Hva er næringslivets ansvar i konfliktområder? Israel-Palestina konflikten

Etisk handel Norge ber virksomheter om å ikke handle varer eller tjenester fra ulovlig okkupert område eller investere i selskaper som er tilknyttet ulovlige bosetninger. FN har laget en selskapsliste som norske virksomheter bør sjekke om de er forbundet med. De anerkjente retningslinjene fra FN og OECD pålegger næringslivet og offentlige virksomheter å respektere krigens folkerett og menneskerettighetene i konfliktområder, og utføre «heightened due diligence». Men hva er det og hvordan gjøres det?

Næringsliv kan holdes ansvarlig

Selv om bedrifter ikke tar side i en konflikt vil likevel deres virksomhet kunne påvirke konfliktens dynamikk, enten gjennom egen produksjon, leverandørkjeden eller forretningsforbindelser. Å drive virksomhet eller handle fra områder preget av væpnet konflikt og utbredt vold vil være forbundet med forhøyet risiko for medvirkning til brudd på folkeretten og menneskerettighetene.

FNs utviklingsprogram (UNDP) utviklet i 2022 en veileder for «Heightened due diligence»  – styrkede aktsomhetsvurderinger som kan være nyttig for virksomhetene. De må ha økt søkelys på de grunnleggende årsakene til konflikten og menneskerettighetsbruddene, slik at en virksomhet ikke risikerer å medvirke til brudd på menneskerettighetene. FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter (Working Group on Business and Human Rights) har uttalt at ikke bare stater, men også næringslivet kan holdes ansvarlig for deltakelse eller medvirkning til krigsforbrytelser.

Folkerettsstridige bosettinger hindrer varig fred

FN har gjentatte ganger, blant annet i FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334 fra 23. desember 2016 , slått fast at de israelske bosettingene er folkerettsstridige og et hinder for varig fred. Alle de israelske bosetningene på Vestbredden og Øst-Jerusalem er i strid med folkeretten som forbyr okkupasjonsmakten å etablere sin egen sivilbefolkning på okkupert område.

Amnesty Internationals rapport Think Twice, sier at ingen selskaper kan være involvert i bosetningenes økonomi uten å bidra til eller være forbundet med menneskerettighetsbrudd. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter omfatter okkupasjonen 700 000 bosettere fordelt på 279 bosettinger, hvorav 147 bosetninger er ulovlig også i henhold til israelsk lov. I 2005 trakk Israel ut sine styrker og avviklet sine bosetninger i Gaza, og etter Hamas sin valgseier i 2006 har Israel innført blokade av Gazastripen.

Norske virksomheter må ikke handle med leverandører som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter

FNs høykommissær for menneskerettigheter har laget en database over 97 selskaper som driver forretninger med israelske bosetninger på ulovlig okkupert områder. Norske bedrifter og offentlige virksomheter bør sjekke om de kan være forbundet med disse selskapene. Listen over selskaper er ikke uttømmende. Virksomheter som handler med Israel bør derfor utover å sjekke denne listen forsterke sine aktsomhetsvurderinger.

På grunn av den høye risikoen for å bidra til opprettholdelse av nevnte folkerettsbrudd bør ikke virksomheter handle varer og tjenester produsert på ulovlig okkupert jord eller med selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter på ulovlig okkuperte områder. Virksomhetene bør derfor avslutte ethvert forretningsforhold med produksjon i ulovlige okkuperte områder eller som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettighetene i okkuperte områder.

Banker, forsikringer og pensjonsfond investerer i selskaper tilknyttet ulovlige bosetninger

Rett før jul kom også den tredje utgivelsen av rapporten «Don’t Buy into Occupation» som Etisk handel Norges medlemmer LO, Norsk Folkehjelp, og Handel og Kontor og 22 andre europeiske og palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner står bak.

