Initiativ for etisk handel

Når skaden har skjedd, hva gjør du da?

Hva gjør du når menneske-, arbeidsrettigheter eller miljøstandarder er brutt der din bedrift kjøper varer? Og hvordan sørger du for at de som rammes har mulighet til å varsle?

De fleste norske bedrifter kjøper råvarer eller ferdige produkter fra land hvor arbeids- og miljølovgivningen er svakere enn i Norge. Det øker risikoen for brudd på rettigheter i leverandørkjeden. Mange slike brudd kan adresseres gjennom forbedringsarbeid i samarbeid med produsent. Andre brudd er så alvorlige at det ikke er tilstrekkelig å sette i gang tiltak for å forhindre at de gjentas, bruddet må rettes opp for eksempel ved kompensasjon eller en offentlig beklagelse. Hvilke brudd som omfattes, vil variere ut ifra kontekst og alvorlighetsgrad, men kan for eksempel dreie seg om diskriminering, trakassering og vold, tvangsarbeid og gjeldsslaveri, barnearbeid, alvorlige HMS-brudd eller alvorlig miljøforurensning.

Hva er gjenoppretting?

Gjenoppretting kan innebære økonomisk erstatning eller kompensasjon, en offentlig beklagelse, rehabilitering, endringer på ledelsesnivå, eller at en skade på annet vis rettes opp og det tas steg for å forhindre at det samme kan skje igjen.

Aktsomhetsvurderinger er metoden for ansvarlig forretningspraksis. Det er en risikobasert tilnærming for å respektere og ivareta mennesker, samfunn og miljø i egen virksomhet og i hele verdikjeden. Som medlem av IEH arbeider bedrifter og organisasjoner etter denne metoden. Gjenoppretting er en sentral del av bedrifters aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv.  Mer informasjon om aktsomhetsvurderinger og gjenoppretting finner du i den nylig publiserte OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv – en innføring. Denne veilederen vil være IEHs hovedverktøy for medlemmer fremover.

FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), som er fremforhandlet av verdenssamfunnet, er tydelige på at både stater og næringslivet har ansvar for at ofre for brudd på menneskerettigheter som følge av næringsvirksomhet får tilgang til gjenoppretting. Likevel er det i dag få ofre for rettighetsbrudd som faktisk får dette. En ny veileder utarbeidet av IEHs britiske søsterorganisasjon, ETI, i samarbeid med eksterne eksperter, gir bedrifter praktiske råd til hva de bør gjøre for å oppfylle sin del av ansvaret.

Fordeler for næringslivet

Ifølge ETI og ekspertgruppa som har utviklet veilederen, er det flere fordeler ved å ha tydelige interne retningslinjer for gjenoppretting som følges opp, og evalueres jevnlig:

  • Bedriften møter sin forpliktelse til å beskytte menneskerettigheter;
  •  Leverandører vet hva som forventes og hva som vil skje dersom alvorlige brudd avdekkes, dette bygger tillit og forståelse;
  • Konflikter løses på et tidligere stadium;
  • Ved å vise handling og ta ansvar kan bedriften unngå potensielle rettslige følger der det er mulig.

Gjenoppretting – steg for steg

Veilederen oppfordrer bedrifter til å ta følgende steg for å oppfylle sitt medansvar for gjenoppretting ved rettighetsbrudd i leverandørkjeden:

  • Ta ansvar – bedriftens ansvar for gjenoppretting må forankres på ledernivå. Sett av nødvendig tid og ressurser til å utvikle en god, tilpasset strategi for hva din bedrift skal gjøre når det avdekkes alvorlige brudd i leverandørkjeden.
  • Evaluer eksisterende muligheter for gjenoppretting & samarbeid med lokale og internasjonale partnere – finn ut om staten har mulighet og kapasitet, og viser vilje, til å ta nødvendige steg for å beskytte rettigheter og sørge for gjenoppretting ved behov. Prioriter land basert på risiko for alvorlige brudd. Sørg for at bedriftens policy for gjenoppretting komplimenterer, ikke underbygger, statlige- eller fagforeningsmekanismer.
  • Sørg for gjenoppretting når skade har skjedd – når du får melding om alvorlige brudd, finn ut mer om hva som har skjedd, hvem ofrene er og hva de ønsker. Vær proaktiv og samarbeid med relevante partnere. Veilederen gir mer informasjon om hvordan bedrifter bør respondere.
  • Test og evaluer – sørg for god dialog med ofre og andre relevante aktører om responsen dere har valgt og hvordan den fungerer. Evaluer og gjør endringer ved behov.

Hvordan klage?

Det er viktig å tenke på hvordan arbeidere eller andre berørte kan klage eller varsle dersom de opplever rettighetsbrudd. En klagemekanisme er en viktig del av bedrifters gjenopprettingsstrategi. Den beste og mest effektive måten for arbeidere å varsle om brudd på rettigheter, er gjennom sosial dialog. Veilederen oppfordrer de fleste bedrifter til å ta del i og støtte klagemekanismer som implementeres av eksterne organisasjoner, for eksempel en fagforening, NGO eller flerpartsinitativ. Det viktigste er at mekanismen fungerer for de berørte, slik at de kan varsle trygt og at klager blir tatt på alvor.

Hvem har ansvaret?

Mange bedrifter synes det er vanskelig å vite hvilket ansvar de har for brudd i egen leverandørkjede. Dette er særlig tilfelle dersom bruddet skjer hos en produsent de ikke har et eierforhold til. ETIs veileder går ikke spesifikt inn på denne ansvarsfordelingen, men gir praktiske råd om hva alle bedrifter bør ha på plass for å sikre at ofre for rettighetsbrudd får gjenoppretting. Uavhengig av din bedrifts størrelse og forretningsmodell er det viktig å ha et bevisst forhold til dette; en policy for gjenoppretting bør for eksempel dekke hvordan bedriften forholder seg til en leverandør som ikke tar ansvar dersom et alvorlig rettighetsbrudd oppdages.

I saker hvor det kreves gjenoppretting skilles det mellom bedrifter som har forårsaket eller bidratt til skade, og hvorvidt bedriften har et direkte forretningsforhold til de som har forårsaket skaden. Figuren under gir en oversikt over ansvarsfordeling og bør være et utgangspunkt i utarbeidelsen av en strategi for gjenoppretting. Denne er hentet fra OECD Due Diligence Guidance for Responsible Business Conduct 2018, hvor du kan finne mer informasjon. 

Ta gjerne kontakt med din rådgiver dersom du har spørsmål eller ønsker å diskutere gjenoppretting.

ETI-veilederen Access to remedy: practical guidance for companies, finner du i IEHs ressursdatabase og på ETIs nettsider.