Arkiver: Aktuelle saker

I en rammeavtale for profileringsartikler slo Bymiljøetaten i Oslo kommune for første gang til med 50%-vekting av etisk handel.  Interessen i markedet var åpenbar, hele ni tilbud kom inn, skriver anbud365.no.

Pris var vektet 40%, kvalitet 10%. Etisk handel-kriteriet var delt i to – Rettferdig handel (Fairtrade; Fair For life eller tilsvarende) og bærekraftige materialer. Valgt leverandør ble IDÉ House of Brands, som er medlem av Etisk handel Norge.

–Det har lenge fremstått som at krav rundt disse områdene har vært mer sekundære i både offentlige og private anskaffelser – og at det klassiske pris kravet fortsatt har dominert. Derfor ble vi svært glade når anbudet fra Bymiljøetaten ble publisert og vi kunne registrere at vektingen denne gangen var hele 50 % på etisk handel, sier CSR, produkt- og kvalitetssjef i IDÉ House of Brands, Wenche Moseng (bildet), til Etisk handel Norge.

– Bransjen har tatt store steg de siste årene og vi er i dag klare til å tilby kundene vesentlig bedre løsninger innen de fleste produktkategorier når det gjelder nettopp etisk handel og bærekraft. Anbudet til Bymiljøetaten ga oss endelig muligheten til å tilby nettopp disse løsningene og få «lønn for strevet». I arbeidet med avtalen de kommende årene vil vi levere kunden en transparent forretningsmodell med sporbarhet i leverandørkjeden og god dokumentasjon rundt alle aktuelle produkter. Vårt mål er å ha mer åpenhet og større kunnskapsoverføring i alle ledd fra produksjon til leveranse. Vi håper at Bymiljøetatens anbud på mange måter kan være med å sette en ny standard for anskaffelser innen vår bransje og at øvrige offentlige innkjøpere følger etter i samme modell, sier Wenche Moseng.

– Vi bryr oss om våre kundes forpliktelse til bærekraft, og ønsker å gjøre det enkelt å velge bærekraftige alternativer innenfor produktmedia. Her mener vi både i valg av materialer, produksjon og fraktmetode. Vi mener at dersom flere tenker på bærekraft i innkjøpsprosessen, kan vi sammen gjøre en forskjell, sier Moseng.

 

 

Anbud365.no skriver at den første delen av tildelingskriteriet for etisk handel omhandlet rettferdig handel-sertifisering. Krav til produktmerking og dokumentasjon på dette punkt var utformet slik: Produkter som tilbys som rettferdig handel-sertifiserte skal ha sertifisering på råvarenivå (bomull) og være merket «rettferdig handel» (Fairtrade, Fair for Life eller tilsvarende). Med rettferdig handel menes i dette tilfellet handelsbetingelser som sikrer at arbeidstakere i leverandørkjeder for varene har anstendige arbeidsforhold, samt at følgende minimumskrav er i ivaretatt:

• Minimumspris til produsentene i råvareleddet
• Pris-Premium til produsenter
• Fysisk sporbarhet fra råvare til ferdig produkt

 

Med anstendige arbeidsforhold menes etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Blant slike rettigheter er: frihet fra tvangsarbeid, fravær av verste former for barnearbeid og respekt for minstealder for arbeidstakere, ikke-diskriminering, organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger, lovlige lønns- og arbeidstidsbestemmelser, helse, miljø og sikkerhet, lovfestede forsikringer og sosiale ordninger, samt regulære ansettelsesforhold, inklusive arbeidskontrakter, mv.

Produkter av bærekraftige materialer

Den andre delen av tildelingskriteriet for etisk handel omhandlet bærekraftige materialer i produkter som tilbys Krav til produktmerking og dokumentasjon på dette punkt var utformet slik:

Produkter som tilbys med Tencel® eller tilsvarende skal være merket. Tilbyder som ønsker å dokumentere kravet gjennom et annet bærekraftig materiale eller fremlegge alternativ dokumentasjon, har det juridiske ansvaret for å vise at dokumentasjonen er likeverdig/tilsvarende og omfatter som minimum følgende krav:

• Tredjeparts sertifisering av fremstillingsprosess i lukket krets der over 95 % av alle kjemikalier brukes om igjen.
• Fiber fra skogsplantasjer som er FSC® sertifisert.
• Produkter som tilbys med GOTS eller tilsvarende skal være merket.

