«Vi har lagt oss til en bruk og kast-vane som vi må snu»

Forrige helg rundet Aksel Lund Svindal av en fantastisk idrettskarriere. Fremover vil alpinisten trolig bruke mer tid på forretninger, blant annet klesmerket Greater Than A som er blant  IEHs medlemmer.

Kan man «redde verden» gjennom nok et motemerke? Greater Than A tar opp dilemmaet på sine egne nettsider, og lander på at det er lite en kan gjøre med menneskers grunnleggende ønske om å ta seg godt ut.
De oppsummerer: «The fashion industry, however, is one of the most polluting industries in the world. So we thought our role should be to give people better and more sustainable choices for their wardrobe.»

Forventer bruk og kast

Hva tenker du om motebransjen som du nå er blitt en del av, Aksel Lund Svindal?

 – Jeg ser at vi som mennesker har lagt oss til en bruk og kast-vane som vi er helt avhengige av å snu. Denne vanen gjør at vi i mange tilfeller forventer en veldig lav pris i innkjøp da vi uansett bare skal kaste plaggene senere. Dette er enormt skadelig for ressursene på jorda, og det går utover forholdene i de ulike ledd produktet skal innom før det er ferdig. Vi er avhengige av å resirkulere ressursene våre slik at de kan oppstå som nye produkter, sier Lund Svindal.

Denne artikkelen er hentet fra IEHs statsusrapport for etisk handel, som ligger som en PDF nederst i saken. Der finner du flere intervjuer, faktaartikler og statistikk.

 Hvordan få folk til å betale mer for bærekraftig produksjon, salgs- og markedssjef Marius Eckmann?

– Vi gir kundene en ærlig pris der alle ledd får den marginen de skal ha og det formidler vi til kundene. Når en T-skjorte koster 50 kroner, så er det altfor billig, det regnestykket går ikke opp. Bomullen skal dyrkes og plukkes, noen skal spinne og veve, så skal tøyet produseres, sys og sendes. Et sted i denne kjeden er det noen som tar en smell for at vi skal handle billige klær, sier Marius Eckmann.

Han tror forbrukerne er interessert i å betale det det koster, og sier kolleksjonen er blitt godt mottatt i markedet siden lanseringen i fjor. Greater Than A ble IEH -medlem i 2017.

Tjener dere penger?

– Det må være business i det, ellers blir dette bare en flåsete fantasi. Vi ønsker å bevise at du kan ta gode valg på veien, og likevel tjene penger, sier han.

Blir til hagekompost

Er det mulig å lage holdbare, komfortable klær som er nedbrytbare ned til den minste detalj, og som attpåtil ser bra ut?

– Det er ganske vanskelig, og ganske lett, svarer Kjersti Kviseth fra 2025design som er rådgiver for Greater Than A.

– Hovedstrategien er satt, vi skal bruke naturfibre som ull og bomull som kan gjenvinnes eller gå tilbake til naturen – ull blir jo fantastisk gjødsel. Det vi bruker av syntetiske produkter bør være både resirkulerte og tettvevde for å motvirke at tekstilene legger igjen mikrofiber. Vi blander ikke materialer fra ulike kategorier, en jakke i bomull isoleres for eksempel med ull i stedet for polyester. Produktene planlegges slik at de skal kunne tas fra hverandre og resirkuleres eller til og med kastes i din egen hagekompost når den dagen kommer, forteller Kviseth.

Prinsippet om sirkulærøkonomi – der alt som settes inn i det økonomiske krets løpet skal kunne gjenbrukes eller gå tilbake til naturen – står sterkt i Greater Than A.

Og hva er vanskelig?

– De mindre detaljene, der har vi utfordringer. Sytråden, vaskelappene, glidelåsene eller strikken i underbuksene. Mesteparten av produksjonen foregår i Europa, men Greater Than A har også leverandører i Kina og Taiwan.

Bruker ikke Lund Svindals navn

Selv om Lund Svindal gjerne profilerer plaggene vil han ikke ha navnet sitt som en del av varemerket.

– Jeg har ikke brukt mitt eget navn, og akkurat det var et av de viktige prinsippene ved oppstarten. Vi skulle bygge et brand som står for noe bra, og som lager så gode produkter, at det å bruke et kjent navn som varemerke skulle være helt unødvendig, sier Svindal.

Eier Lund Svindal er daglig innom kontoret i Oslo når han er i byen. Han følger driften tett, og blir med på kundemøter så ofte han kan.

– Jeg tror mennesker ønsker å gjøre gode valg dersom det er lett tilgjengelig. Pantesystemet i Norge er et fantastisk eksempel. Vi panter rundt 95 prosent av all drikkeemballasje med pant. Denne panten har vært 1 krone på 0.5 plastflasker i 30 år. 1 krone er ganske mye mindre nå enn for 30 år siden, allikevel så stiger pantegraden. Dette viser at det ikke er den ene kronen som er viktig, men det er gode vaner som er lett tilgjengelig. Og det føles mye bedre enn å kaste i søpla, sier Aksel Lund Svindal. 

Medlemskap

Medlemmer i Etisk handel Norge får tilgang til rådgivning, verktøy og ressurser som hjelper deg med utfordringer knyttet til etisk handel