Initiativ for etisk handel

Prinsipperklæring for Initiativ for etisk handel (IEH)

IEHs prinsipperklæring beskriver formålet med IEH og etisk handel, angir medlemsforpliktelser og inneholder retningslinjer for etisk handel som IEHs medlemmer er forpliktet til å bruke.

Prinsipperklæring for
Initiativ for etisk handel (IEH)

DEL I

Om Initiativ for etisk handel

Initiativ for etisk handel (IEH) er et ressurssenter og en pådriver for etisk handel. IEHs formål er å fremme ansvarlige leverandørkjeder slik at internasjonal handel bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter, bærekraftig utvikling og forsvarlig miljøhåndtering. Dette gjøres ved å:

1.            Styrke oppslutningen om etisk handel.

2.            Styrke medlemmenes arbeid med etisk handel.

IEH ble stiftet 27.11.2000 av Coop Norge, Hovedorganisasjonen Virke, Kirkens Nødhjelp og Landsorganisasjonen i Norge (LO). IEH er en medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter. IEH samler næringslivet, fagbevegelsen og frivillig sektor i en allianse som gjør det mulig å møte komplekse og utfordrende problemstillinger virksomheter ikke kan takle alene. IEHs styre gjenspeiler organisasjonens flerpartsnatur og står ansvarlig overfor IEHs årsmøte som er organisasjonens øverste organ.

Om etisk handel

Etisk handel og ansvarlig håndtering av leverandørkjeden er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling innebærer at dagens generasjoner får dekket sine behov uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet for å få dekket sine. Handel bidrar til utvikling, men uansvarlig næringsvirksomhet, som for eksempel utbyttende arbeidsforhold, barnearbeid og miljøødeleggelser, motvirker bærekraftig utvikling i samfunn som ellers kunne høstet fordeler av handel.

Etisk handel er næringsvirksomhet som respekterer og støtter opp under menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og utvikling i hele verdikjeden, uavhengig av statens evne og/eller vilje til å innfri sitt ansvar for å beskytte egne innbyggere mot overgrep.

Virksomheters ansvar for å respektere menneskerettighetene innebærer tiltak og innsats for å unngå direkte skyld i, å være medansvarlig for eller å nyte godt av brudd på andre menneskers rettigheter i hele verdikjeden. Det betyr at bedrifter, fagbevegelser, organisasjoner og andre som er engasjert i etisk handel må arbeide for å redusere og rette på skadelige effekter av virksomheten.

Kontinuerlig arbeid for forbedringer av sosiale og miljømessige forhold knyttet til produksjon av varer og tjenester er selve kjernen i etisk handel. Virksomheter må fortløpende identifisere og håndtere risiko, noe som krever systemer for dokumentasjon og oppfølging. Handelsrelasjoner skal bare avsluttes unntaksvis, i tilfeller der vilje til forbedringer mangler hos den aktuelle parten. Brudd på etiske retningslinjer er i seg selv er ikke en grunn til å avslutte en handelsrelasjon.

Etisk handel betyr også å ta samfunnsansvar i vid forstand, gjennom å motarbeide ulovlig og uetisk adferd når det gjelder dyrevelferd, retten til land, tilgang til vann m.m.

DEL II
Medlemsforpliktelser

1.            IEHs medlemmer forplikter seg til å respektere menneskerettighetene, arbeidstakerrettighetene og å verne om miljøet.

IEHs medlemmer forplikter seg til å arbeide aktivt for å realisere IEHs formål ved å ha en forretningspraksis som støtter opp under menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. Offentlige oppdragsgivere forplikter seg til å arbeide aktivt for samme mål innenfor det handlingsrommet loven til enhver tid tillater[1].

Medlemskap i IEH betyr tilslutning til IEHs vedtekter og IEHs prinsipperklæring:

a.            Medlemmene skal bruke sin innflytelse til å styrke oppslutning og kunnskap om etisk handel.

b.            Medlemmene skal ha strategier og retningslinjer, tilpasset sin størrelse og kontekst, som inkluderer:

  • En uttrykt forpliktelse til å respektere menneske- og arbeidstakerrettigheter og beskytte miljøet
  • Egne retningslinjer for etisk handel i tråd med ”IEHs retningslinjer for etisk handel (Code of Conduct)” dvs. prinsippene 1-12 nedenfor
  • Formidling av medlemmets retningslinjer for etisk handel til partnere i verdikjeden.
  • Et system for kontinuerlig å identifisere, dokumentere og håndtere risiko for brudd på de etiske retningslinjene.

c.            Medlemmene skal arbeide aktivt for at arbeids- og miljøstandarder stadig forbedres hos produsenter og leverandører i hele verdikjeden.

d.            Medlemmene skal iverksette tiltak for å oppfylle medlemsforpliktelsene. IEH bistår med praktisk veiledning, råd og verktøy.