 

For å være sikker på at de fikk inn produkter med gyldig dokumentasjon ble det utformet tydelige dokumentasjonskrav som leverandøren måtte vedlegge tilbudet.

Oslomodellen

Sosiale kontrakts- og kvalifikasjonskrav som ble stilt i anskaffelsen, er en del av Oslomodellen. Siste versjon av denne trådte i krav 1. september i år, og her er det enda strengere krav til aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Sosiale kvalifikasjonskrav sikrer at leverandører som får delta i konkurransen har systemer for samfunnsansvarlig styring av leverandørkjeden og sporbarhetssystemer for varene de tilbyr på kontraktene.

I mai 2023 reiste en delegasjon fra Skogstad til Kina for å følge opp leverandørkjeden og bygge relasjoner igjen etter tre år med pandemi.  

– Vi var spent etter pandemien om forholdene hadde utviklet seg i positiv eller negativ retning. Heldigvis stemte de faktiske forholdene overens med rapportene, og vi ble positivt overrasket, forteller bærekraftsansvarlig Jenny M. Tomasgard.  

– Vi møtte en gjeng som hadde fornyet seg og utviklet seg gjennom de tre årene pandemien varte. Kompetansen og prioriteringene på bærekraftsområde var mye høyere enn før pandemien. Gamle maskiner var byttet ut med nye og mer miljøvennlige. Produksjonen var blitt mer effektiv og nye arbeidere var på plass. Det virket som at de hadde brukt tiden godt, sier Tomasgard. 

Tre år med pandemiske utfordringer 

Under pandemien opplevde leverandører at betalinger ble holdt tilbake, arbeidere ble stående i en sårbar situasjon, transporttiden tredoblet seg grunnet logistikkutfordringer i havnene, og flere selskaper flyttet også produksjonen til andre land grunnet råvaremangel eller restriksjoner. Men Skogstad ble værende.  

– Det viktigste for Skogstad, ble å opprettholde de gode relasjonene vi hadde med leverandørene våre i Kina og holde ordrene på et stabilt nivå. Det klarte vi.  

– Vår tilstedeværelse i Kina med egne ansatte ble i denne perioden helt avgjørende. Det har vært en enorm styrke både for vår egen og leverandørene sin langsiktige planlegging, trygghet og stabilitet, sier daglig leder Henning Skogstad som bodde i Kina i 11 år for å etablere samarbeidspartnere og et nettverk av leverandører. Henning Skogstad er tredje generasjon som fører familiebedriften videre. 

Positiv utvikling hos leverandørene 

– Nå i etterkant av reisen er det derfor gledelig at vi observerer en positiv utvikling hos våre leverandører, både når det kommer til arbeids- og lønnsvilkårene til arbeiderne, men også den generelle standarden på fabrikkene. Arbeiderne virker generelt mer opplyst rundt egne rettigheter. Sosial bærekraft er på alles agenda om dagen, og sosiale revisjonsrapporter har på mange måter blitt den nye CVén til fabrikkene. 

 

Arbeiderne stiller krav
Stadig flere unge er universitetsutdannet og ser ikke for seg å jobbe i fabrikker. 

– En utvikling som er spesielt interessant å merke seg er at arbeiderene nå begynner å stille krav. Fabrikkarbeid er ikke like interessant for den yngre generasjonen kinesere, og i et stadig mer utfordrende arbeidsmarked med en aldrende befolkning kan det bli utfordrende å skaffe kompetent arbeidskraft i fremtiden. Vi registrerer nå en større bevissthet og åpenhet rundt disse utfordringene i møte med leverandørene.  

Dette gjør også at leverandørenes vilje og evne til utvikling, og interesse for å tiltrekke seg arbeidskraft gjennom bedre arbeidsforhold og lønninger, er til stede i aller høyeste grad. Så gjelder det å faktisk praktisere det da, sier Tomasgard.  

