Kategori: Bærekraftsbloggen

Har bedriften din integrert dyrevelferdshensyn i sitt arbeid for økt bærekraft? Sikring av dyrs velferd øker mulighetene for å nå bærekraftsmål. Det er i tråd med FNs råd, og vil også imøtekomme folks forventninger til bærekraftsstrategier.

 

Stadig flere engasjerer seg i dyrevelferd, viser tall for Norge og EU. Det er økende forventninger om at bedrifter inkluderer dyrevelferd i sitt samfunnsansvar. I tillegg til dyrene bedriftene har ansvar for i produksjonen, kan bedriftens aktivitet også påvirke ville dyr i omgivelsene, skriver Marianne Kulø fra Dyrevernalliansen i denne artikkelen.

 

Dyrevelferd påvirker alle bærekraftsmålene

Det er økende forventninger om at bedrifter inkluderer dyrevelferd i sitt samfunnsansvar. I tillegg til dyrene bedriftene har ansvar for i produksjonen, kan bedriftens aktivitet også påvirke ville dyr i omgivelsene. Dyrevelferd er faktisk mer eller mindre relevant for alle 17 målene, viser en større kartlegging publisert i Frontiers in Veterinary Science. I bedrifters bærekraftsarbeid er det dermed nyttig og på sin plass å inkludere dyrevelferd i tilnærmingen.

 

Her er noen eksempler på hvordan dyrevelferd er en viktig del av bærekraftsmålene:

• God helse (mål 3) påvirkes, som vist i eksempelet med Covid-19, av dyrehelsen. Ved å forbedre dyrevelferden øker motstanden til dyr mot sykdommer og zoonoser. God dyrevelferd reduserer risikoen for antibiotikaresistens.

 

• Undervannsliv (mål 14), livet på jorden (mål 15) og utryddelse av sult (mål 2) har alle sammenheng med hvordan dyrevelferd og helse er en forutsetning for sunne økosystemer og produksjon av trygg mat og høy kvalitet.

 

• For å dempe klimaendringene (Mål 13) er redusert kjøttforbruk – som i seg selv betyr mindre dyrelidelser – anerkjent som et svært effektivt tiltak. Det er også kjent at bedre dyrevelferd kan bidra til å produsere mer effektiv mat fra kilder.

 

 

 

Hvordan komme i gang?

Her er forslag til hva din bedrift kan gjøre spesifikt for å integrere dyrevelferd i bærekraftsarbeid:

 

             1.   Sette mål. Vedta dyrevelferdsmål og inkludere dem blant andre bærekraftsmål. Publiser mål og sørg for at de er enkle å nå og finne for alle interessenter.

             2.   Integrer dyrevelferd i leverandørarbeid. Inkludere aktuelle dyrevelferdssaker i veiledning og kommunikasjon med leverandører.

             3.   Lag en kommunikasjonsplan. Kommunikasjonsavdelingen godkjenner en plan for jevnlig å diskutere dyrevelferd når bærekraft er tema for artikler, innlegg og annen kommunikasjon.

             4.   Gi intern opplæring. Ansatte får opplæring i hvordan dyrevelferd er viktig for 4. deres bærekraftige arbeid, slik at alle har eierskap til mål og kommunikasjonsplan.

 

 

Næringslivet viser vei

Etter hvert er det mange tilfeller der også næringslivet har begynt å inkludere dyrevelferd i bærekraftsstrategier. Her kan du lese gode eksempler fra Etisk handel Norge sine medlemmer som du kan bli inspirert av når din egen bedrift skal integrere dyrevelferd i bærekraftsarbeidet.

Orkla er blant de mer progressive. I Orklas policy for dyrevelferd fremheves dyrevelferd som en viktig faktor: «Orkla aims to purchase all important animal-derived raw materials and products from sustainable sources by 2020. Animal welfare is an important component of our responsible sourcing strategy, and Orkla is committed to improving animal welfare across our global value chains».

