Etisk Handel Norge i Norsk Byggevarebase (NOBB): En milepæl for bransjen

Norsk Byggtjeneste har nylig annonsert at virksomheter som er medlem i Etisk handel Norge nå kan vise sin bærekraftig forretningspraksis gjennom å laste opp sine medlems- og årsrapportene i Norsk byggevarebase (NOBB). Dette bredder ut databasen og  øker transparens og kommunikasjon rundt hvilke aktører som har forpliktet seg til å jobbe systematisk og målrettet med bærekraftig forretningspraksis i bransjen.

— Det er flott at NOBB tar bærekraft på alvor, og at våre medlemmer nå kan vise frem arbeidet med aktsomhetsvurderinger på menneskerettigheter og klima og miljø, sier Heidi Furustøl daglig leder i Etisk handel Norge, sier daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl.

Styrket fokus på bærekraft

Heidi Furustøl, daglig leder Etisk handel Norge håper at rapportene til medlemmene kan inspirere andre i bransjen.

Alle medlemmer hos Etisk handel Norge rapporterer årlig om fremdrift på etisk handel og aktsomhetsvurderinger.

— Medlemsrapportene kan inspirere andre i byggebransjen til hvordan de kan rapportere på åpenhetsloven. Rapportene kan også være et nyttig verktøy i leverandør-screening og oppfølging. Men vi og våre medlemmer er ydmyke på at aktsomhetsvurderinger er et pågående arbeid, hvor vi aldri kommer helt i mål.  Vi har nå en stor økning av medlemmer fra bygg, anlegg og infrastruktur – og leverandører til bransjen – og vi tror NOBB plattformen er viktig for å inspirere og løfte bransjens bærekraftsarbeid.

— Bærekraftige leverandørkjeder i bygg- og anleggsbransjen er avgjørende for å redusere den totale miljøpåvirkningen, bevare ressurser og fremme sosial rettferdighet i en verdikjede som representerer mange komplekse utfordringer, avslutter Furustøl.

Norsk Byggtjeneste AS er den største leverandøren av produkt- og kunnskapsbasert informasjon mellom aktører i byggenæringen. Byggtjeneste legger til rette for produktdata til transaksjon og dokumentasjon i hele verdikjeden, og tilrettelegger for økt digital samhandling på tvers av hele næringen. NOBB-plattformen forvaltes av Byggtjeneste og er byggenæringens felles informasjons- og produktportal, og Norges mest omfattende kilde til produktdata på varer som omsettes eller benyttes i bygg- og anleggsbransjen. NOBB-plattformen inneholder blant annet varedetaljer, logistikkdata, markedsinformasjon, miljødata, tekniske egenskaper, dokumentasjon og produktbilder. Nå kan du også se hvilke virksomheter som er medlem i Etisk handel Norge.

Ansvarlighet i bransjen

Bransjen står overfor flere utfordringer når det gjelder leverandøroppfølging. Med store porteføljer, lange leverandørkjeder, mange delkomponenter og bruk av grossister, er det en betydelig kompleksitet som må håndteres for å sikre etisk handel gjennom hele verdikjeden. Tidligere har ikke bransjen hatt tilstrekkelig tydelig fokus på å sikre at leverandører opererer i samsvar med etiske standarder. Dette er i ferd med å endre seg.

Samtidig stilles det nå økte krav til åpenhet og ansvarlighet. I henhold til åpenhetsloven må over 9000 norske virksomheter redegjøre for hvordan de jobber med aktsomhetsvurderinger for å redusere risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen virksomhet og i leverandørkjeden. I denne konteksten blir medlemskap i Etisk handel Norge enda mer relevant og betydningsfullt.

Medlemmer av Etisk handel Norge forplikter seg til å jobbe systematisk med internasjonale standarder for menneskerettigheter, anstendig arbeid, miljø, anti-korrupsjon og dyrevelferd. Virksomheters deltakelse i flerpartssamarbeidet gir en indikator på seriøsitet og innsats for å fremme etisk handel. Dermed kan tilgjengeliggjøringen av Etisk Handel Norge-logoen i NOBB-plattformen bli et viktig verktøy for bransjen.

Martin Bondkvall, COO i Norsk Byggtjeneste, ønsker Etisk handel Norge velkommen i NOBB-plattformen

— Vi er glade for å ønske Etisk handel Norge velkommen inn i NOBB-plattformen. Dette er et viktig skritt for næringen. Dette er en næring som fremover vil trenge å sette tydeligere krav når det kommer til ansvarlighet og sikre rettighetene til arbeiderne i hele leverandørkjeden, uttaler Martin Bondkall, COO i Norsk Byggtjeneste. — Vi ønsker å bidra til at aktører i bransjen kan ta gode valg og velge seriøse aktører på en enkel måte.