2.            Medlemmene skal årlig rapportere til IEH om aktiviteter, resultater og planer i forhold til forpliktelsene nevnt ovenfor. Denne rapporten er offentlig tilgjengelig. Medlemmene kan velge ikke å gjøre rapporten for innmeldingsåret offentlig tilgjengelig.

3.            Medlemmene skal betale den årlige medlemskontingenten.

4.            I tråd med IEHs vedtekter § 8 kan medlemmer som grovt eller vedvarende opptrer i strid med sine forpliktelser bli ekskludert.

5.            Medlemmer skal unngå handelspartnere som har aktiviteter i land som er pålagt handelsboikott av de forente nasjoner (FN) og/eller norske myndigheter.

DEL III

IEHs retningslinjer for etisk handel (Code of Conduct)

IEHs retningslinjer for etisk handel er basert på internasjonalt anerkjente FN- og ILO-konvensjoner og angir minimums- og ikke maksimumsstandarder. Lovgivningen på produksjonsstedet skal respekteres. Der hvor nasjonale lover og reguleringer dekker samme tema som disse retningslinjene, skal den høyeste standarden gjelde.

1. Tvangsarbeid/slavearbeid (ILO konvensjon nr. 29 og 105)

1.1.         Det skal ikke forekomme noen form for tvangsarbeid, slavearbeid eller ufrivillig arbeid.

1.2.         Arbeidere skal ikke måtte levere depositum eller identitetspapirer til arbeidsgiver og skal fritt kunne avslutte arbeidsforholdet med rimelig oppsigelsestid.

2. Fagorganisering og kollektive forhandlinger (ILO konvensjon nr. 87, 98, 135 og 154)

2.1.         Arbeidere skal uten unntak ha rett til å slutte seg til eller etablere fagforeninger etter eget ønske, og til å forhandle kollektivt. Arbeidsgiver skal ikke blande seg inn i, hindre eller motarbeide fagorganisering eller kollektive forhandlinger.

2.2.        Fagforeningsrepresentanter skal ikke diskrimineres eller hindres i å utføre sitt fagforeningsarbeid.

2.3.        Dersom retten til fri organisering og/eller kollektive forhandlinger er begrenset ved lov, skal arbeidsgiveren legge til rette for, og ikke hindre alternative mekanismer for fri og uavhengig organisering og forhandling.

3. Barnearbeid (FNs konvensjon om barnets rettigheter, ILO konvensjon nr. 138, 182 og 79, ILO anbefaling nr. 146)

3.1.         Minstealder for arbeidere skal ikke være mindre enn 15 år og i tråd med

i) nasjonal minstealder for ansettelse, eller;

ii) minstealder for obligatorisk skolegang,

med høyeste alder som gjeldende. Dersom lokal minstealder er satt til 14 år i tråd med unntaket i ILO konvensjon 138, kan dette aksepteres.

3.2.        Nyrekruttering av barnearbeidere i strid med ovennevnte minstealder skal ikke finne sted.

3.3.        Barn under 18 år skal ikke utføre arbeid som er til skade for deres helse, sikkerhet eller moral, inkludert nattarbeid.

3.4.        Det skal etableres handlingsplaner for snarlig utfasing av barnearbeid som er i strid med ILO-konvensjonene 138 og 182. Handlingsplanene skal dokumenteres og kommuniseres til relevant personale og andre interessenter. Det skal legges til rette for støtteordninger hvor barn gis mulighet til utdanning inntil barnet ikke lenger er i skolepliktig alder.

4. Diskriminering (ILO konvensjon nr. 100 og 111 og FNs Kvinnediskrimineringskonvensjon)

4.1.         Det skal ikke forekomme diskriminering når det gjelder ansettelse, avlønning, opplæring, forfremmelse, oppsigelse eller pensjonering basert på etnisk tilhørighet, kaste, religion, alder, uførhet, kjønn, sivil status, seksuell legning, fagforeningsarbeid eller politisk tilhørighet.

4.2.        Det skal etableres vern mot seksuelt påtrengende, truende, fornærmende eller utnyttende adferd og mot diskriminering eller oppsigelse på usaklig grunnlag, f. eks ekteskap, graviditet, foreldrestand eller status som HIV-smittet.

5. Brutal behandling

5.1.         Fysisk mishandling eller avstraffelse, eller trussel om fysisk mishandling er forbudt. Det samme gjelder seksuelt eller annet misbruk og andre former for ydmykelser.

