Vi lanserer oversikt over ulike merke- og sertifiseringsordninger

Mange virksomheter bruker sosiale sertifiserings- og merkeordninger som ett av flere tiltak i sitt arbeid med aktsomhetsvurderinger og leverandøroppfølging. Det finnes svært mange ulike ordninger og det kan være vanskelig å vite hva som er forskjellen mellom dem.

Bruken av slike ordninger krever derfor at den som stiller krav vet hva ordningene innebærer og bruker dette på en hensiktsmessig og god måte. Etisk handel Norge har utviklet denne oversikten for å nettopp bidra til økt generell kompetanse knyttet til hva ulike ordninger krever i sine kriteriesett. Vi har lagt opp veilederne slik:

  • Dagligvare
  • Tekstil
  • Produkter og merkerordninger
  • System, revisjon og rapporteringsstandarder

Sertifiserings- og merkeordninger er ett av flere tiltak for å stoppe, redusere og forebygge virksomhetens negative påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø. Slike ordninger og revisjonsrapporter kan være en god inngang til økt dialog, samarbeid og forståelse for leverandørenes utfordringer, men bør alltid iverksettes med komplementerende tiltak.

De fleste kriteriesett blir evaluert og oppdatert med jevne mellomrom. Etisk handel Norge tar forbehold om at kriteriesettene kan bli oppdatert etter vår gjennomgang og vurdering. Selv om Etisk handel Norge har vurdert kriteriesettet til et visst nivå, sier ikke oversikten noe om kvaliteten på ordningenes bakenforliggende dokumentasjon, eller ordningenes oppfølging og gjennomgang av kriteriene da dette ikke er noe vi har sjekket. Noen ordninger er også tiltenkt gjennomført i kombinasjon med andre, eller har tilleggsmoduler. Dette er ikke en del av omfanget i oversikten. Derfor er det viktig at virksomheten selv setter seg inn i gjeldene versjoner, krav og kriterier for aktuell ordning og vurderer dette opp mot egne krav og forventninger. Noen ordninger har også et speisifkt formål med begrenset omfang.

 alt=

Fyll inn skjema og få tilsendt dokumentene direkte til din epost.

Risiko for tvangsarbeid bak elbusser fra Kina i svensk kollektivtrafikk

En ny rapport avdekker risiko for alvorlige brudd på menneskerettighetene i produksjonen av elektriske busser for kollektivtransport i Sverige. Rapporten er utgitt av ETI Sverige i samarbeid med Sveriges største kollektivtransport-selskaper og bygger på data fra over 1 million poster på  sosiale medier fra arbeidere i tillegg til offisielle kinesiske dokumenter.

Elektrifisering med utfordringer

Som en del av den grønne omstillingen er det en omfattende elektrifisering av kjøretøyflåten i svensk kollektivtransport. Men med den økende etterspørselen etter elektriske kjøretøy er det også bærekraftsutfordringer i hvordan kjøretøyene produseres. For tiden er Kina verdens største produsent av elektriske kjøretøy og kjøretøybatterier.

ETI Sverige (Ethical Trading Initiative Sweden) har, sammen med ulike transportselskap, bestilt en rapport fra den ideelle konsulentvirksomheten Globalworks. Formålet er å identifisere risiko for brudd på menneskerettigheter og tvangsarbeid i de kinesiske leverandørkjedene til svenske kollektivtransportmyndigheter.

“Vi har fått en grundigere forståelse av risikoene arbeiderne i den elektriske kjøretøyindustrien i Kina står overfor gjennom stemmene til arbeiderne og informasjonen som er tilgjengelig på nettet. Dette gir grunnlag for videre dialog og samarbeid innen bransjen”, sier Christopher Atapattu Riddselius, fungerende direktør i ETI Sverige i en pressemelding.

Risiko for tvangsarbeid og andre brudd

Rapporten bygger på omfattende søk på kinesiske sosiale medier og gjennomgang av offisielle dokumenter. Undersøkelsen av arbeidernes klager tar utgangspunkt i 1,12 millioner innlegg som er hentet ut og analysert for kvalitativ innholdsanalyse og kvantitativ trendanalyse. Resultatene identifiserer betydelig risiko for tvangsarbeid og andre brudd på menneskerettighetene i produksjonen av elektriske busser og kjøretøybatterier i Kina.

“Dessverre bekrefter funnene frykten vi allerede hadde, men styrker også ønsket vårt om å finne nye løsninger. Vår bransje, sammen med myndigheter og beslutningstakere på nasjonalt og EU-nivå, må handle kollektivt for å skape endring”, sier Hanna Björk, leder for bærekraft i Västtrafik til ETI Sverige .

Kollektivtransportmyndighetene i Sverige jobber for å sikre at alle anskaffede busser er bærekraftig produsert gjennom en felles atferdskodeks for leverandører. Men overvåking av avtalene utfordrende på grunn av vanskeligheter med å gjennomføre revisjoner i Kina. I tillegg er det under gjeldende regulering ikke mulig å utelukke enkelte land i anskaffelsen.

“Kollektivtransport er langt fra alene om å møte disse risikoene, men som offentlige enheter må vi gå foran og presse bransjen i en mer bærekraftig retning. Vi vil at passasjerene våre skal stole på at reiser med kollektivtransport er både miljømessig og sosialt bærekraftige”, sier Helen Maalinn Ölander, strateg for sosial bærekraft hos SL.

Rapporten kan lastes ned nederst i artikkelen på ETI Sverige sin hjememeside.

Nå får du 75% rabatt på medlemskap ut året.

Trenger du noen å sparre med i ditt arbeid med etisk handel, bærekraft og åpenhetsloven? Vil du lære mer om aktsomhetsvurderinger og få tilgang til ressurser og verktøy du kan bruke når du jobber med åpenhetsloven? Hos medlem i Etisk handel Norge får du alt dette og mer til. I bærekraftsjungelen er det ikke lett å vite hvilken sti du skal ta, hvor du skal begynne å gå. Vi hjelper deg å finne fram, og har du gått feil eller lurer på hvor i landskapet du befinner deg, så får vi deg på rett vei igjen. Kontakt oss her for  en uformell prat i dag.