Etisk handel Norge

- Lav pris er ikke et hensiktsmessig mål for dagligvareloven

Ny dagligvarelov skal fremme forbrukervelferd ved å sikre sluttkundene kvalitetsvarer til lave priser, ifølge regjeringen. Fokusér heller på fornuftige priser hvor anstendige arbeidsforhold er ivaretatt i leverandørkjeden, skriver Etisk handel Norge i en høringsuttalelse.

Målet med å innføre en lov om god handelsskikk er ryddigere forhandlinger og mer forutsigbare avtaler i dagligvarebransjen, ifølge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Etisk handel Norge kommenterer spesielt på to punkter i lovforslaget: formål og håndheving av loven, og motstanden mot EU-direktivet om urimelig handelspraksis.

Fra lav til fornuftig pris

 I forslag til formålsparagraf står det at loven skal bidra til økt forbrukervelferd ved å fremme forretningsforbindelser mellom næringsdrivende med en høy etisk standard, særlig i form av effektive og forutberegnelige relasjoner. Med forbrukervelferd menes velferd for sluttkunder gjennom lave priser, høy kvalitet, bredt vareutvalg og høy grad av tilgjengelighet.

At det bare pekes på lav pris mener vi er uheldig og bør fjernes og heller erstattes med fornuftig pris.

 Lav pris er ikke et hensiktsmessig formål, da lav pris er en sterk driver for dårlige arbeidsforhold i primærleddet. Forbrukerundersøkelser fra både Etisk handel Norge og Forbrukerrådet viser at så mange som 1/3 av forbrukerne velger vekk varer fra handlekurven som ikke er etisk produsert.

 Det er negativt for forbrukervelferden og ikke vite om produktene er produsert med respekt for menneske- og arbeidstakerrettighetene og miljøet. Vi foreslår derfor at forbrukervelferd defineres til velferd for sluttkunder ‘gjennom fornuftige priser hvor anstendige arbeidsforhold er ivaretatt i leverandørkjeden, høy kvalitet, bredt vareutvalg og høy grad av tilgjengelighet.

- Ta EU-direktivet inn i loven

 Det nylig vedtatte EU-direktivet om urimelig handelspraksis skal bl.a. beskytte primærleddet mot urimelig handelspraksis fra store dagligvareaktører. Dette er for eksempel relevant for tomatprodukter og andre jordbruksprodukter fra Italia m.fl. hvor det har vært avdekket moderne slaverilignende forhold.

Etter hva vi kjenner til så har Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) vurdert det som lite hensiktsmessig på nåværende tidspunkt å ta EU-direktivet inn i lovforslaget. Etter vårt syn baserer NFD dette på en merkelig argumentasjon: at det synes som uklart om de samme problemene som finnes i EUs landbrukssektor også kan finnes i norsk landbrukssektor. Det fremstår som om departementet ser bort fra at mange jordbruksbasert produkter importeres fra EU til Norge og at det derfor er sannsynlighet for at produkter som selges i norske dagligvarekjeder kan være utført av arbeidere under kritikkverdige arbeidsforhold i EU.

Les mer om hensikten med loven her!

Det henvises imidlertid til at EU-direktivet må vurderes av EØS-landene/EFTA om det er EU-relevant, samt at Norge kan vurdere å ta det inn i norsk rett, gjennom lov eller forskrift, selv om det ikke blir vurdert som EØS-relevant. EU-direktivet kan derfor komme inn på andre måter, men direktivet hører mest naturlig hjemme i loven om god handelsskikk og bør derfor tas inn i loven, skriver Etisk handel Norge i høringsuttalelsen.