6. Helse, miljø og sikkerhet (ILO konvensjon nr. 155 og anbefaling nr. 164)

6.1.         Det skal arbeides for å sikre arbeidere et sikkert og sunt arbeidsmiljø. Farlige kjemikalier og andre stoffer skal håndteres forsvarlig. Nødvendige tiltak skal iverksettes for å forhindre og minimere ulykker og helseskader som resultat av, eller relatert til, forhold på arbeidsplassen.

6.2.        Arbeidere skal ha jevnlig og dokumentert opplæring i helse og sikkerhet. Helse- og sikkerhetsopplæring skal gjentas for nyansatte og omplasserte arbeidere.

6.3.        Arbeidere skal ha tilgang til rene sanitærfasiliteter og rent drikkevann. Hvis relevant, skal arbeidsgiver også besørge tilgang til fasiliteter for trygg oppbevaring av mat.

6.4.        Hvis arbeidsgiver tilbyr losji, skal dette være rent, sikkert, tilstrekkelig ventilert og med tilgang til rene sanitærfasiliteter og rent drikkevann.

7. Lønn (ILO konvensjon nr. 131)

7.1.         Lønn til arbeidere for en normal arbeidsuke skal minst være i tråd med nasjonale minstelønnsbestemmelser eller bransjestandard, den høyeste gjelder. Lønn skal alltid være tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov, inkludert noe sparing.

7.2.        Lønnsforhold og utbetaling av lønn skal være skriftlig avtalefestet før arbeidet påbegynnes. Avtalen skal være forståelig for arbeideren.

7.3.        Fratrekk i lønn som disiplinærreaksjon tillates ikke.

8. Arbeidstid (ILO konvensjon nr. 1 og 14)

8.1.        Arbeidstiden skal være i tråd med nasjonale lover eller bransjestandard, og ikke overstige arbeidstid i samsvar med gjeldende internasjonale konvensjoner. Normal arbeidstid per uke skal vanligvis ikke overstige 48 timer.

8.2.        Arbeidere skal ha minst én fridag per 7 dager.

8.3.        Overtid skal være begrenset og frivillig. Anbefalt maksimum overtid er 12 timer per uke, dvs. samlet arbeidstid på 60 timer per uke. Unntak fra dette kan aksepteres dersom det er regulert av en kollektiv avtale eller nasjonal lov.

8.4.        Arbeidere skal alltid ha overtidstillegg ved arbeidstidstid over normal arbeidstid (se punkt 8.1 over), minimum i tråd med gjeldende lover.

9. Regulære ansettelser

9.1.         Forpliktelser overfor arbeidere, i tråd med internasjonale konvensjoner, nasjonale lover og regler om regulære ansettelser skal ikke omgås gjennom bruk av korttidsengasjementer (som bruk av kontraktsarbeidere, løsarbeidere og dagarbeidere), underkontraktører eller andre arbeidsrelasjoner.

9.2.        Alle arbeidere har krav på arbeidskontrakt på et språk de forstår.

9.3.        Lærlingprogram skal være klart definert med hensyn til varighet og innhold.

10. Marginaliserte befolkningsgrupper

10.1.      Produksjon og bruk av naturressurser skal ikke bidra til å ødelegge ressurs- og inntektsgrunnlag for marginaliserte befolkningsgrupper, for eksempel ved å beslaglegge store landarealer, uforsvarlig bruk av vann eller andre naturressurser som befolkningsgruppene er avhengig av.

11. Miljø

11.1.       Tiltak for å redusere negative effekter på helse og miljø i hele verdikjeden skal gjennomføres gjennom minimering av utslipp, fremme effektiv og bærekraftig ressursbruk, inkludert energi og vann og minimering av drivhusgassutslipp i produksjon og transport. Lokalmiljøet på produksjonsstedet skal ikke bli drevet rovdrift på eller skadet av forurensning.

11.2.       Nasjonal og internasjonal miljølovgivning og -reguleringer skal overholdes og relevante utslippstillatelser skal innhentes.

12. Korrupsjon

12.1.       Alle former for bestikkelser, er uakseptabelt, så som bruken av alternative kanaler for å sikre illegitime private eller arbeidsrelaterte fordeler til kunder, agenter, kontraktører, leverandører eller deres tilsatte samt offentlige tjenestemenn/-kvinner.



[1] Med offentlige oppdragsgivere menes offentlige myndigheter og -organer slik det er definert i Lov og forskrift om offentlig anskaffelser av 16. Juli 1999 nr. 69.