shaking-hands-2974790_1920

– Aktsomhet er en forutsetning i handel med Kina.

– I alt arbeid med leverandøroppfølging er det viktig å understreke at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom de som blir avdekket i å gjøre feil, og de som er de store synderne, sier Kina-ekspert Henning Kristoffersen.

 

Kina er i søkelyset som aldri før. Svært mange bedrifter, også blant våre medlemmer, handler mye med Kina. Da er det kanskje ikke så rart at Kina topper statistikken over aktsomhetsvurderinger som våre medlemmer foretar seg.

– De som handler mest med Kina har som regel de beste systemene – men følgelig også den største risikoen for at det enkelte ganger kan gå galt, sier Henning Kristoffersen.

Kristoffersen som har sitt daglig virke i The Governance Group, lanserte nylig rapporten Norske og Europeiske interesser i handel med Kina på oppdrag fra NHO. Han mener at å trekke handel ut av Kina, ikke er en god løsning.

– Norske bedrifter bør ikke være redd for å handle med kinesiske selskaper av frykt for at menneskerettighetene brytes. I stedet bør de stille krav om at kineserne overholder arbeiderrettighetene, sier Kristoffersen.

– Norske selskaper må forsikre seg om at de kan stå inne for alle deler av sitt engasjement i Kina, sa Kristoffersen på Kina-webinaret «Production in China during and after Covid-19», som Etisk handel Norge arrangerte tirsdag.

Vanskelig å få oversikt

– Alle bedrifter har et opplagt ansvar for å følge opp miljømessige og sosiale forhold i egen bedrift, og hos leverandører, uansett hvilket land det handles med, sier Kristoffersen. Men med anklager om stadig brudd på menneskerettighetene, som massiv overvåking av det kinesiske folk og behandling av minoritetsgruppen uigurene i Xinjiang-provinsen, kan det være utfordrende å navigere rett i et uoversiktlig landskap.

Det er heist et rødt flagg i forhold til selskaper med koblinger til Xinjiang. Det er ikke det samme som at all næringsvirksomhet i provinsen er uakseptabel, men det betyr at norske selskaper, om de er etablert i Kina eller ikke, må forsikre seg om at de kan stå inne for et eventuelt engasjement i regionen.

Hva bør man gjøre om man er i tvil om varene en kjøper er produsert av uigurer i fangeleir, men ikke kan fremskaffe klare bevis for at det stemmer?

– Det er behov for en tydelig strategi for hvordan sosiale forhold i egen virksomhet, og ikke minst hos leverandører, skal følges opp. Her bør virkemiddelapparatet tilby konkret hjelp til hvordan spesielt små og mellomstore bedrifter kan innfri norske aktsomhetskrav når det gjelder leverandørkjeder og produksjon.

Virkemiddelapparatet består blant annet av Innovasjon Norge og utenriksstasjonene. Stasjonene tilrettelegger for møteplasser mellom næringsliv, myndigheter og investorer i utlandet.

 

Åpenhet om leverandørkjeder

Fra norsk side er det verdt å merke seg Etikkinformasjonsutvalgets innstilling til regjeringen fra november i 2019, sier Kristoffersen.

– Utvalget foreslår en lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, som vil innebære kunnskapsplikt om risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold, samt informasjonsplikt der større virksomheter pålegges å offentligjøre aktsomhetsvurderinger, risiko og tiltak med hensyn til blant annet tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid. Dette gjør at norske bedrifter enda tydeligere må kunne dokumentere under hvilke forhold varene er produsert under, sier Kristoffersen.

I tillegg til prosessen om en frihandelsavtale mellom Norge og Kina arbeides det også med en egen avtale på myndighetsnivå om arbeidstakerrettigheter. Dette er et område som kan være vel så krevende å følge opp for norske selskaper som kun importerer fra Kina, som for bedrifter med egen tilstedeværelse i Kina, mener Kristoffersen.

