9000 virksomheter skal rapportere på åpenhetsloven for første gang

Det er fem måneder igjen til nærmere 9000 virksomheter og organisasjoner i Norge skal rapportere på åpenhetsloven for første gang. Medlemmer i Etisk handel Norge er i innspurten med sine medlemsrapporter. Mange medlemmer vil bruke sine rapporter som redegjørelse for åpenhetsloven.

Daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl, satt selv i Etikkinformasjonsutvalget som skrev utkastet til åpenhetsloven, som er kortnavnet for «lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».

– Rapportering på åpenhetsloven nærmer seg.  Hvordan anbefaler du bedriftene å arbeide med åpenhetsloven nå?

– Ved første øyekast kan arbeidet med åpenhetsloven virke overveldende. På våre nettsider har vi en steg-for-steg gjennomgang som heter Kom-i-gang. Den viser hvordan du kommer i gang med å utføre de lovpålagte aktsomhetsvurderingene gjennom aktsomhetsvurderingsmodellens 6 steg. Våre medlemmer har tilgang til en egen medlemsportal med en rekke verktøy, maler og ressurser som de bruker i sitt arbeid. Og alle medlemmer har sin egen medlemsrådgiver som sparrer og gir praktisk veiledning til våre medlemmer underveis, slik at de utfører gode aktsomhetsvurderinger, forteller Heidi Furustøl.

Åpenhetsloven kalles også «Menneskerettighetsloven for næringslivet». Norge sittet i baksete når det gjelder å få bukt med brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeder som leverer til norske virksomheter. Med den nye åpenhetsloven har vi kommet oss frem i førersetet som et foregangsland for et ansvarlig næringsliv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

God forankring og grundig risikovurdering må til

– Åpenhetsloven kan virke krevende å overholde. Har du noen tips til hvordan bedriftene kan overholde loven på en god måte uten å bruke store ressurser på kartlegging og oppfølging? 

– Den første kartleggingen vil alltid ta litt tid. Det er viktig med en skikkelig forankring på trinn 1 i aktsomhetsvurderings-metodikken og likeledes en grundig risikovurdering, som er i trinn 2. Når man har vært gjennom de 6 trinnene i aktsomhetsvurderingene en gang, så har man et grunnlag å jobbe videre med. Da kan man dykke dypere på noen utvalgte risikoområder som er mest vesentlig for din bedrift. En kan ikke gape over for mye på en gang. Prioritering av risiko er avgjørende for å utføre gode aktsomhetsvurderinger, sier Furustøl.

Hvordan hjelper Etisk handel Norge sine medlemmer?

– Kan Etisk handel Norge hjelpe bedrifter med forhold knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden? I så fall, hvordan? 

– Hvert medlem hos oss får sin egen dedikerte rådgiver som setter medlemmene i stand til å utføre gode aktsomhetsvurderinger. Våre medlemmer bruker vårt risikoverktøy og maler, og rapporter som gjør det lettere å undersøke forhold knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold. Opplæring og kompetansebygging er også helt grunnleggende, og vil tilbyr mange kurs og seminarer og også bransjeforum. Med over 200 medlemmer så har vi lang erfaring med hvilke utfordringer våre medlemmer møter, det kan være i enkelte land og regioner, eller innen ulike bransjer, som for eksempel innen tekstil, dagligvarehandel, bygg, transport og næringer som jobber med det grønne skiftet. Vi hjelper også ikke-medlemmer med risikokartlegginger, opplæring og andre oppdrag.

Etisk handel Norge holdt i fjor 63 kurs. Blant annet ett om hvordan man kan oppdage og jobbe med den uformelle sektoren i India, som leverer varer til fabrikker norske produsenter handler med.
Etisk handel Norge holdt i 63 kurs i fjor. Blant annet ett kurs om hvordan man kan oppdage og jobbe med utfordringer i forhold til kastediskriminering i den uformelle sektoren i India. Herfra leveres det varer til fabrikker norske produsenter handler med.

Åpenhetsloven: Game changer for næringslivet 

– Du kaller åpenhetsloven for en game-changer for et mer ansvarlig næringsliv. Hvorfor er det viktig og riktig for næringslivet at denne loven er vedtatt? 