 Skogstad har hatt kontor og egne ansatte i Hangzhou siden 2008.  

– Vi har alltid prioritert langvarige leverandørforhold, men i utfordrende tider kan også langvarige leverandørforhold være sårbare for ytre påvirkninger. Pandemien tvang ikke bare oss, men en hel bransje til å omstille seg, sier Tomasgard. 

Styrket arbeidet med sosial bærekraft – meldte seg inn i Etisk handel Norge 

Under pandemiårene, har det også blitt tatt grep internt i Skogstad for å styrke arbeidet med sosial bærekraft. I 2021 ble Skogstad medlem av Etisk handel Norge, og en bærekraftstilling ble opprettet og besatt i september 2022. 

– Etisk handel Norge har vært fantastisk for oss å jobbe med. Å få på plass alle ressurser vi trenger internt har vært helt avgjørende i prosessen for å oppfylle åpenhetslovens krav, forteller Tomasgard. 

– Vi har spart mye tid og ressurser på at vi har hatt en så ryddig og rett-fram prosess på dette arbeidet. Det har vært verdt medlemskapet og vi har tipset andre om hvordan de kan få samme hjelp fra Etisk handel Norge.  

Bruker medlemskapet aktivt 

– Hvordan bruker dere medlemskapet deres? 

– Vi bruker medlemskapet i Etisk handel Norge aktivt. Jeg tror mange bedrifter gikk på en liten smell i forbindelse med åpenhetsloven, da man som bedrift ble tilbudt mange ulike tjenester som skulle ruste bedriften for å oppfylle rapporteringskravene i loven. Selv valgte vi å holde oss til eksisterende medlemskap og heller sette oss skikkelig inn i hvilke ressurser vi allerede hadde tilgjengelig. Det er jeg glad for, og med god dialog og veiledning fra vår rådgiver i Etisk handel Norge, ble rapporteringen en veldig ryddig prosess, sier Tomasgard. 

– Det å ha noen å sparre med på dette området er utrolig. I tillegg til gode rådgivere har Etisk handel Norge flere prosjekter for medlemsbedrifter hvor man kan diskutere og dele erfaringer med andre som jobber med de samme temaene. Vi er blant annet med i et internasjonalt prosjekt om ansvarlig innkjøpspraksis som vi har hatt stor nytte av, sier Tomasgard. 

– Det er vanskelig for en bedrift å vite hva man trenger, men det vi trenger får vi i vårt medlemskap i Etisk handel Norge, i tillegg til at vi er med i Amfori.  

Økt kompetanse, forbedret rutiner.  

Nye ressurser og verktøy har gitt resultater i form av forbedrede rutiner internt, økt kompetansen på feltet, og en mer systematisk tilnærming til arbeidet generelt, spesielt når det kommer til å følge opp de sosiale forholdene i fabrikkene. 

– Åpenhetsloven krever at en virksomhet skal være åpen om utfordringene en møter. Mange virksomheter synder mot dette punktet. Hva med Skogstads åpenhet om utfordringer?  

– I Skogstad har vi tatt et bevisst valg når det kommer til å være ærlig og transparente i vår rapportering, også når det kommer til utfordringer vi står ovenfor fra tid til annen. Dette er viktig for oss, og vi forventer det samme fra våre leverandører og forretningsforbindelser, sier Jenny M. Tomasgard. 

Gode relasjoner er viktig utgangspunkt for endringer

– Skogstad Sport hadde allerede mange av de grunnleggende verdiene på plass da de ble medlem av Etisk handel Norge høsten 2021, og har også tidligere vært opptatt av å fremme langvarige relasjoner og samarbeid i leverandørkjeden. Med ny bærekraftsansvarlig og medlemskap i Etisk handel Norge har de forsterket arbeidet med bærekraftig forretningspraksis ytterligere, og det er positivt å høre om erfaringene fra fabrikkbesøk i Kina, sier seniorrådgiver Kaja Elise Gresko i Etisk handel Norge. Skogstad Sport er ett av medlemmene Kaja Elise Gresko er rådgiver for.

