Artikkel

Hvordan kartlegge dyrevelferden i leverandørkjeder?

Publisert 06.05.2020

Det er lett å bli overveldet om man vil kartlegge dyrevelferdsrisiko i sine leverandørkjeder. Men som så ofte ellers kan nysgjerrighet og gode spørsmål hjelpe en på god vei. La oss se på noen aktuelle spørsmål.

Tekst: Therese Larsen, Dyrevernalliansen.

Fra skinn, ull og dun til kjøtt, fisk og ost: Råvarer og produkter av animalsk opprinnelse kan stamme fra mange ulike land med veldig forskjellig dyrehold. Så hvor skal en begynne med å kartlegge dyrevelferden i ens egen leverandørkjede? Her kommer en liten startguide.

Hvor er de største risikoene for dyrevelferden?

I hvilke land er det høyest risiko? Nettstedet Animal Protection Index gir en grundig oversikt over dyrevelferdsregelverk og -politikk i 50 store produsentland. Landene er også gitt karakter fra A til G basert på hvordan gårdsdyr, arbeidsdyr og andre dyregrupper beskyttes av lov, retningslinjer og innsats fra myndighetene.

En skal være ekstra oppmerksom på kyllinger og andre dyr med nebb i aktsomhetsvurderingene. Foto: Jo-Ann McArthur.

For hvilke dyreslag er det størst risiko?

Ved intensiv husdyrproduksjon eller lite oppfølging av enkeltindividet bør varsellampen blinke. Som figur 1 viser, utgjør fjørfe og fisk den største andelen av verdens husdyr. Siden dette er typisk intensive produksjoner med svært mange individer, er det også dyreslag der vi ser spesielt mye velferdsproblemer på tvers av land. Så glem ikke dyr med nebb og finner i aktsomhetsvurderingene!

Hva bør prioriteres for omdømmes skyld?

Pels, mulesing, buregg, dun og dyretesting har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Generelt virker norske forbrukere spesielt bekymret for velferden i de mer intensive produksjonene, og er opptatt av at dyra skal få gå fritt utendørs og ikke utsettes for stress ved transport eller slakting. Hvilke spesifikke velferdsproblemer som vil skape engasjement i årene framover, gjenstår å se.

Nyttige nøkkelspørsmål til leverandørene

Med utgangspunkt i leverandørland og det aktuelle dyreslaget, er det tid for å gjøre egne undersøkelser på leverandørnivå.

Her er eksempler på nøkkelspørsmål som er aktuelle for mange dyreslag:
• Hvor lenge varer de lengste dyretransportene?
• Blir det utført mutilasjoner på dyrene, og blir i så fall bedøvelse og smertestillende anvendt? Halekupering, nebbtrimming eller kastrering er eksempler på vanlige mutilasjoner.
• I hvilken grad brukes burhold, fiksering eller oppbinding av dyr rutinemessig, og hvor lang er da varigheten?
• I hvilken grad brukes antibiotikabehandling på gruppenivå eller forebyggende? Når antibiotika brukes på denne måten, betyr det gjerne intensiv drift og/eller dårlig helsearbeid.
• I hvilken grad gjøres det helse- eller velferdsregistrering på individnivå? Manglende oppfølging av enkeltdyret er som nevnt en betydelig risikofaktor.

Om du ønsker mer informasjon om slike nøkkelspørsmål, kan du kontakte Dyrevernalliansen.

Vi anbefaler også FARMS Initiatives nettside. Der finnes forslag til minimumskrav/global standard for hvert enkelt dyreslag. Standarden innebærer et løft for den intensiv husdyrproduksjon globalt, men er lavere enn de norske forskriftskravene.

Blir det utført mutilasjoner på dyrene, og blir i så fall bedøvelse og smertestillende anvendt? Halekupering, nebbtrimming eller kastrering er eksempler på vanlige mutilasjoner. Bildet viser kastrering av gris. Foto: Dyrevernalliansen.

Hva finnes av oversikter og sertifiseringer?

Om du er interessert i leverandører, grossister og andre bedrifter som satser på dyrevelferd, kan Business Benchmark on Farm Animal Welfare være nyttig. Der er 150 store bedrifter i matbransjen vurdert på en skala fra en til seks. Et eksempel høyt opp på lista er det multinasjonale dagligvareleverandøren Nestlé. Nestlé anerkjennes blant annet for konkrete, ambisiøse mål, og for jevnlige offentlige rapporteringer om hvordan de ligger an med dyrevelferdsarbeidet.

For både ull, dun og matvarer finnes også et bredt utvalg tredjeparts sertifiseringer for dyrevelferd. Men pass på; kravene er ofte lave, og vanligvis ikke gode nok for å unngå betydelige velferdsutfordringer. Dyrevernalliansen kan hjelpe deg å vurdere kvaliteten.

Vi håper du har fått noen ideer til hvordan du kan jobbe med dyrevelferdsrisiko i globale leverandørkjeder! Vil du lære mer? Ta kontakt eller bli med på workshop 12. mai, som arrangeres av Etisk handel Norge og Dyrevernalliansen!

Medlemskap

Medlemmer i Etisk handel Norge får tilgang til rådgivning, verktøy og ressurser som hjelper deg med utfordringer knyttet til etisk handel Bli medlem