IKEA er et annet godt eksempel. Om IKEAS bærekraftsstrategi påpekes følgende: “At IKEA, we want our business to have a positive impact on people and the planet. Guided by the IKEA values, sustainability is an integrated part of everything we do – for us, improving animal welfare and enabling a shift towards more sustainable animal agriculture is a part of our sustainability ambitions and central to the IKEA Food business direction.”

Ønsker du mer informasjon om temaet eller råd om hvordan bedriften din kan innlemme dyrevelferd i bærekraftsarbeidet?

Kontakt gjerne Dyrevernalliansen: fag@dyrevern.no.

Hva vil det egentlig si å være en bærekraftig bedrift? Og når kan en bedrift kalle seg helt bærekraftig? Sannsynligvis aldri.

Bærekraftarbeidet er en kontinuerlig prosess som du aldri blir ferdig med. Men du kan bli god på det. Her følger noen tips og triks som du kan ta med deg inn i din bedrift for å delta i det grønne skiftet.

 

 

Virksomheter må opptre ansvarlig!

 

Under covid-19 pandemien har risikoen for at norsk næringsliv kan bli knyttet til negativ påvirkning av mennesker, samfunn og miljø økt dramatisk. Det er derfor viktigere enn noen gang at virksomheter opptrer ansvarlige og følger OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Faktisk, så er et ansvarlig næringsliv en forutsetning for å oppfylle FNs bærekraftsmål. I Norge er vi i gang med det grønne skiftet og ESG-investeringer, og det er vel og bra, men det er ikke nok og bare redusere klimagasser og miljøpåvirkning. Bedriftene må også ha risikoreduserende tiltak for negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold, unngå korrupsjon og skader på lokalsamfunnet.

 

Hvordan vet din bedrift at menneskerettighetene ikke brytes?

 

I en undersøkelse av Amnesty svarer hele 61 prosent av de spurte selskapene at risikoen for å bryte menneskerettighetene ikke er så stor. Av 600 næringslivsledere er det bare 7 prosent som har satt seg litt inn i OECDs retningslinjer, viser en annen fersk undersøkelse fra OECDs norske kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Dette er bekymringsfullt.

 

I Etisk handel Norge jobber vi med en helhetlig og strukturert tilnærming til bærekraftig forretningspraksis, hvor etisk handel er virkemiddelet for å ivareta mennesker, samfunn og miljø. De valgene våre 160 medlemmer gjør, kan påvirke 8 millioner arbeidere i leverandørkjedene på godt og vondt. For å få oversikt over risiko og hvordan den skal håndteres, bruker våre medlemmer aktsomhetsvurderinger som regnes som den internasjonale gullstandarden for godt samfunnsansvar. Den bygger på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, og alle våre medlemmer rapporterer offentlig på aktsomhetsvurderinger en gang i året.

 

 

6 steg for å bli mer bærekraftig

 

Vi bruker aktsomhetsvurderingsmodellen når vi veileder våre medlemmer gjennom 6 trinn til å bli mere bærekraftige og ansvarlige.

 

1. Første steg er kanskje det vanskeligste, forankring av bærekraftarbeidet hos ledelsen og i styrerommet. Vår erfaring er at dette er en grunnleggende forutsetning for å kunne jobbe godt med bærekraft i egen virksomhet.

 

2. Så må det gjøres en risikokartlegging av negativ påvirkning på menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø og klima i egen virksomhet, leverandørkjeden og gjennom forretningsforbindelser.

 

3. Tredje steg er å stanse, forebygge eller redusere den negative påvirkningen, her vil særlig flerparts- og bransjesamarbeid stå sentralt.

 

4. Deretter må det vurderes om aktsomhetsvurderings-tiltakene er effektive nok.

 

5. Steg 5 innebærer å kommunisere hva bedriften har gjort, f.eks. på nettsider og til de menneskene som er blitt skadelidende.

