Etisk handel Norge sine medlemmer i dagligvarebransjen kutter i plastembalasje og i CO-2 utslipp så det merkes. Målet for NorgesGruppen er å bli klimanøytral innen 2030.
Fra plast til papp
NorgesGruppen lanserte nylig sin årsrapport med sin bærekraftsrapport som viser både hva som er gjort og hvilke mål Norges største dagligvare setter seg for fremtiden.
I januar 2018 etablerte NorgesGruppen og Bama Dagligvare et samarbeid med formål å redusere plastbruken i frukt- og grøntavdelingene i NorgesGruppens kjeder. Det ble satt et mål om å redusere plastbruken med 20 prosent fra 2017 nivå, uten at det skulle forringe kvalitet og holdbarhet på produktene.
– Målsetningen ble nådd allerede midtveis i 2019, men arbeidet har fortsatt også i etterkant. De største bidragene til plastreduksjonen kommer fra å bytte fra plast til papp i poser og begre av frukt og bær, fjerne plastlokk på bærkurver, bruke tynnere plast der man må bruke plast, og å unngå dobbeltemballering av plast, forteller Signe Bunkholt Sæter.
– De gode resultatene er et resultat av offensiv tilnærming med klare mål, og et produktivt samarbeid med Bama. Når det gjelder videre utvikling, skal vi fortsette å redusere plast der vi kan, og bruke «riktig» plast, dvs. plast fra fornybare råvarer og resirkulert plast, der vi må bruke plast.
Ved å redusere en ny vakuumpakke for kjøttdeig og karbonadedeig. Ble det mindre luft og emballasje per pakke og plass til flere pakker per lastebil. Det tok halvannet år å utvikle produktet fra ide til pakken kunne selges i butikk. Nå spares 20 tonn plast årlig på den nye løsningen. Fra ideen kom til løsningen var klar i butikken, tok det halvannet år.
Redusert matsvinn med 38%
– Går plastreduksjonen ut over holdbarheten til matvarene, slik at matsvinnet øker?
– Nei. Alle endringer har skjedd uten at det har gått på bekostning av kvaliteten, mattryggheten eller holdbarheten på produktene.
Matsvinnet i NorgesGruppens butikker er redusert med 38 prosent målt i verdi sammenlignet med 2015.
– Vi har overoppfylt målet om en reduksjon på 25 prosent innen 2020. Det er gode nyheter for både klima og forretningen.
Målet er å halvere matsvinnet fram til 2025.
– Vi jobber med å redusere svinnet i alle varegrupper, men vi mener også er riktig å ta hensyn til potensialet for CO-belastningen og har derfor satt mål om null kasting av kjøtt innen 2025. Det viktigste tiltaket er å hele veien jage best mulig vareflyt mellom lager, butikk og kunde. Videre er salg av nedprisede produkter som nærmer seg best før-dato blitt en viktig kanal, i tillegg til donasjon av mat til frivillige organisasjoner og samarbeidspartnere, forteller Bunkholt Sæter.
NorgesGruppen skal være klimanøytral innen 2030
NorgesGruppen tar mål av seg om å våre klimanøytral innen 2030, og har en rekke ambisjoner som skal gjøre at de kan nå klimanøytralitet.
Utslippfri transport, kildesortere 90 prosent av avfallet, halvere matkasting og eliminere direkte klimautslipp fra butikker og lagre, er noen av målene som skal nås.
I 2020 produserte selskapet 97,5 GWh fornybar energi fra vann-, vind- og solenergi. Det tilsvarer 12 prosent av NorgesGruppens totale energibehov.Vi har lenge hatt en ambisjon om å bli klimanøytral. Gjennom strategiprosessen har vi gitt oss selv 2030 som tidsfrist, og utformet hvordan hele konsernet skal komme dit. Det er en ambisiøs målsetting, fordi vi først skal kompensere med kvotekjøp etter at vi har effektivisert så mye som overhodet mulig, sier bærekraftsdirektør Signe Bunkholt Sæter.
– Klimanøytral i egen drift inkluderer ikke alle produktene vi selger. Vi har imidlertid som første norske dagligvareaktør nettopp satt mål om å redusere klimautslippene i produktporteføljen frem mot 2025 med 60 000 tonn co2.
Matvarekjedene avhengig av migrantarbeidere
Migrantarbeidere spiller en viktig rolle i den norske verdiskapingen, og særlig i verdikjeden for mat. Hvert år kommer det 15 000–20 000 migrantarbeidere til Norge.
De siste årene har det vært økt oppmerksomhet om de utfordringene migrantarbeidere kan møte på arbeidsplasser i Norge og internasjonalt. I 2020 gikk NorgesGruppen sammen med Kinginstituttet inn i problematikken og publiserte rapporten «Migrantarbeidere i norske verdikjeder for matproduksjon».
– Selv om vi ser at svært mange følger god praksis, er ett av hovedfunnene at vi vet for lite om hva som skjer i rekrutteringsleddet, sier fagsjef bærekraftig handel, Bjart Thorkil Pedersen. Det er viktig at norske bedrifter og produsenter har god tilgang til verktøy og veiledning, for dette er et komplisert område der det er lett å trå feil. På den måten sikres migrantarbeideres rettigheter, og produsenter i våre verdikjeder har større trygghet for å sikre rettighetene til en svært viktig innsatsfaktor i norsk verdiskaping.
Ny åpenhetslov krever jobb med aktsomhetsvurderinger
I disse dager diskuteres Åpenhetsloven i Stortinget. Alt tyder på at å foreta aktsomhetsvurderinger blir obligatorisk for større selskaper, noe som medlemmene i Etisk handel Norge ligger til grunn for sine bærekraftsrapporter. Kan du si litt om hvordan dere bruker aktsomhetsmodellen i deres bærekrafts-arbeid?
– Vi har jobbet godt med aktsomhetsmodellen i 2020 og implementering av modellen som en standard tilnærming starter i disse dager. Samtidig er det viktig å påpeke at vi har arbeidet med risikovurderinger av arbeideres rettigheter i våre verdikjeder i 10 år i NorgesGruppen så de aller fleste elementene er godt forankret og implementert. Aktsomhetsvurderingsmodellen er således ikke noe nytt for oss, men den samler arbeidet i en helhet vi ser frem til å bruke mer aktivt i årene som kommer, forteller fagsjef Bjart Thorkild Pedersen.
Fakta om NorgesGruppen:
- NorgesGruppen har 1820 butikker i 89 prosent av landets kommuner
- Over halvparten av butikkene er eid av selvstendige kjøpmenn
- 43 800 arbeidere jobber i NorgesGruppen
- NorgesGruppen har 1 200 samarbeidspartnere som spenner fra store merkevareleverandører til små produsenter av lokalmat