Rapporten viser at nesten 800 europeiske banker, forsikringsselskaper og pensjonsfond har investeringer i 51 selskaper som er tilknyttet de ulovlige israelske bosetningene. Det norske oljefondet har investerte verdier på 143 milliarder, DNB har gitt lån og garantier på 5,5 milliarder og Storebrand har investeringer på 10 milliarder i disse selskapene.

Storebrand selger seg ut

Storebrand har hvert år en gjennomgang for å identifisere selskaper som er involvert i okkuperte palestinske og syriske områder, og okkuperte territorier i andre deler av verden.

Leder for aksjeinvesteringer i Storebrand, Bård Bringedal sier til Frifagbevegelse at:

– Vi mener at alle aktiviteter, tjenester og varer potensielt kan bidra til okkupasjonen og til å opprettholde de ulovlige bosettingene. Vi ønsker først og fremst å være en aktiv eier som får til endring gjennom dialog. I noen tilfeller opplever vi at dialog ikke er mulig eller at bruddene på våre retningslinjer er for alvorlige. Da blir vi nødt til å selge oss ut, sier Bringedal. Storebrand har tidligere solgt seg ut av 23 selskaper og har nå eierandeler i 20 av selskapene som er nevnt i rapporten Don’t Buy into Occupation.

Hvordan kan norske virksomheter være tilknyttet konflikt?

Våre medlemmer LO og Norsk Folkehjelp sammen med Fagforbundet har utgitt rapporten «Folkeretten og næringsvirksomhet i konfliktområder» skrevet av folkerettsekspert Mads Harlem og forsker Mark Taylor. Rapporten gir god oversikt over de viktigste reglene som finnes internasjonalt om næringslivets overholdelse av folkeretten i konfliktområder og norsk regelverk som sikrer at norske selskaper og offentlige innkjøpere skal ivareta menneskerettighetene i konfliktområder. Ifølge rapporten kan norske virksomheter være forbundet gjennom en eller flere forhold:

  • Gjennom utenlandske direkte investeringer, for eksempel at de driver prosjekter eller anlegg i områder hvor det bryter ut krig eller væpnet konflikt.
  • Som leverandør av varer eller tjenester til en eller flere parter i en konflikt, herunder som underleverandør. Eksempler kan være norske sikkerhetsselskaper som beskytter norske skip i konfliktområder, norsk selskap som leverer IT-deler eller tjenester til våpensystemer eller informasjonsteknologi.
  • Gjennom forretningsforbindelser eller investeringer i selskaper som har interesser i konfliktområder: norske selskaper eller offentlige virksomheter kjøper varer eller tjenester som er helt eller delvis utviklet i konfliktområder. Leverandører til norske virksomheter kan også ha interesser i konfliktområder uten at varer eller tjenester fra disse er produsert i konfliktområdene.

Oppsummert anbefaler Etisk handel Norge at norske virksomheter bør:

  • Foreta styrkede aktsomhetsvurderinger/Heightened due diligence av næringsvirksomhet i konfliktområder i tråd med FN og OECDs retningslinjer.
  • Ikke handle varer og tjenester produsert på ulovlig okkupert jord eller fra virksomheter som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter i israelske ulovlig okkuperte områder.

Sentrale begreper:

Konfliktområder: Med konfliktområder (konfliktsoner m.m) menes områder med væpnet konflikt eller andre situasjoner med utbredt vold selv om denne volden ikke har nådd terskelen for væpnet konflikt.

Væpnet konflikt er enten en internasjonal væpnet konflikt (væpnet konflikt mellom to eller flere stater) eller en ikke-internasjonal væpnet konflikt (væpnet konflikt mellom stat og en væpnet gruppe eller ulike væpnede grupper).

Okkupasjon: Med okkupasjon menes at et territorium er midlertidig underlagt et annet lands fiendtlige styrker selv om denne okkupasjonen ble eller blir møtt med militær motstand. Okkupasjon gjelder kun for det området som faktisk er under en slik kontroll.

