Når åpenhetsloven trer i kraft 1. juli kan hvem som helst stille ditt selskap spørsmål om hvor og under hvilke forhold varene dine er produsert. Om det er en kunde, journalister, sivilsamfunnsaktører, offentlig innkjøpere eller andre selskaper, så må din bedrift kunne svare på spørsmål som kommer, innen en tidsfrist på tre uker.
Vi har spurt politisk rådgiver i Amnesty Beate Ekeløve-Slydal om hvilke spørsmål de som sivilsamfunnsaktør kan komme til å stille.
– De ulike aktørene vil nok ha en del felles temaer og problemstillinger som de vil være opptatt av å få informasjon om, mens noen aktører sannsynligvis vil ha ett eller flere temaer de er mer opptatt av enn andre. Med min sivilsamfunnshatt vil det naturlig nok være noen spørsmål som anses som særlig viktig.sier Ekeløve-Slydal.
331 menneskerettighets- og miljøforkjempere drept i 2020
– Menneskerettighetsforkjempere, spesielt de som forsvarer land- og miljørettigheter, eller rettighetene til urfolk er i økende grad utsatt for trusler og angrep. Dette gjelder særlig der landrettigheter står opp mot næringsinteresser. I 2020 ble minst 331 menneskerettighets- og miljøforkjempere drept. Å identifisere og etablere en interessentdialog med aktørene i lokalsamfunnet der du opererer er derfor grunnleggende. forteller Ekeløve-Slydal.
De viktige spørsmålene
Noen av de viktigste spørsmålene som foretak bør være forberedt på å kunne besvare når åpenhetsloven tre i kraft er å finne ut hva som skjer i selskapenes leverandørkjeder.
Beate Ekeløve-Slydal mener følgende spørsmål er ekstra relevante:
- Foregår det barnearbeid? Hva gjør selskapet for å bekjempe barnearbeid?
- Hva slags arbeidsforhold (HMS) er det i selskapet, respekteres organisasjonsfrihet og arbeidstakerrettigheter, praktiseres null-toleranse for diskriminering?
- Hva slags interessentdialog har selskapet med lokalsamfunn, urfolk og andre sårbare grupper?
- Til tross for at plikt til å kartlegge og forebygge miljøskade foreløpig ikke er omfattet av loven, så bør foretak være forberedt til å kunne besvare spørsmål om miljøødeleggelse knyttet til menneskerettighetsbrudd.
- Hva gjør selskapet for å unngå å bidra til miljøødeleggelse som ødelegger lokalsamfunns livsgrunnlag?
- Aktsomhetsvurderinger: Hva slags policy har selskapet på aktsomhetsvurderinger, hvordan gjøres det, og hvordan involveres interessenter, og hvilke interessenter har de dialog med?
– Et felles mål er at foretakene som omfattes av åpenhetsloven skal lykkes i å etterleve loven. Det er viktig å minne om at det er en rekke aktører som ønsker å bidra til dette ved å gi nødvendig drahjelp med tanke på informasjon og veiledning. Noen av disse er Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv (KAN), Amnesty og Rafto, og selvsagt Etisk handel Norge selv, sier Beate Ekeløve-Slydal.
Fakta om åpenhetsloven:
Den 10. juni 2021 vedtok Stortinget åpenhetsloven der næringslivet pålegges å gjøre aktsomhetsvurderinger og, ved skriftlig forespørsel, informere om under hvilke forhold et produkt er produsert. 1. juli i år trer loven i kraft. Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon. Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Bedrifter har tre uker på seg fra de mottar en forespørsel til de gir et svar tilbake, men de kan også få to måneders frist om det er ekstra krevende å finne svar på spørsmålet. Forbrukertilsynet er tildelt oppgaven med å veilede og føre tilsyn med åpenhetsloven.