Med NOBB-plattformen har du tilgang til produktdata på cirka 2 millioner varer fra over 900 leverandører innen bygg og VA/VVS. Produktdataene er strukturert, standardisert og samlet på ett og samme sted. Det at leverandører til bransjen nå kan vise til arbeid med ansvarlige leverandørkjeder i plattformen, er viktig. Denne utviklingen vil ikke bare hjelpe til med å løfte frem de gode aktørene som tar sitt ansvar på alvor, men den vil forhåpentligvis også belønne dem for deres innsats. Ved å gi kunder og partnere muligheten til å identifisere og velge produkter fra leverandører som har forpliktet seg til å jobbe systematisk med etisk handel, kan bransjen samlet sett bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig fremtid.

I sum representerer tilgjengeliggjøringen av årsrapportene til medlemmer av Etisk handel i NOBB-plattformen en viktig milepæl for bygge- og anleggsbransjen. Det gir en sentral plattform mulighet til å synliggjøre og belønne de som tar ansvar, samtidig som det legger grunnlaget for en mer transparent og etisk handelspraksis i hele sektoren.

Læringspunkter fra medlemsforum om kjøretøybatterier

Kjøretøybatterier er en vare som mange har en befatning med, enten fordi en kjøper batterielektriske kjøretøy, eller fordi en kjøper transporttjenester hvor batterielektriske kjøretøy er et viktig innslag. Produksjon av biler og annet rullende materiell har komplekse leverandørkjeder og bransjen har fått oppmerksomhet for å bidra negativt til sosial bærekraft (se for eksempel Asleep at the Wheel fra Human Rights Watch). Batteriene i kjøretøyene er særlig i søkelyset da en stor andel av disse produseres i Kina. Det brukes også en stor andel risikomineraler i batteriene.

Stor interesse for kjøretøy-batterier

I februar holdt Etisk handel Norge et medlemsforum om kjøretøybatterier. Det er stor interesse blant Etisk handels medlemmer for å arbeide med og øke egen kompetanse på leverandørkjeden for kjøretøybatterier. Møtet ble som alle andre møter hos Etisk handel holdt under Chatham House Rules, så medlemmer kunne fritt gi innblikk i sin egen aktivitet eller drøfte dilemmaer de står i uten at dette skal gjengis.

Seniorrådgiver i Etisk handel Norge Jonas Ådnøy Holmqvist ga en kort introduksjon til risiko i produksjon av kjøretøybatterier. De ulike batteritypene som er i bruk i dag ble kort presentert og hvilken utstrekning de har i bruk. Litium-ion-batterier er de dominerende i personkjøretøy, mens såkalte LiFePo-batterier som bruker jern og fosfat i tillegg til litium også brukes, kanskje i større grad på tyngre kjøretøy. Natrium-ion-batterier brukes også for fremdriftsenergi, men har lavere effekt per vekt og brukes i liten grad til kjøretøy på det europeiske markedet.

Mange fremmøte kjente til rapporten fra Ethical trading initaitve Sverige om produksjon av batterier til busser i Kina som koblet mange store produsenter til dårlige arbeidsforhold og også til alvorlig risiko for statlig sanksjonert tvangsarbeid. Rapporten bruker innovativ teknologi fra Globalworks som blant annet baserer analysen på lesning av over en million poster i sosiale media (se mer om ETI Sveriges arbeid her).

ETI Sveriges rapport, som er utført i samarbeid med en rekke offentlige kollektivselskap, viser til at alle anskaffelsene disse har gjort er av busser produsert i Kina eller busser med batterier produsert i Kina. Dekningen i norsk media den siste tiden har vist at produksjon av busser i Kina også er et tema som har fått oppmerksomhet (se for eksempel omtale av BYD-busser i aftenposten16.02.24).

Et sentralt læringspunkt fra dialogen i medlemsforumet er at det ser ut til å være mulig å ha en dialog med i alle fall utvalgte kinesiske kjøretøybatteriprodusenter, noe som bidrar til å åpne bildet noe.

Styrke å kunne redegjøre for risiko

Dialogen Etisk handel Norge har med sine medlemmer bygger på at det skal gjøres aktive risikokartlegginger, og at det bør være en forhøyet aktsomhet ved produksjon i Kina. Grunntilnærmingen i aktsomhetsvurderinger er at det som hovedregel vil være risiko for brudd på normer eller regler når en undersøker, og at det derfor er en styrke å kunne redegjøre for den risiko eller de faktiske brudd man har funnet. I et slikt arbeid er det avgjørende å ha en kultur for forbedring hvor man tar tak i de problemer som avdekkes. Det ble spilt inn av medlemmer med anskaffelser fra Kina at de opplever at flere store kinesiske industrielle aktører har en slik tilnærming til å gjøre utbedringer og svare på krav eller henstillinger fra kjøpere i det europeiske markedet for å gjøre seg relevante. Det ble også spilt inn at det ikke nødvendigvis er den samme åpenheten for å diskutere forbedringer hos kjøretøyprodusenters anlegg i Europa.