Næringsvirksomhet og selskaper: Med næringsvirksomhet (eller foretaksvirksomhet) menes alt av aktiviteter som skjer hos en juridisk person (selskap, aksjeselskap, samvirke m.m.), som produserer eller selger varer eller tjenester med et kommersielt formål. Også aktiviteter som skjer i selskapets verdikjede (f.eks. hos underleverandører eller forretningsforbindelser) eller deres datterselskaper er omfattet av begrepet næringsvirksomhet i denne fremstillingen.

Forretningsforbindelser: Slike forbindelser er kommersielle interesser som et selskap eller offentlig myndighet har med et annet selskap. Dette kan både gjelde kjøp av varer og tjenester, joint venture, investeringer m.m.

Folkeretten: Folkeretten er et eget internasjonalt rettssystem som tradisjonelt har regulert forholdet mellom stater. Folkeretten regulerer i stadig større grad også enkeltpersoners rettigheter og plikter. Folkeretten nedfelt i både konvensjoner og internasjonal sedvanerett.

Useriøse aktører (næringsliv): Innebærer næringsvirksomhet som bryter internasjonale retningslinjer om ansvarlig næringsliv.

Kilde: Folkeretten og næringsvirksomhet i konfliktområder (rapport fra LO; Fagforbundet og Norsk Folkehjelp

Ny lov skal gi enklere regler og grønnere anskaffelser

Etisk handel Norge hadde nylig webinar med leder av Anskaffelsesutvalget professor Halvard Haukeland Fredriksen. Anskaffelsesutvalget mandat er å lage enklere regler som sikrer effektiv og bærekraftig bruk av de 750 milliardene som det offentlige kjøper inn for årlig.

Stor interesse

Over 60 av våre medlemmer fulgte vårt webinaret da Anskaffelsesutvalget gjorde rede for sitt forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Leder av Anskaffelsesutvalget, professor i rettsvitenskap Halvard Haukeland Fredriksen, presenterte hovedforslagene til endringer, med vekt på samfunnshensyn og menneskerettigheter.  

5 av 500 sider om menneskerettigheter

Daglig leder i Etisk handel Norge Heidi Furustøl berømmet utvalget for å ha jobbet intenst og produsert over en 500 siders NOU i løpet av bare 10 måneder. Samtidig påpekte Furustøl at den knappe tiden gjorde at utvalget, slik de selv skriver i rapporten, måtte gjøre harde prioriteringer og at dette kunne være forklaringen på hvorfor kapittel 19 om menneskerettigheter bare er fem siders langt.  

Innskjerping på menneskerettighetsfeltet

Utvalgsleder bekreftet at det var en riktig beskrivelse, men det betyr ikke at menneskerettigheter er mindre viktig. Utvalgets forslag er snarere en innskjerping fra dagens paragraf 5 om å ha egnede rutiner for ivaretakelse av menneskerettigheter i høyrisikoanskaffelser. Offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at samfunnshensynene ivaretas og de skal ha oppdaterte rutiner for dette formålet offentlig tilgjengelig. Det har vært viktig for utvalget at oppdragsgiverne skal ha rutinene offentlig.  

Furustøl var enig i det, men påpekte at kravet til rutiner burde vært nærmere definert til OECDs 6-trinns modell for aktsomhetsvurderinger, som medlemmer av Etisk handel Norge er forpliktet til å bruke, for slik å ivareta samfunnshensyn som menneskerettigheter, miljø, klima og dyrevelferd. 

Fra kan-krav til skal-krav 

Utvalget foreslår at kan-kravet i paragraf 5 blir et skal-krav i paragraf 2-8 til å sette krav og kriterier i anskaffelser for høy risiko for brudd på menneskerettigheter ved lovens del III, EØS-terskelverdier over 1,3 millioner. Oppdragsgivere kan også sette krav under terskelverdiene, men er altså ikke et skal-krav.  