– Selv om pandemien skjøt fart i den teknologiske utviklingen, og fabrikkbesøk har blitt gjennomført både med droner og Zoom, vil det aldri helt kunne erstatte fysiske besøk der man sitter ansikt til ansikt med samarbeidspartnere. Å bygge gode relasjoner og åpen kommunikasjon med leverandører og forretningspartnere er i kjernen av arbeidet med bærekraftig forretningspraksis, og er et viktig utgangspunkt for å kunne ta tak i utfordringer i leverandørkjeden.

– Vi er stolte av å ha motiverte medlemmer som Skogstad Sport som jobber aktivt med forbedringer i leverandørkjeden, men samtidig tør å være ærlige om utfordringer de møter i arbeidet. Skogstad Sport oppnådde vårt basisnivå for aktsomhetsvurderinger på kort tid, og deltar også i et internasjonalt prosjekt om ansvarlig innkjøpspraksis. Gjennom deltakelse i Learning and Implementation Community, skal Skogstad Sport og de andre deltakende virksomhetene over en 2-årsperiode implementere et nylig utarbeidet rammeverk for ansvarlig innkjøpspraksis, og dele erfaringer og god praksis. Vi gleder oss til å følge Skogstad Sport videre! Sier Kaja Elise Gresko.

De aller fleste har fått med seg at solceller er beheftet med en viss risiko. Det har vært en eksplosiv vekst i etterspørselen etter solceller i Norge og antall leverandører har økt kraftig. Globalt er produksjonen av solceller mangedoblet samtidig som prisen er redusert dramatisk. Kina står for nesten all denne produksjonsveksten, og dominerer totalt markedet for levering av solceller til installatører i Norge. 

Av Jonas Ådnøy Holmqvist, seniorrådgiver Etisk handel Norge

Overhengende risiko for å medvirke til tvangsarbeid 

En vesentlig andel av solcellepaneler som produseres i Kina produseres i Xinjiang-provinsen, eller med silisium fra denne provinsen. Provinsen er fokusområdet for tvangsarbeidsprogrammene som er iverksatt for å assimilere Uighur-befolkningen og andre minoriteter i Kina. Bruk av tvangsarbeid på anlegg som produserer paneler, og særlig komponenten silisium er godt dokumentert. Forskere ved Sheffield Hallam university viser i sin siste rapport publisert sommeren 2023 hvordan leverandørkjeder i Kina blir stadig mindre transparente.  

Å anskaffe solceller har en overhengende risiko for å direkte bidra til brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. En rekke offentlige anskaffelsesmiljøer har jobbet spesifikt med denne problemstillingen de siste årene. Det ble kjent i september i fjor at Universitetet for Miljø og biovitenskap (NMBU) stoppet sin planlagte anskaffelse av solceller på grunn av uakseptabelt høy risiko for tvangsarbeid. Statkrafts håndtering av risiko ble slått stort opp i Dagens Næringsliv i vår. De fikk da sterk kritikk av Professor Laura Murphy og daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl. 

Stiller strengere krav i kontraktene  

Samtidig kommer det tydelige politiske signaler om at mer solceller på bygg er ønsket. Statsbygg har møtt denne utfordringen ved å stille utvidede krav i konkurranser og kontrakter (TU.27.06.23). Statsbygg krever at de som leverer solceller skal oppgi adresse for alle produksjonsledd. Ved å stille dette kravet kan man utelukke paneler laget i Xinjiang eller med silisium fra denne regionen. Bærekraftsdirektør Anders Fylling understreker at oppfølgingen av leverandører med høyrisiko er basert på kontraktskravet for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter fra DFØ og Etisk handel Norge. 

Lillestrøm kommune har også stilt spesifikke krav til etisk handel i en anskaffelse av solceller som nå ligger ute. Lillestrøm kommune stiller kvalifikasjonskrav knyttet til aktsomhetsvurderinger og ber blant annet tilbydere om beskrivelse av hvordan leverandøren vil innhente og vedlikeholde oversikt over opprinnelsesland og produksjonssteder for varene leverandøren tilbyr. Kommunen vil ut over kvalifikasjonskravene vekte oppfyllelse av etiske tildelingskriterier med 50 %.  