Mulighet for å påvirke til det bedre

Et sentralt læringspunkt fra dialogen i medlemsforumet er at det ser ut til å være mulig å ha en dialog med i alle fall utvalgte kinesiske kjøretøybatteriprodusenter, noe som bidrar til å åpne bildet noe. Det er sannsynligvis også en viss variasjon mellom ulike batteriprodusenter og varierende ut ifra relasjonen kjøretøyprodusenten har til batteriprodusenten. For en som anskaffer kjøretøy eller kjøretøybatterier med ujevne mellomrom kan det fremstå som utfordrende å få innsikt i produksjonsforhold, men vi ser at aktører som jobber målrettet over tid har anledning til å skaffe seg innsikt og sannsynligvis også noe påvirkning i leverandørkjeden.

En annen utfordring for virksomheter som jobber med leverandører er å få aksept for at det er positivt å avdekke og utbedre avvik. Det kan være en kultur for å skjule feil og redsel for sanksjoner som står i veien for en dialog om forbedringsarbeid.

Stor etterspørsel gjør at ikke alt kan resirkuleres

På forumet kom også sirkulære verdikjeder og europeisk batteriproduksjon opp. Det er noen initiativer til resirkulering av batterier og med EUs batteriforordning vil kravene bli høyere. Men det er samtidig klart at etterspørselen etter batterier er så mye større enn volumet som potensielt kan resirkuleres at vi fremover i stor grad vil være avhengig av jomfruelige mineraler. Særlig Litium er et kritisk mineral hvor etterspørselen har hatt en svært høy vekst med dobling fra 2021 til 2023 og en antatt ny dobling til 2025.

Flere av de internasjonale aktørene, mange med hovedkvarter i Øst-Asia, har batteriproduksjon i Europa. Men antallet fabrikker er foreløpig begrenset. Det eksisterer og har eksistert en rekke planer for nye fabrikker i europeisk land, men mange av de planlagte investeringene har uteblitt eller betegnes som usikre.

Batteriforumet fortsetter med medlemsmøter gjennom 2024 og et nytt møte vil bli satt opp på forsommeren.


Diskriminering kommer i mange former

I Etisk handel Norge er et av våre 13 prinsipp Diskriminering som våre medlemmer forplikter seg til å jobbe etter. Vi har basert vårt prinsipp på FN og ILO-konvensjoner om bevisst diskriminering, men det er også viktig å være bevisst den diskrimineringen som kan skje ubevisst.

Meld deg på vårt webinar 12. april kl. 9-10: Å forebygge diskriminering i leverandørkjeder – Etisk Handel

Ubevisst diskriminering kan hindre samarbeid

Alle har fordommer, vi må bare være klar over det. I arbeid med leverandørkjeden kan vi ta med oss erfaringer og holdninger som kan påvirke relasjoner og samarbeid.  Vi møter personer og virksomheter fra andre land, med andre kulturer, normer og etnisiteter. Da kan våre ubevisste holdninger eller fordommer påvirke reaksjoner og beslutninger. I verste fall kan vi diskriminere uten å være klar over det. En konsekvens av ubevisst diskriminering kan være skepsis eller motverge mot å oppgi informasjon, større utfordringer i samarbeidet, eller i verste fall motstand mot å samarbeide i det hele tatt.

Det er viktig at personer og virksomheter er bevisst på disse potensielle utfordringene og er bevisst dette i sin dialog med leverandører. Å skape tillit er en viktig faktor.  Konkrete tiltak er å ha en nysgjerrig fremtoning i dialog med ansatte, tilegne seg nok kunnskap om virksomheten eller fabrikken og bruke nøytrale spørreskjema, som oftest er i sosiale revisjoner. Det viktigste er å utforske sine ubevisste fordommer og bli mer bevisst i samarbeid.

Kjenner du til de ulike formene for bevisst diskriminering?

Bevisst diskriminering er en intensjonell handling der noen med vilje forskjellsbehandler andre basert på faktorer som kjønn, etnisitet, religion eller funksjonsevne. Dette kan være en ubeleilig eller urettferdig behandling som er bevisst utført for å gi ufortjent fordeler til én gruppe på bekostning av en annen.

Bevisst diskriminering kommer i mange former. Her presenteres eksempler basert på innholdet i vårt prinsipp.

Kjønnsdiskriminering kan være både synlig og usynlig, bevisst og ubevisst.

