Jakten på svindel i leverandørkjedene - Etisk Handel

I siste nummer av Aftenposten Innsikt bruker magasinet elleve sider på artikkelen «Matjuks og bomullssvindel», som handler om hvordan firmaet Oritain driver avansert råvaresporing for å avsløre juks i leverandørkjedene.

Det er The Guardian som opprinnelig har skrevet om hvordan detektiver fra firmaet Oritain går verdens leverandørkjeder etter i sømmene, bokstavelig talt, ikke minst i bomullsindustrien hvor skandaler ikke er uvanlig. Det samme gjelder matjuks i komplekse leverandørkjeder.

Forbrukere lurt med «egyptisk» kvalitetsbomull

Stadig blir bomullen blandet på sin vei gjennom produksjonskjeden. Ofte vet merkevareleverandøren bare identiteten til veveriet som solgte dem stoffet.

«En T-skjorte til salgs i New Delhi kan være laget av en blanding av bomull dyrket i India og Australia, spunnet til garn i Vietnam, vevd til tøy i Tyrkia, skåret og sydd i Portugal, kjøpt av et norsk selskap som igjen selger den til en indisk detaljist. Og dette er en relativ enkel leverandørkjede,» heter det i artikkelen.

Tekstilgiganten Welspun fikk en skandale i fanget for 5 år siden, da de trodde de solgte dyrt sengetøy fra Egypt til de gigantiske amerikanske kjedene Walmart og Target. Det viste seg at sengetøyet i «egyptisk bomull» kom fra helt andre steder enn Egypt og av lavere kvalitet på bomullen. Til slutt ble det helt umulig spore hvor bomullen faktisk kom fra.

Bomullsbransjen er en høy-risikobransje hvor også barnearbeid har vært utbredt. Med Ortains metoder for å analysere grunnstoffet kan bomull på «avveie» spores tilbake til riktig bomullsplanatasje.

 

Grunnstoffer avslører hvor produktet kommer fra

Hjelpen kom til sist fra det det «kriminaltekniske detektivbyrået» Oritain, som har spesialisert seg på å studere grunnstoffene som brukes i produksjonen av varer. Jorden er så geologisk mangfoldig at ved hjelp av ulike prøver vil påvise helt eksakte konsentrasjoner av forskjellige grunnstoffer i et steds vann og jordsmonn. Den unike blandingen av grunnstoffer finner vei inn i avlingene, slik at bomull som dyrkes i et annet land i Afrika har en helt annen kombinasjon av grunnstoffer enn bomull fra Egypt. Hver kombinasjon er unik, som et kjemisk fingeravtrykk.

 

Bibliotek med hundretusenvis av råvareprøver

Da Welspun kom til Oritain, i kjølvannet av skandalen, var det altfor sent å finne ut hvor feilene var begått. Bomullen av dårligere kvalitet hadde alt passert gjennom Welspuns fabrikker og blitt solgt som ferdig sengetøy. Det Welspun trengte nå, var å forsikre sine kunder om at en slik fadese ikke ville kunne skje igjen. Welspun leide inn Oritain for å drive en regelmessig kontroll av leverandørkjeden.

Oritain måtte vite hva grunnstoff-sammensetningen var i selskapets bomull, og reiste rundt og tok prøver fra alle gårder i Egypt, USA, Australia og alle andre land som leverte til Welspun. Hele prosessen tok seks måneder og resultatet var tusenvis av referanseprøver. Ved hjelp av disse prøvene kunne Oritain finne opprinnelsen til Welspuns bomullsballer, garn og tøy og dermed være sikre på at ingen byttet ut en type bomull med en annen.

Klær, tekstiler

Til tross for merking av klær kan det være vanskelig å vite eksakt hvor ullen i klærne kommer fra. Oritain har et stort bibliotek med flere hundre tusen prøver som gjør at firmaet kan spore grunnstoffene tilbake til opprinnelsestedet, for eksempel i en t-skjorte.

