Etisk handel Norge

Hvordan jobber Varner med bærekraftig vannforvaltning i India?

Overforbruk og forurensning av vann i produksjonsland er ett av mange risikoområder som kan påvirke norske virksomheters aktiviteter og lønnsomhet. Norsk næringsliv har et stort ansvar for hvordan vann brukes, fordeles og håndteres i produksjonen av egne varer. Det norske tekstilkonsernet Varner AS, medlem av Etisk handel Norge, et et av de norske selskapene som arbeider med ansvarlig vannforvaltning i egne leverandørkjeder.

Ta gjerne kontakt for mer informasjon om vann og India - klikk her.

Hva gjør Varner for å sikre bærekraftig vannforvaltning i leverandørkjeden sin?

Varner samarbeider med Sweden Textile Water Initiative (STWI) og flere andre aktører innen tekstilindustrien for å bedre de store vannpåvirkende faktorene i tekstilindustrien. I samarbeid med STWI har Varner og tre av deres leverandører hatt prosjekter på fabrikknivå, og prosjektene har fokusert effektivisering av prosesser, reduksjon i kjemikalieforbruk, vannforbruk og energiforbruk. Reduksjon i kjemikalieforbruk har vært en positiv bieffekt av forbedringsprosjektene. Leverandørene på fabrikknivå har også vært fornøyde med de prosjektene som har blitt kjørt, og de har fått mye ny kunnskap og forbedret flere av prosessene som gjør produksjonen mer effektiv. To av de tre prosjektene som har vært i samarbeid med Varner og deres leverandører har vært i samarbeid med indiske leverandører som holder til sør i landet, i Tiruppur.  

Prosjektene og tiltakene som har vært satt i verk med hensikt å sikre bærekraftig vannforvaltning utgjør en forsvinnende liten del i det totale arbeidet Varner gjør på samfunnsansvar, men tiltak med hovedfokus på bærekraft og miljø har hatt flere gevinster som har gagnet området knyttet til bærekraftig vannforvaltning spesielt. For eksempel investerer Varner i flere sertifiseringsordninger som for eksempel Fairtrade, Svanen, Better Cotton Initiative og økologisk bomull, og reduksjon i vannforbruk og kjemikalieforbruk inngår alltid som parametere. Selv om vann er et relativt nytt satsingsområde for Varner har de alltid gjort egne revisjoner hvor krav knyttet til ansvarlig håndtering av avfallsvann og kjemikalier har blitt stilt. Derfor står ansvarlig og bærekraftig vannforvaltning og vannbruk i leverandørkjeden sentralt i Varners arbeid med miljø og bærekraft.

Hva med nøkkelprosessene knyttet til inntak, bruk og uttak av vann i Varners leverandørkjeder?

De fleste av tiltakene Varner har iverksatt for å sikre bærekraftig vannforvaltning har vært i forbindelse med bruken av vann. Dette i form av kravene om ansvarlig bruk og håndtering av avfallsvann og kjemikalier, krav til utstyr som skal være på plass samt krav om at utstyret skal brukes. For eksempel har de krav knyttet til renseanlegg og gjør jevnlige revisjoner for å sikre at anlegget fungerer og brukes. Varner stiller ikke krav til anleggenes resirkuleringsevne men har krav knyttet til utslipp av avfallsvann og hvor renset det må være. Hvor avfallsvannet slippes ut har Varner en viss oversikt over, etter den første renseprosessen sendes vannet ofte videre til kommunale renseanlegg eller industriområders felles renseanlegg, men det rensede vannet kan også slippes direkte ut i elveløp dersom det foreligger tillatelser til det. Hvilke vannkilder vannet til produksjonen hentes fra sporer ikke Varner systematisk.

Varners erfaringer og råd knyttet til bærekraftig vannforvaltning i India

To representanter fra Varner forteller at det lenge har vært snakk om vann og at Varner skulle gjøre noe på feltet, men at spørsmålet har vært knyttet til hvordan det skulle gripes an. De store utfordringene har vært knyttet til manglende kompetanse som er spesifikk og detaljert når det kommer til prosesser med vann, samt å få med leverandører på forbedringsprosjekt. Samarbeidet med STWI har bydd på fordeler som tilgang på spesialkompetanse, teknisk konsultasjon og praktisk gjennomføring på fabrikknivå, hvilket har sørget for bedre utbytte og resultater enn man sannsynligvis hadde greid å få uten hjelp fra profesjonelle.