– ­­Norge var en av de viktigste pådriverne for FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter som ble enstemmig vedtatt i 2011. Etter det har Norge sittet i baksete når det gjelder å få bukt med brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeder som leverer til norske virksomheter. Nå har vi igjen kommet oss i førersete som et foregangsland for ansvarlig næringsliv og bærekraftig forretningspraksis. Loven vil kunne utgjøre en betydelig positiv forskjell for mange millioner arbeidere i våre leverandørkjeder. Den vil også svare ut deler av den nye EU lovgivningen på dette feltet.

Kun en byråkratisk øvelse?

– Blir åpenhetsloven også en game-changer for virksomheter og organisasjoner  i form av byråkratiske krav som må oppfylles for å være i samsvar med loven?  

– Det er ikke å legge skjul på at det kan gå mye tid på bærekrafts-rapporteringer, og det tar alltid mest tid å starte opp. Når du har systemer og rutiner på plass, vil det bli mindre arbeidskrevende. Så er det viktig å huske på formålet med rapporteringene. I Etisk handel Norge rapporterer våre medlemmer på hvordan de utfører aktsomhetsvurderinger på klima/miljø, korrupsjon og grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid. Sistnevnte er nå lovpålagt for nesten 9000 virksomheter å utføre gjennom åpenhetsloven. Formålet med aktsomhetsvurderinger er at norske selskaper skal få bedre oversikt over risikoen for brudd på menneskerettigheter i egen virksomhet og i sine leverandørkjeder, samt fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold. Derfor blir også loven kalt for «Menneskerettighetsloven for næringslivet». Det er ingen grunn til å rapportere kun for å rapportere. Da blir det kun en byråkratisk øvelse. Aktsomhetsvurderinger er ikke compliance, men en kontinuerlig forbedringsprosess.

– Men våre over 200 medlemmer har til sammen over 6 millioner arbeidere i sine leverandørkjeder. Hvis vi tenker oss at hver av disse arbeiderne har en familie på fire medlemmer, så kan riktige avgjørelser fra våre medlemmer alene påvirke 24 millioner mennesker positivt. Levelønn for eksempel, som også nevnes eksplisitt i åpenhetsloven, er å sørge for en lønn det går an å leve av. Levelønn betyr at familien får tilstrekkelig inntekter til å dekke grunnleggende behov og i tillegg kan spare penger til bolig og utdanning for barna sine, sier Furustøl.

Mineraler som trengs til Det grønne skiftet: Hvor kommer de fra og under hvilke forhold blir de utvinnet? Er det mulig å gjennomføre en grønn omstilling uten at det går på bekostning av menneskerettighetene i leverandørkjeden?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvilke spørsmål vil næringslivet få? 

– Hvilke typer spørsmål tror dere bedriftene må være best forberedt på å besvare fra journalister, interesseorganisasjoner og andre? 

–   Tekstilbransjen har lenge hatt søkelys på seg. De kan blant annet vente seg spørsmål  om tekstil-arbeiderne arbeidsforhold og levelønn, om det er barn involvert i produksjonen og hvilke tiltak som settes inn. Bakgrunnen for åpenhetslovens tilblivelse, er delvis katastrofen da den åtte etasjers bygningen Rana Plaza kollapset for snart ti år siden. Fem tekstilfabrikker lå i byggingen, 1134 personer ble drept og 2500 personer skadet. Dette var katastrofen som vekket verden og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner tok til orde for forbedringer av tekstilindustrien. Så vil nok store norske statlig-eide selskaper vil alltid være i søkelyset, som for eksempel Equinor og Hydro. Jakten på mineraler til det grønne skifte er en bransje som sannsynligvis vil få større søkelys på seg. Spørsmål om hvor mineralene hentes fra, gruvene i Kongo eller Kina? Er det barnearbeid eller tvangsarbeid? Er det mulig å gjennomføre Det grønne skiftet uten å begå brudd på menneskerettighetene i leverandørkjedene? Slike spørsmål må man forberede seg på, forteller daglig leder Heidi Furustøl.