 

6. Det sjette og siste trinnet i en aktsomhetsvurdering, er å sørge for at de som er berørt får erstatning, kompensasjon eller annen form for oppreisning, og å etablere klageordninger

 

 

Unngå grønnvasking

 

Gjør du aktsomhetsvurderinger, reduserer du risikoen for bærekraftvasking. Og da er allerede mye av jobben gjort. Men husk bærekraftarbeid er ikke for pingler. For å få til en bærekraftig forretningspraksis må det jobbes systematisk og forpliktende over tid. Gjør du det, er ikke bare det grønne skiftet innen rekkevidde, men bedriften din vil også bidra til å nå FNs bærekrafsmål.

 

Lykke til med den viktige bærekraft-jobben!

Stadig flere land og bedrifter setter seg mål om netto nullutslipp for å bidra til å nå Paris-avtalens mål om å unngå global oppvarming på mer enn 1.5 grader. Men hva betyr egentlig netto-nullustlipp? Og kan man nå klimamålene med netto-null i utslipp?

 

 

Mellom begrepene «null-utslipp» og «netto-null-utslipp» kan det skjule seg atskillige tonn med klimautslipp. Utfordringen er at det er opp til hvert enkelt land og hver enkelt bedrift å definere hva som skal legges i begrepet «netto null».  

 

Kan nå «netto-null utslipp» med å slippe ut like mye som i dag.  

130 land har forpliktet seg til netto-null karbonutslipp i 2060, men ikke til å redusere sine klimagassutslipp tilsvarende. I praksis kan et land nå netto-0 ved å slippe ut like mye klimagasser som i dag, hvis landet har tro på at man får teknologi på plass slik at det skal bli mulig å suge ut like mye klimagasser ut fra atmosfæren, som det man selv slipper ut. Eller fange klimagassene før de når atmosfæren.  

Teknologien for å fange karbon før den når atmosfæren, finnes i mindre skala, mens teknologi hvor en henter ut mer karbon fra atmosfæren enn man slipper ut, kun er på tegnebrettet.  Finner en løsning på utfordringen antar forskere at å suge klimagasser fra atmosfæren bli svært kostnadskrevende og vil bruke mye energi.

 

 

 

Kjøpe seg til «netto-null» utslipp  

Storbritannia har den mest konkrete planen for å nå målet om «netto 0», med egne karbon-budsjett som skal gå mot 0, og klare planer for utfasing. Andre land som Saudi-Arabia har også mål om netto-0, men skal ved hjelp av ulike sertifikat-ordninger kjøpe seg ut av «problemene» og mange frykter at de dermed fortsetter som før. Netto-null kan altså både gi grønnvasking og bli en sovepute for rike land og selskaper som velger å betale seg ut av sine utslipp.  

 

Når skal ulike land nå netto 0?  

• Finland: 2035
• Sverige 2045.
• Storbritannia, EU, Norge: 2050.
• Kina, Japan, Korea 2060.

 

 

 

 

Eksperter kritiske: – Utslipp må ned til 0, ikke «netto 0»  

–Negative utslippsteknologier kan bli alibi for å fortsette akkurat som før. Og klarer vi å utvikle slike teknologier, er det enda en grunn til å fortsette å slippe ut samme mengde som før. Det er en tabbe. Det eneste som får oss raskt i null, er å gi opp den formen for regnskapstriksing og erstatte fossilt med fornybart så raskt som mulig, sier professor Claudia Kemfert til Energi og klima.  

Kemfert har vært klimarådgiver for den tyske regjeringen, er eksternt medlem i FNs klimapanel og mener at klimanøytralitet er en løgn.  – ­«Klimanøytralitet» er bare et påskudd for at vi skal fortsette å utvinne fossile brensler. Dette må vi motarbeide, hvis ikke er alle ambisjoner og klimamål null verdt. Alt må nå handle om å redde klimaet, og det betyr at utslippene må i null. Ikke «netto null». ­Vi kan ende med begrepet «Netto-null» som man kan fylle med det man selv finner for godt og som er enklest mulig å nå for en bedrift eller et land. sier Kemfert videre til Energi og klima.  

