Når man som forbruker handler direkte fra nettbutikker i lavkostland, har man ifølge Furustøl svært begrenset mulighet for å vite hvordan arbeidsforholdene er der produktet ble produsert, oppsummerer KK.
Barnearbeid
– I noen regioner av Kina er barnearbeid et stort problem, gjerne under skalkeskjul av at det dreier seg om lærlingeprogrammer. Barn i alderen 15-18 år kan kun jobbe i arbeid som ikke er farlig og som ikke er en trussel for helsen, men ofte blir de satt til å jobbe med akkurat disse tingene. Les hele intervjuet her.
– Det er også vanlig å bli slått og utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen, og undersøkelser viser at så mange som 70 prosent av kvinnene i tekstilsektoren har vært seksuelt trakassert. Noen ganger foregår offentlig ydmykelse av arbeidere som har lav produktivitet, forteller Furustøl.
Nordmenn handler mer og mer på nett. Ifølge KK har «stadig flere norske forbrukere fått øynene opp for å handle varer fra Kina. Ifølge Posten øker antallet småpakker fra utlandet og i 2017 mottok de rundt 15 millioner sendinger fra Kina hvor snittvekten var 170 gram. 96-98 prosent av disse pakkene har en oppgitt verdi under 100 kroner og innholdet er ofte husholdningsartikler, klær og elektronikk» skriver KK.
Høyere pris = bedre arbeidsvilkår
IEH-leder Heidi Furustøl vil ikke be folk slutte å kjøpe varer fra Kina.
– Det er vanskelig å si at man ikke bør kjøpe fra slike nettbutikker, fordi det jo i den andre enden er en arbeider som trenger et levebrød for å komme ut av fattigdommen. Men som forbruker ville jeg heller gått via en importør og sjekket hva de gjør på dette området. Det å kjøpe fra noen som har en policy på etisk handel gir deg ingen garantier, men det at du betaler mer for varen gir antageligvis arbeideren bedre levekår, sier Furustøl til KK.