 

Tidenes medlemsvekst for Etisk handel Norge

I løpet av fjoråret ble 41 nye virksomheter medlem i Etisk handel Norge, og i løpet av de første to ukene i 2023 meldte ytterligere fem nye medlemmer inn. Dermed står vi med 204 medlemmer i skrivende stund.

– At vi i 2022 har hatt tidenes medlemsvekst, til tross for stadig økte kostnader for virksomhetene, er svært positivt for hele bærekraftsfeltet. Og trenden fortsetter også på nyåret, med hele fire nye medlemmer bare den første uken! Dette viser at virksomhetene fortsetter å prioritere en ytterligere profesjonalisering av bærekraftig forretningspraksis såkalt Responsible Business Conduct, forteller en fornøyd daglig leder Heidi Furustøl.

Etisk handel Norge fikk 41 nye medlemmer i 2022 og har til sammen 204 medlemmer i skrivende stund.

Kriseår med bærekraft på dagsorden

2022 har vært preget av Russlands brutale angrepskrig på Ukraina og påfølgende største flyktningestrøm siden 2.verdenskrig, strømkrise og galopperende prisstigning og klimaendringenes tydelig tilstedeværelse med flom i Pakistan og rekord høye temperaturer og tørke mange steder. Det har skapt store utfordringer både nasjonalt, men også i de internasjonale leverandørkjedene. Til tross for krisene, eller kanskje like mye på grunn av, har mange norske virksomheter fått bærekraft høyt opp på sin agenda.

– Jeg tror at årsaken til den gledelige medlemsveksten er sammensatt. Åpenhetsloven og reguleringer som kommer fra EU nå, er en åpenbar driver, og alle virksomheter omfattet av åpenhetsloven må redegjøre for aktsomhetsvurderinger. Årsrapporteringen (bedriftsløsningen) til Etisk handel Norge oppfyller åpenhetslovens krav til rapportering, både aktsomhetsvurderinger og generelle informasjonshenvendelser, men ikke henvendelser som gjelder spesifikke varer eller tjenester.

Åpenhetsloven krever at du skal ha oversikt og kontroll over dine leverandørkjeder. Medlemmene i Etisk handel Norge rapporterer hvem de handler med og hvor de handler fra. Over 70% av våre medlemmer handler fra Kina, av landene utenfor Europa.

Våre medlemmer er gode ambassadører

– Ingen seriøs bedrift vil unngå å følge lovpålagte krav. Men medlemmer hos oss har også uten lovkrav lenge jobbet systematisk med forbedringer i både egen virksomhet og i leverandørkjeden, og de vil ofte oppmuntre sine leverandører til medlemskap hos Etisk handel Norge. At våre medlemmer er gode ambassadører for medlemskap, er også med på å øke antall medlemssøknader. Så ser vi også at offentlige oppdragsgivere i økende grad stiller krav til ivaretakelse av menneskerettigheter, både fordi Loven om offentlige anskaffelser pålegger dem å gjøre dette, men også fordi de politiske forventningene er blitt skjerpet.  

Etisk handel Norge har styrket staben sin i 2022 og er godt rustet til å ta imot nye medlemmer.

Godt omdømme

– Jeg skal være forsiktig med å skryte av oss selv, men jeg gjør det likevel, sier Furustøl.

– En annen årsak til medlemsvekst er også at Etisk handel Norge har et godt omdømme bygget opp gjennom mange år. Jeg har noen fantastisk dyktige medarbeidere som har unik dybdekompetanse på ansvarlig næringsliv og bransjer. Det at alle medlemmer, uansett størrelse, har sin egen medlemsrådgiver som de kan kontakte når som helst, er med på å gi god medlemsoppfølging. Det viser også den årlige målingen av medlemmenes tilfredshet med medlemsrådgiveren sin, her får medlemsrådgiverne høye score.

– Så gir vi også omfattende kompetansebygging gjennom kurs og seminarer og hanker også inn gode eksterne innledere, og vi har en medlemsportal med omfattende ressurser, maler og verktøy som også våre medlemmer vet å verdsette. Vi har bare sett starten på bølgen av virksomheter som vil være mer ansvarlige og vi rigger oss nå får å kunne ta imot mange flere til Etisk handel Norge fellesskapet! 