Egen paragraf for sanksjoner 

Utvalget foreslår også en egen paragraf for sanksjoner. Her skal oppdragsgiver i kontrakten innta egnede sanksjoner for leverandørens eller eventuelle underleverandørers brudd på kontraktsvilkår som ivaretar forpliktelsene i dette kapittelet. Furustøl etterlyste et eget tilsynsorgan til loven. Hvilke konsekvenser vil det få for oppdragsgivere som ikke har rutiner på plass og ikke setter krav og kriterier i høyrisikoanskaffelser for brudd på menneskerettighetene? Fredriksen sa at dette var problemstillinger utvalget nå var i gang med i delrapport nummer to og oppfordret alle til å sende innspill direkte til anskaffelsesutvalget.  

Trenger god veiledning 

Fredriksen påpekte også at mange oppdragsgivere vil trenge god veiledning og her vil DFØ spille en viktig rolle med veiledning og verktøy på anskaffelser.no. Etisk handel Norge har også et eget bransjeteam for offentlige oppdragsgivere og tilbyr både individuell rådgivning, verktøy, ressurser og kurs og opplæring. 

Send inn høringsinnspill! 

Etisk handel Norge vil sende høringsinnspill på delrapport 1 til Nærings- og fiskeridepartementet innen 10.februar. Medlemmer oppfordres til enten å sende egne høringsuttalelser, eller sende sine uttalelser til Etisk handel Norge på info@etiskhandel.no. 

Omfanget av offentlige anskaffelser er 743 milliarder kroner (i 2022), hvor bygg og anlegg er største innkjøpskategori.   

Nye forslag 

Nedenfor er en oppsummering av utvalgets forslag med vekt på samfunnshensyn. 

Forenklinger i regelverket skal gi besparelser for samfunnet 

  • Utvalgets forslag til forenklinger i regelverket antas samlet å gi vesentlig reduserte transaksjonskostnader for oppdragsgivere og leverandører  
  • Regelverket forventes å bli enklere å orientere seg i og redusere kostnadene for deltakere i konkurranser 
  • For innkjøpere kan et mer oversiktlig regelverk bidra til å effektivisere innkjøpene 
  • Forenklede regler særlig for mindre anskaffelser, som økt innslagspunkt for loven og økte terskelverdier for kunngjøring 
  • De samlede positive virkningene av regelendringene for samfunnet vurderes å være høyere enn de negative virkningene 

Samfunnshensyn i offentlige anskaffelser 

  • Overordnede bestemmelser om samfunnshensyn samlet, samordnet og forenklet i kapittel 2 
  • Plikt til å ha rutiner for ivaretakelse av samfunnshensyn (§ 2-1) 
  • Nye bestemmelser om grønn omstilling (§§ 2-2 og 2-3) og innovasjon (§ 2-4) 
  • Videreførte bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger, begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden, skatteattest mv (§§ 2-5 flg.) 
  • Videreført bestemmelse om krav eller kriterier for å motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter (§ 2-9) 
  • Generell plikt til å kontraktsfeste egnede sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår som ivaretar samfunnshensyn (§ 2-10) 

Lovteksten om ivaretakelse av menneskerettigheter 

Utk § 21 Plikt til å ta samfunnshensyn og ha rutiner 

(1) Oppdragsgiver skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at samfunnshensynene nevnt i § 1-1 ivaretas. 

(2) Oppdragsgiver skal ha oppdaterte rutiner for dette formålet. Rutinene skal være offentlig tilgjengelige. 

Utk § 28 Menneskerettigheter 

I anskaffelser som følger lovens del III og der det er høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter, skal oppdragsgiver stille krav eller kriterier for å motvirke at slike brudd oppstår. 

Utk § 210 Sanksjoner 

Oppdragsgiver skal i kontrakten innta egnede sanksjoner for leverandørens eller eventuelle underleverandørers brudd på kontraktsvilkår som ivaretar forpliktelsene i dette kapittelet. 

Hva er nytt med hensyn til samfunnshensyn? 