Medlemsbedriftene i Etisk handel Norge handler mye med Kina. Derfor ligger også Kina på topp når det gjelder aktsomhetsvurderingene medlemmene foretar seg. Det understreker at våre medlemmer tar etisk handel på alvor, også i handelen med Kina.

Kina kommer styrket ut av koronakrisen.

Koronakrisen førte til at Kina fikk en nedgang i bruttonasjonalprodukt på 6,8 prosent for årets første tre måneder. Kinesisk økonomi har imidlertid hentet seg inn igjen og det er godt håp om en vekst i BNP på over to prosent for 2020 som helhet. Kinas innhenting står i sterk kontrast til den globale utviklingen der det er ventet en negativ vekst i BNP på mer enn fire prosent.

– Kina klarte å få produksjonen sin opp igjen veldig raskt, tilbake til normalt nivå, og landets andel av global eksport er på sitt høyeste noensinne. Koronakrisen har med tydelighet vist hvor avhengig verden har blitt av import fra Kina. Det finnes knapt samfunnskritiske produkter, slik som medisiner og medisinsk utstyr, som ikke har kinesiske fabrikker som del av verdikjeden.

Kina har reist seg etter corona-krisen og produserer varer til resten av verden, mer enn noen gang.

Kommunistpartiet styrker sin stilling

Henning Kristoffersen advarer mot å bygge et fiendebilde av Kina og kommunistpartiet, på samme måte som USA har gjort.

– Kinesere anerkjenner myndighetenes resolutte håndtering av krisen, en anerkjennelse som forsterkes når utfordringene i andre land observeres – spesielt i USA.

Kinesiske innbyggeres tilfredshet med egne myndigheter har bedret seg på nær sagt alle områder siden 2003, viser årlige undersøkelser.

-Det er åpenbare farer for Norge og norsk næringsliv knyttet til å akseptere fiendebildet av kommunistpartiet og Kina som det onde, og der USA og vesten fremstår som det gode. En slik tolkning bidrar til å styrke nasjonalismen i Kina, med den følge at polariseringen og usikkerheten i verden øker ytterligere.

Kina vil bli mer uavhengig av Vesten

Under koronakrisen har andre land fått eksponert sin avhengighet av kinesiske verdikjeder, samtidig har kinesiske ledere for alvor blitt klar over sin egen avhengighet av resten av verdens kjøpekraft.

– Fra Beijings ståsted blir verdens langvarige nedgang i den økonomiske veksten bildet på en ekstern risikofaktor som må tas ned, sier Kristoffersen.

Målet er derfor å bli mer selvforsynt raskere.

– Beijing mener at Kina er altfor avhengig av resten av verden, ikke minst av teknologi fra USA som de trenger blant annet i sine mobiltelefoner. Derfor satser de nå selv nå på å utvikle ny teknologi gjennom innovasjon, teknologiutvikling og vekst i innenlands etterspørsel.

Norge er mer avhengig av Kina enn Kina er av Norge. Kina er landet medlemmene i Etisk handel Norge handler desidert mest med, utenfor EU. Kartet er hentet fra årsrapporten til Etisk handel Norge, og baserer seg på våre medlemsrapporter.

Mer autoritær og mer innovativ stat

– USAs handelskrig med Kina er på mange måter det beste beviset på at Kina evner å bli en innovativ stormakt – parallelt med at ettpartistaten blir stadig mer autoritær, sier Kristoffersen.

Kopiering av vestlige varer har frem til nå vært et stort problem for firmaer som vil etablere seg i Kina. Den pendelen er i ferd med å snu.

– Et Kina som ikke evner mer enn å kopiere utgjør ikke en alvorlig sikkerhetstrussel for USA, og er heller ingen reell utfordrer til USAs verdenshegemoni. Kinas egne teknologiske fremskritt gjør at kinesisk industri selv trenger beskyttelse mot kopiering og industrispionasje. Det betyr at internasjonale selskaper gradvis opplever bedre beskyttelse i det kinesiske markedet. Eksempelvis har selskaper som Lego og Jaguar vi de siste par årene vunnet frem i det kinesiske rettssystemet i saker mot lokale copycats.