Vi ønsker velkommen til våre nye medlemmer i 2022 og 2023:

Etisk handel Norge skal kartlegge medlemmers vannrisiko

I strategiperioden 2020-2024 setter Etisk handel Norge søkelys på tre miljøfelter: klima, vann og kjemikalier. Det er en målsetting at våre medlemmer blant annet har bedret vannforvaltning i sine leverandørkjeder i løpet av strategiperioden. 

I løpet av året vil Etisk handel Norge løfte frem vann som en viktig miljøfaktor som kan påvirke medlemmers risikobilde. Vi vil jobbe for å øke kompetanse og få mer innsikt i miljøutfordringer knyttet til vann, sammen med våre medlemmer. Vann er en viktig innsatsfaktor i mange produksjonsprosesser, men også en viktig del av naturmiljøet og viktig for mennesker. Klimaendringer påvirker vannressurser og vannsykluser mange steder i verden, også i områder som er viktige produksjonsområder for Etisk handel Norges medlemmer. Et aktsomt forhold til vannforvaltning og vannsituasjonen i risikoområder kan derfor være viktig for ansvarlig forretningsdrift. 

Kartlegge medlemmers vannrisiko

I 2022 gjennomførte sekretariatet en undersøkelse av medlemmenes arbeid med klima og klimautslipp i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Undersøkelsen viste at svært mange av de som har satt seg klimamål også jobber med klimautslipp i leverandørkjeden. I løpet av første halvår 2023 vil Etisk handel Norge gjennomføre en kartlegging innenfor temaet vann for å få et bilde av hvilke av våre medlemmer som har leverandørkjeder i områder med vannrisiko og hvilke tiltak medlemmene i dag gjennomfører. Kartleggingen vil i første rekke basere seg på informasjon medlemmene publiserer i den årlige rapporten og som vi allerede har samlet inn. Har du spesielle tema du mener vi bør se ekstra på i undersøkelsen, hører vi gjerne fra deg.  

Tilgang til nok og trygt vann er en menneskerett. Utslipp til vann kan også påvirke tilgang og kvalitet for andre brukere. Illustrasjonsbilde iStock.

Klima, vann og kjemikaler

I strategiperioden 2020-2024 setter Etisk handel Norge søkelys på tre miljøfelter: klima, vann og kjemikalier. Det er en målsetting at våre medlemmer har bedret vannforvaltning i sine leverandørkjeder i løpet av strategiperioden. Vi begynner derfor et kartleggingsarbeid nå for å legge baseline og for å tilpasse sekretariatets oppfølging og rådgivning. På samme måte som i annet arbeid legger vi aktsomhetsmetodikken til grunn og vil derfor først ha søkelys på områder med stor risiko.  

Kamp om vannressurser

Kamp om vannressurser kan også være en økonomisk risiko og tilgang til vann en viktig forutsetning for drift. Når konkurransen om vann tilspisser seg vil ofte naturmiljøet kunne bli skadelidende, og tilstrekkelig trygt vann kan bli vanskeligere tilgjengelig for mennesker. Men stort vannforbruk og vannrisiko er ikke nødvendigvis sidestilte størrelser. En risikotilnærming kan derfor være fornuftig når vurdering av konsekvenser for menneskerettigheter eller miljø skal gjøres. 

Jordbrukssektoren er storforbruker av vann. Hvilke tiltak kan gjøres for at bøndene i leverandørkjeden ikke går tom for vann? Illustrasjonsbilde iStock.

Del dine innspill med oss

Landbruksproduksjon er en kjent storforbruker av vannressurser. Tekstilproduksjon er også en industri som bruker mye vann i deler av produksjonen. Annen industri, utvinning og foredling kan også stå for store uttak av vannressurser. En rekke av våre medlemmer har oppmerksomhet rettet mot denne risikoen og ulike tiltak på plass allerede. Et første steg for Etisk handel Norge her vil derfor være å samle inn informasjon for å finne ut hvordan oppfølging kan styrkes og hvordan vi kan styrke innsatsen i fellesskap! 

Kontakt gjerne ansvarlig for kartleggingen Jonas Holmqvist jonas@etiskhandel.no om du har innspill.