  • Forpliktelsene gjelder alle oppdragsgivere 
  • Plikt til å ha (offentlige og oppdaterte) rutiner for bl.a. ivaretakelse av anstendige arbeidsforhold og at det offentlige opptrer på en tillitsvekkende måte. 
  • Ikke knyttet spesielt til risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
  • Plikt til å stille krav eller kriterier for å motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter for anskaffelser som følger lovens del III (EØS-anskaffelser) og der det er høy risiko for slike brudd.
  • Skjerping av dagens «kan»-regel, men avgrenset til EØS-anskaffelser med høy risiko. 
  • Avveining av kostnader og antatt nytte: ressursene bør settes inn mot høyrisikoanskaffelser (og de minste anskaffelsene bør holdes utenfor). 
  • Hvilke krav eller kriterier som skal stilles er i utgangspunktet. opp til oppdragsgiver å vurdere. 
  • Plikt til å kontraktfeste egnede sanksjoner for leverandørens eller eventuelle underleverandørers brudd på kontraktsvilkår som skal motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter. 
  • Sanksjonene må være formålstjenlige og forholdsmessige. 

Forholdet til åpenhetsloven 

  • Åpenhetsloven gjelder ikke for offentlige oppdragsgivere. Deres forpliktelser til å sikre grunnleggende menneskerettigheter følger av anskaffelsesloven. 
  • At en leverandør oppfyller åpenhetslovens krav er ingen garanti for at det ikke kan være høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i en konkret anskaffelse. 
  • For (mindre) leverandører som ikke er underlagt åpenhetsloven, er det viktig at oppdragsgiver ikke pålegger krav eller kriterier som i realiteten fører til at åpenhetsloven §§ 4 og 5 får anvendelse også overfor dem. 

Kilde: Utvalgsleder Halvard Haukeland Fredriksen 

Fakta om offentlige anskaffelser: 

  • Omfanget av offentlige anskaffelser er 743 milliarder kroner (i 2022) 
  • Bygg og anlegg er største innkjøpskategori  
  • Antall anskaffelser er over 20 000 
  • Det er et stort volum små anskaffelser og et lite volum av store anskaffelser 
  • Omfanget innebærer at innkjøpene kan ha stor betydning for grønn omstilling 

  

Vi styrker laget vårt

Silje Marie Rosenlund har bakgrunn som bærekraftansvarlig i Mesta og hun har en master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi fra NTNU. Hun har også jobbet for Avfall Norge, EVRY og Equinor og nå det siste halvåret som konsulent innen bærekraft og innovasjon. Silje er også en dreven fasilitator og foredragsholder, og har holdt workshops og kurs innenfor bærekraft, sirkulærøkonomi og innovasjon. 

– Med Silje får vi solid erfaring med bærekraftsrapportering fra bygg og anleggsbransjen, en bransje som Etisk handel Norge satser på. Silje skal være byggebransje-ansvarlig og får også medlemmer fra andre bransjer. I tillegg skal hun følge opp innovasjon og forretningsutviklingsarbeidet og bidra inn i kommuniksjonsarbeidet vårt, sier daglig leder Heidi Furustøl. 

– Hvorfor søkte du jobben som rådgiver i Etisk handel Norge, Silje?

– Jeg brenner for å skape en mer bærekraftig fremtid og ønsker å hjelpe flere med å få dette til. Etisk handel Norge tilbyr en stor mulighet til dette med sitt nettverk og bredden av spennende medlemmer. Jeg har jobbet mest med klima og miljø de siste årene og ønsker å styrke min kompetanse på sosial bærekraft og bærekraftig forretningspraksis, samtidig som jeg kan bidra med ny innsikt og perspektiver. Etisk handel Norge har et team med stor ekspertise, de har mye giv og er fremoverlente, som er et perfekt utgangspunkt for dette, sier Silje Marie Rosenlund.
 
– Jeg gjelder meg til å være en del av dette dyktige teamet, bli kjent med medlemmene og jobbe sammen for å bli enda bedre på dette viktige arbeidet.