 Til tross for tiltakene knyttet til bærekraftig vannforvaltning påpekes mangelen på synlig impact på området på grunn av det begrensede omfanget på prosjektene og tiltakene. I tillegg er mange av prosjektene, tiltakene og forbedringspotensialene områdespesifikke, bransjespesifikke og i blant fabrikkspesifikke. Varner forteller også at myndigheters krav kan variere mellom eksportaktører og lokale aktører og at tilsynsordningene ofte er mangelfulle. Derfor overvåker de at myndighetenes krav og egne krav, som ofte ligger over myndighetenes, overholdes.

Gevinstene ved å arbeide med å sikre bærekraftig vannforvaltning i leverandørkjeden har vært knyttet til effektivisering og forbedring av prosesser med økonomiske og kunnskapsmessige gevinster. ROI (return of investment) er faktisk en viktig nøkkelfaktor, også for leverandørene. Leverandører syns det er vanskelig å investere i nye og kostbare maskiner og systemer, men hvis de vet at de har inntjent utgiften i løpet av et år, og kan se på det som en langsiktig investering, er motivasjonen en helt annen.

 «Hvis du greier å gjøre forbedringsprosjekt med businessaspekt - da kan du lykkes. Høres kynisk ut men det er viktig – hvis man kan se verdien av å gjøre ting på en ordentlig måte så er det bedre business i det.»

 Kompetanseheving er den andre store gevinsten. Kompetansehevingen skjer blant annet ved samarbeid med STWI og ved iverksetting av nyere tiltak og programmer, og ønsket er at kompetansehevingen skal skje i hele konsernet, på fabrikkene blant arbeiderne der og i bransjen forøvrig. Både kompetanseheving og holdningsendring er viktigst gevinster ved å jobbe med vann i leverandørkjeden.

Varners tips til andre som ønsker å gjøre mer for å sikre bærekraftig vannforvaltning er finne noen som sitter med god kompetanse på området. Prosessene relevante for å sikre bærekraftig vannforvaltning kan være tekniske, og en kan støte på utfordringer man ikke er skolert til å håndtere. Da er det viktig å knytte seg til en organisasjon eller samarbeidspartner som kan bistå i prosessen og hjelpe til med å skape en systematisk og skalerbar tilnærming. Varner anbefaler også tett dialog med leverandørene.

Bærekraftsmål nummer 17 – samarbeid for å nå målene, er nøkkelen. Selv har Varner gitt et løfte om at all bomullen deres skal være fra en mer bærekraftig kilde, enten økologisk sertifisert, Svanemerket, Fairtrade eller Better Cotton innen 2025, men ser for seg at dette målet vil nås allerede innen kort tid.

 «Økologisk bomull er en ekstrakostnad, men den ekstrakostnaden har vi sagt vi skal ta – det er noe vi skal gjøre.»

 "Fare for vannmangel i mange av områdene vi har business vil jo kunne gå ut over produksjonen vår."

Om Varner

Det norske tekstilkonsernet Varner AS er et familieeid selskap, og er en stor aktør innen tekstilhandelen og motebransjen i Norge og Nord-Europa. Konsernet har elleve forskjellige kjedekonsepter, blant dem Dressmann, Cubus, Bik Bok, Urban og Carlings, og omtrent 1500 butikker fordelt på åtte nord-europeiske land. Selskapet omsetter for over 11,5 milliard årlig og har omtrent 12000 ansatte.

Av totalt 320 samarbeidsfabrikker har Varner 42 fabrikker i India. Disse fabrikkene står for ca. åtte prosent av det totale volumet til Varner. Varner har produksjonskontorer med ansatte som jobber med samfunns- og miljøansvar i alle hovedmarkedene der produksjonen foregår, blant annet i India.

Kontakt sekretariatet i Etisk handel Norge om du har sprøsmål om vann og ansvarlig vannforvaltning - klikk her for kontaktinformasjon.