 

Mange uavklarte spørsmål  

Hvilke klimagasser skal telle med i et «Netto-null»-regnskap? Når skal «netto-null» nås og hva skal det inneholde? Skal land og selskaper kompensere for utslipp eller faktisk fjerne utslipp? Skal en bedrift kun telle med egne utslipp eller utslipp i hele verdikjeden?  

De mange ubesvarte spørsmål gjør at det er mulig å definere «netto-null» svært bredt og finne fram til løsninger som forplikter minst. Oljeselskapene var tidlig ute og sa et de skulle nå netto 0. Shell var først og Equinor fulgte på. Men hvordan skal produksjonen av fossilt brennstoff gå som før, samtidig som selskapene skal nå «netto-0»? Løsningen er at de skal kjøpe seg fri med sertifikater, mens utslippene fortsetter.  

 

Mye skal til for å nå «Netto-0»

Uansett hvordan man ser på det, blir det ikke enkelt å nå netto-null i 2050, skal en tro Det internasjonale energibyrå, IEA.

For å nå netto-0-utslipp i 2050, så må det kutte drastisk i utslipp innen 2030. Ny teknologi på utslippsfronten vil ikke være nok. IEA har vekket oppsikt med konklusjonen i sin nyeste rapport: Hvis verden skal nå netto nullutslipp i 2050 har vi ikke rom for noen nye olje- og gassfelt etter 2021.  

I tillegg må en rekke tiltak gjennomføres, som at 50% av nybilsalget i 2030 må være el-biler. Samtidig må vårt personlig forbruk endres og våre flyreiser ned for å nå målene, viser IEA, World Energy Outlook 2020.  

 

Treplanting for å nå Netto-0.

 

 

Treplanting kan også være en måte å nå netto-0 på, men det skal enorme arealer til med treplanting for å lykkes. Det legges til grunn landarealer for planting av skog som er dobbelt så stor som India. Så kan en spørre seg hvor en kan finne så store ledige områder til å plante trær. Og om det finnes ledige områder, vil da land være villige til å gi fra seg disse områdene til treplanting? Og hvordan vil det i tilfelle påvirke den biologiske helheten? I tillegg vil det ta flere tiår før trærne har vokst seg så store at de kan ta opp i seg store mengder CO2.    

Til tross for at treplanting i stor skala er den viktigste formen for CO2-fangst, er det i dag avskoging som dominerer kloden. Verdensbanken anslo i fjor at planeten vår har mistet 1,3 millioner kvadratkilometer med skog siden 1990. Det tilsvarer et område større enn Sør-Afrika, og at vi mistet skogområder tilsvarende 800 fotballbaner i timen.    

 

Testspørsmålene enhver bedrift bør stille seg selv!

Å tro at en kan nå Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1.5 grader med netto-0 kan derfor virke naivt, samtidig som det er ett av få verktøy de ulike nasjonene kan samles om. Uten at både multinasjonale selskaper og land går sammen om å nå felles klimamål, vil 1.5-graders målet i alle fall ikke kunne nås. Desto viktigere er det at man ikke lurer seg selv med å sette ambisiøse klimamål uten tydelig innhold en kan styre etter. Spørsmålene under er derfor en test alle virksomheter bør stille seg, for å vite om de legger klima-planer som er i tråd med Paris-avtalen:

 

• Vil klodens mål om å ikke varme opp atmosfæren med mer enn 1.5 grader nås om alle følger din oppskrift

 

• Hvilke klimagasser skal kuttes?

 

• Kun C0-2 eller andre klimagasser også?

 

• Når skal målet nås?

 

• Skal man fjerne eller kompensere utslipp?

 

• Skal man kun måle direkte utslipp eller også indirekte utslipp?

Kilde: Energi og klima, Klimafrokost.