp mot helseskade og i forbindelse med avfallshåndtering som den nest største risikoen.
Over 80 % av alt avløpsvann i verden er ubehandlet når det slippes ut i miljøet. Næringslivet står for store deler av dette. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), er tydelig på næringslivets ansvar for å «vite og vise» at de respekterer menneskerettighetene, også i leverandørkjeden.
I den årlige rapporteringen til IEH beskriver bedriftene hvilke forbedringstiltak på miljø som ble gjort i 2016. I tillegg rapporter 69 % av bedriftene at de jobber med produktdesign og råvarer for å forbedre forholdene i leverandørkjeden. Bedriftenes tiltak på miljø samsvarer med andre ord ikke helt med hva de selv mener er den største utfordringen.
Mangel på kunnskap og kompetanse
Det kan være flere årsaker til at forstått risiko og forbedringstiltak ikke samsvarer. Miljøkartleggingen på bedriftene viser at de mangler kunnskap og kompetanse for å jobbe grundig med miljøutfordringer i sin leverandørkjede. Samtidig viser 81 % av de samme bedriftene at de synes det er vanskelig å finne informasjon om miljøtiltak. Bedriftene som har rapportert til IEH mener næringslivet har et tydelig ansvar, og miljøkartleggingen de tok del i viser at de har behov for en miljøplattform for erfarings- og ressursutvikling.
Forbrukere velger vekk av miljøhensyn
Også andelen forbrukere som velger vekk en vare ut fra miljøhensyn er økende, ifølge undersøkelsen «Status etisk handel – forbrukere», som IEH har gjort i samarbeid med Innsikteriet. I 2011 svarte 20 % at de hadde latt være å kjøpe et produkt av hensyn til miljøet, i 2013 var tallet sunket litt til 18%, mens i 2017 tok 34% dette valget Forbrukerne har også et sterkt ønske om veiledning og støtte til å ta etiske valg i hverdagen. De ønsker informasjons i kjøpssituasjonen og tydelig merking av varer innenfor miljøområdet. Det er spesielt forurensing som uroer forbrukerne.
Det samsvarer med at FN peker på at kostandene ved forvaltning av avløpsvann som en faktor for å ivareta miljøhensyn, overgås av de positive effektene man får på miljø, helse og økonomisk utvikling. Samtidig som det gir nye forretningsmuligheter og skaper flere «grønne» jobber.