Apple ut av Kina?

Flere selskaper, også norske, vurderer å trekke seg ut av Kina. Blant Etisk handel Norge sine medlemmer er Kina det landet det landet det handles klart mest med, utenfor EU. Men med Kina som verdens fabrikk, er det ikke like enkelt å skaffe seg det en trenger fra andre land.

Dersom for eksempel Apple ble tvunget til å flytte all aktivitet ut av Kina er det ikke gitt at selskapet noensinne ville klart å reise seg igjen. Det henger sammen med at for Apple er Kina ikke bare det største markedet utenfor USA, men det er senter for produksjon til verdensmarkedet. Apple har bygget opp produksjon i Kina siden 2001, og har i dag 90 prosent av sine leverandører i Kina. Erfaringen fra Apples begrensede produksjon i India de siste årene er at India har en lang vei å gå før landets produksjonsevne og kapasitet er i nærheten av Kinas.

– For Apple, og en rekke andre selskaper, har pandemien forsterket arbeidet med å bygge opp produksjon utenfor Kina, og begrense avhengigheten av kinesiske verdikjeder. Samtidig har Kinas evne til rask gjeninnhenting av produksjonskapasiteten tydeliggjort at det også ligger betydelig risiko i å fjerne Kina som senter for produksjon til det globale markedet, forteller Henning Kristoffersen

Europa viktig for Kina

For Beijing øker viktigheten av Europa i takt med det økte konfliktnivået med USA. Der nær sagt alt økonomisk engasjement som kan styrke Kinas fremvekst synes som en trussel i Washington, er situasjonen i EU en annen. Likevel kan det gå heftig for seg når statsledere møtes på Teams eller andre elektroniske plattformer.

Videomøtet mellom president Xi Jinping og Charles Michelle, president i Det europeiske råd, Ursula von der Leyen, president i EU-kommisjonen samt Angela Merkel, Tysklands forbundskansler, bekreftet EUs utfordringer i forholdet til Kina. Under møtet ble Xi Jinping konfrontert med situasjonen for uigurene i Xinjiang. I en etter sigende opphetet ordveksling var den kinesiske presidenten klar på at han ville ha seg frabedt dobbeltmoralisme, og at han på sin side hadde tillit til at Europa var i stand til å håndtere sine egne utfordringer knyttet til antisemittisme og menneskerettigheter

– Som en kommentar til europeiske lands dilemma i forholdet til Kina, har en rapport fra Rhodium Group forsøkt å definere hvilke områder i EU-Kina handelsforholdet som ikke representerer en sikkerhetsrisiko, en såkalt «grønn liste.» Overordnet beskriver rapporten at store deler av handelen mellom EU og Kina kan opprettholdes uten at det må settes inn spesielle tiltak. Ifølge rapporten utgjør 96 prosent av importen til EU fra Kina ingen sikkerhetsrisiko, mens 56 prosent av EUs eksport til Kina er risikofri.

Anbefalinger fra Henning Kristoffersen:

  • Norge trenger en ny Kinastrategi som legger til grunn at vi bør øke samarbeidet med Kina. Ingen av verdens største utfordringer, som klimaendringene, fattigdom og global helse, kan løses uten at Kina er med.
  • Norge må satse på mer eksport til Kina og Asia, ikke minst når det gjelder grønne teknologiske løsninger.
  • Norge bør bygge opp et selvstendig forhold til Kina, og utfordre USAs forhold til Kina.
  • Økt oppmerksomhet på sosiale forhold i Kina. Norske selskaper må kunne stå inne for all aktivitet de er ansvarlig for i Kina.
Henning Kristoffersen er Ph.d-kandidat tilknyttet Universitet i Oslo, hvor han skriver om kinesisk entreprenørskap og er spesialrådgiver for The Governance Group.

Medlemskap

Medlemmer i Etisk handel Norge får tilgang til rådgivning, verktøy og ressurser som hjelper deg med utfordringer knyttet til etisk handel