Kjønnsdiskriminering:

Kjønnsdiskriminering handler om å behandle mennesker ulikt på grunn av kjønn. Dette kan være både formell diskriminering, som er skrevet inn i lover og gir ulike rettigheter til ulike kjønn (for eksempel arveregler), og reell diskriminering, som skjer uavhengig av lover og ofte er basert på tradisjon og vaner. Eksempler:

•          Begrenset tilgang til utdanning for jenter.

•          Kjønnsbasert vold og ujevne juridiske rettigheter.

•          Ulikheter i sysselsettingsmuligheter og lønn.

•          Å ikke ansette kvinner basert på graviditet eller at de har barn.

Etnisk og rasebasert diskriminering:

Rasediskriminering er forestillingen om at menneskeheten kan kategoriseres i ulike raser som hver tillegges et sett egenskaper og som rangeres etter verdi. Etnisk diskriminering er basert på andre kjennetegn som nasjonalitet, utseende, kultur eller religion

•          Ulik behandling av minoritetsgrupper eller personer med en annen etnisk tilhørighet i ulike livsaspekter, inkludert utdanning, sysselsetting og helsevesen.

•          Diskriminering basert på kastesystem eller annen rangering av befolkning

•          Systemiske skjevheter som favoriserer visse etniske eller rasemessige grupper.

•          Etniske konflikter som fører til fordrivelse og vold.

Sosioøkonomisk diskriminering:

Sosioøkonomisk diskriminering refererer til urettferdig behandling basert på økonomisk status eller sosial bakgrunn. Dette kan omfatte forskjellsbehandling knyttet til inntekt, utdanning, yrke eller andre faktorer som påvirker en persons økonomiske og sosiale posisjon. Eksempler:

•          Manglende tilgang til grunnleggende tjenester, som helsevesen og utdanning, for enkeltpersoner i lavere sosioøkonomiske klasser.

•          Ujevn fordeling av ressurser, der rikere individer eller samfunn mottar preferansebehandling.

•          Diskriminering mot uformelle eller marginaliserte arbeidssektorer

Lavkaster og kasteløse i blant annet India blir satt til jobbene nederst på rangstigen. Er du født lavkaste, skal det mye til for å jobbe seg oppover i systemet.

Religiøs diskriminering:

Religiøs diskriminering handler om å behandle mennesker ulikt på grunn av deres religion eller livssyn. Dette kan inkludere situasjoner der noen blir dårlig behandlet på jobb på grunn av sin religion, eller der arbeidsgivere ikke legger til rette for religiøse praksiser som faste eller bruk av religiøse hodeplagg. Eksempler:

•          Forfølgelse eller marginalisering av religiøse minoriteter.

•          Ulik juridisk behandling basert på religiøs tro.

•          Restriksjoner på religiøse praksiser og friheter.

Aldersdiskriminering:

Aldersdiskriminering refererer til urettferdig behandling av en personer basert på alder. Noen eksempler:

•          Begrensede muligheter for sysselsetting eller utdanning basert på alder.

•          Diskriminering mot yngre eller eldre individer i ulike sosiale sammenheng

•          Aldersrelaterte skjevheter som påvirker tilgang til helsetjenester og sosiale tjenester.

•          Å nekter en eldre arbeidstaker opplæring i ny teknologi

Seksuell diskriminering

Refererer til urettferdig behandling av en person basert på deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Eksempler:

•          Å nekte noen jobbmuligheter på grunn av deres seksuelle orientering.

•          Å mobbe eller trakassere noen basert på deres kjønnsidentitet.

•          Å nekte noen like rettigheter eller tilgang til tjenester på grunn av deres kjønnsuttrykk.

•          Juridisk og sosial diskriminering mot individer basert på deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

•          Begrensede juridiske bestemmelser og rettigheter for LHBTQ+ individer.

•          Stigmatisering og vold mot LHBTQ+-samfunnet.

Helsediskriminering:

Helsediskriminering refererer til urettferdig behandling av en person basert på faktorer knyttet til helse, for eksempel alder, funksjonsnedsettelse, kjønn, etnisitet eller andre helsemessige forhold. Eksempler:

•          Ulik tilgang til helsetjenester basert på sosioøkonomisk status.

•          Diskriminering mot personer med visse helseforhold.

•          Diskriminering mot personer med nedsatt funksjonsevne:

•          Begrenset tilgjengelighet til offentlige rom og tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne.

•          Stigmatisering og ekskludering fra ordinær utdanning og sysselsettingsmuligheter.

•          Manglende tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne.

•          Begrenset tilgang til essensielle medisiner og behandlinger for visse befolkningsgrupper.

For mer informasjon om arbeid med diskriminering:

Etisk handel Norge sak om Diskriminering

Hvordan jobber vårt medlem Backe med å forebygge diskriminering?

CARE Norge – CARE

Dalit Women – International Dalit Solidarity Network (idsn.org)

Equality Check

Les saken om alle prinsippene våre