 

 

Juks fra matvareindustrien for 530 milliarder kroner i året

Oritain har avslørt en rekke tilfeller av svindel i komplekse leverandørkjeder. Som at hestekjøtt ble blandet inn i oksekjøttkaker i Irland, olivenolje ispedd billig olje av lavere kvalitet, solgt som «extra virgin», eller T-skjorter sydd av bomull som er dyrket med tvangsarbeidskraft. Markedet for juks i matvareindustrien alene anslås til cirka 530 milliarder kroner i året, ifølge The Guardian / Innsikt.

I dag har Oritain hundretusenvis av ulike prøver av råvarer som for eksempel oksekjøtt, ull, bomull, epler og annen frukt, på et stort fryselager, og et reservelager om det ene lagret skulle bli utsatt for brann eller annen naturkatastrofe. De 50 ansatte i Oritain rekker ikke å samle inn alle prøvene selv, og bruker derfor lokale og ideelle samarbeidspartnere.

 

Kan skille mellom te fra te-gårder på hver sin side av en vei

Oritan lover med 95 prosent sikkerhet om en kaffebønne eller et kjøttstykke virkelig kommer fra stedet angitt på pakningen. Selskapet kan skille mellom to tegårder på hver sin side av en grusvei, sier initiativtaker geo-kjemiprofessor Russel Frew til The Guardian. Alt som noensinne har blitt dyrket eller har grodd, vil inneholde tegn på hvor det stammer fra. Med nok data vil produkter avsløre sin egen opprinnelse.

Det er ikke vanlig at selskaper jukser med egne varer. Det skjer oftere at råmaterialer blir forvekslet på sin vei gjennom leverandørkjedene, eller at suspekte tredjeparter byr fram varer av lavere kvalitet enn som høykvalitetsprodukter. I Kina tjente underleverandører rått på å pakke billig lokalt oksekjøtt inn i falsk innpakning og solgte det som førsteklasses biff fra New Zealand, står det i artikkelen.

Hver te-plantasje er unik og kan skilles ut fra grunnstoffene t-bladene inneholder. På den måten kan to te-plantasjer på hver side av en vei skilles fra hverandre.

Hjelper sporingen om selskapene ikke endrer praksis?

Selv om Oritain skulle finne juks eller kritikkverdige forhold, er ikke det nødvendigvis nok til å få selskaper til å endre sin på sin etiske praksis.

«La oss si at du kan spore leverandørkjeden mellom Brasil og Nederland med grunnstoffsporing, blokkjede eller noe annet. Hva så? Hindrer det at en arbeider blir betalt en urimelig lav lønn, eller at produktene dyrkes i 100.000 hektar avskoget Amazonas-regnskog? Svaret er nei, sier kritiker og bærekraftsekspert Puvan Selvanathan, som i mange år har jobbet i FN med næringsliv og menneskerettigheter.

Kritikk og muligheter

«Oritain kan ikke hjelpe dem som ikke vil hjelpe seg selv. Selskaper som har proppfullt av skjeletter i skapet, holder kanskje døren lukket i håp om at noe ikke skal ramle ut,» skriver The Guardian /Aftenposten Innsikt til slutt.

Til tross for kritikk er det ingen tvil om at det er avgjørende å få oversikt over sin bedrifts leverandørkjeder. Sporbarhet er en viktig faktor inn i en risikokartlegging av egen leverandørkjede med hensyn til negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Hvis du vet hvor råvarene i leverandørkjeden kommer fra, vet du også hvor du bør fokusere innsatsen for å sikre disse hensynene. Derfor er denne teknologien spennende, og vil gi muligheter for mer ansvarlighet i global handel. Den svarer også på et behov for økt sporbarhet i forbindelse med nye lovkrav som åpenhetsloven. Utviklingen tilsier at det blir vanskeligere å selge varer på det norske markedet uten å forholde seg til hvor og hvordan de er produsert, og det er vi i Etisk handel Norge selvsagt glade for.

Medlemskap

Medlemmer i Etisk handel Norge får tilgang til rådgivning, verktøy og ressurser som hjelper deg med utfordringer knyttet til etisk handel Bli medlem