Å utelukke produksjon i Xinjiangprovinsen vil redusere risikoen vesentlig for å kjøpe paneler produsert med tvangsarbeid i produksjon eller leverandørkjeden. Samtidig er det viktig å være klar over at kjennskap til adressen på produksjonen selvsagt ikke fjerner all risiko knyttet til for eksempel mangelfull HMS, brudd på overtidsregler og fravær av frie fagforeninger er andre kjente brudd i kinesisk produksjon. Den kinesiske statens tvangsarbeidsprogrammer finnes også utenfor delstaten Xinjiang. Dette er derfor også en risiko i andre delstater, men med lavere forekomst. 

 

Kan markedet svare? 

Norske selskap som handler direkte fra leverandører i Kina vil trolig ved å forespørre kunne få informasjon om hvilke fabrikker panelene er produsert på. Det er imidlertid krevende å få informasjon om hvor innsatsfaktorene til panelene kommer fra. Ytterligere kompliserende er det at strukturen i leverandørkjedene er forskjellig. Noen ytterst få fabrikker har hele produksjonen fra råstoffet silisium, via barrer (ingots) og wafere til moduler og paneler. Mens andre produserer paneler og får moduler eller wafere fra underleverandører. Underleverandører kan også endres over tid og å kartlegge leverandører av komponenter bakover i tid kan vise seg å ikke være gjennomførbart for norske kunder.  

Enkelte aktører har i dag god oversikt over fabrikker de får paneler fra, og de mest fremoverlente jobber for å kunne dokumentere komponenter eller i det minste utelukke leveranser av innsatsfaktorer fra Xinjiang. Hvordan det norske leverandørmarkedet responderer på disse informasjonskravene kan bli avgjørende for takten i installasjon av solceller i offentlig regi fremover. 

 

Kina, EU og Norge 

Det foregår noe produksjon av solceller utenfor Kina, men produksjon i andre asiatiske land eksporteres nesten utelukkende til USA som har innført strengere lovgivning enn vi har i Europa mot kinesisk tvangsarbeid. Mens USA alt har på plass en lov som forbyr import av produkter laget i Xinjang arbeider EU med en lov mot varer produsert med tvangsarbeid. Et lovforslag ble lagt frem i september 2022, men det er uklart når dette vil bli ferdig forhandlet. Euractiv siterer en kilde i det Europeiske parlamentet på at februar 2024 er en målsetting. 

Det er et stort trykk for å få på plass en europeisk leverandørkjede som kan dekke hele produksjonen fra råvare til ferdig panel. Selskaper som Wacker, Norsun, Norwegian Crystals og Meyer Burger vil være viktige i oppbyggingen av denne kapasiteten. Anslag fra Mckinsey tilsier at de kan ha produksjonskapasitet på opp mot 20 GW i 2025, mot Kinas kapasitet på kanskje 400 GW årlig. Ifølge Solarpower Europe ble det til sammenligning installert 209 GW kapasitet i EU i 2022. Vi kan altså håpe på en produksjonskapasitet på under en tiendedel av det som monteres i EU.  

Økt norsk og europeisk produksjon dekker ikke etterspørselen

Silisium utvinnes av kvarts, og Norge har og har hatt etablerte aktører innen foredling av silisium. Det finnes også aktive selskaper som produserer både ingots og wafere. Foredling av silisium, produksjon av barrer og ingots er energikrevende industri. Det har vært høye energipriser i Norge og Nord-Europa på grunn av Russlands gasskrig, og det gir en svært dårlig konkurransesituasjon med kinesiske leverandører som bruker kullkraft og lavt betalt arbeidskraft i produksjonen. En vekst i norsk deltakelse i leverandørkjedene er altså mulig – og burde prioriteres. Økt norsk og europeisk produksjon vil likevel neppe kunne møte hjemlig etterspørsel på overskuelig fremtid, kontroll med produksjonsforholdene for importerte paneler vil derfor være nødvendig også fremover.