Initiativ for etisk handel

Tema dyrevern – relevant for de fleste bedrifter

Vern av arbeidere og miljø har vært hovedfokus i bedrifters samfunnsansvar. Nå øker imidlertid samfunnets forventninger til at også dyrevern inkluderes, og en god strategiplan vil være et konkurransefortrinn.

Alle norske bedrifter vil finne forbedringspunkter for dyrevern i sin praksis, skriver gjesteskribent og fagleder i IEH-medlem Dyrevernalliansen, Marianne Kulø.
Innkjøp av mat og hygieneprodukter til arbeidsplassen er et typisk eksempel. For bedrifter der bruk av dyr inngår i leverandørkjeder eller egen produksjon, kan dyrevern være et potensielt konkurransefortrinn.

Dyrevern på dagsorden

Vern av dyrs helse og trivsel har lenge vært på dagsorden i landbrukssektoren. Med Stortingsmelding 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd kom politiske føringer for hvordan dyrevelferden skal bedres. Ny dyrevelferdslov innført i 2010 var en oppfølging av dette arbeidet. Loven gjelder for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. I dag har alle sentrale politiske partier dyrevern som tema.

I kjølvannet av økende samfunnsengasjement, har enkelte dyrevelferdsproblemer fått mye oppmerksomhet – med påfølgende tiltak i næringslivet. Eksempler er pels, mulesing, buregg og dyretesting. Dyrevern blir også i stadig større grad inkludert som eget tema i bedrifters policyer og strategiplaner for samfunnsansvar. Her i Norge er Orkla og Rema 1000 eksempler på dette. Debatt om dyremishandling i dun- og angoraproduksjon har ført til tiltak hos flere i tekstilbransjen. Internasjonalt gir Business Benchmark Report om Farm Animal Welfare en årlig oversikt over status i matbransjen.

Status for bedriften?

Når norske bedrifter for første gang systematisk vurderer dyrevernrelevans for sin forretningspraksis, er konklusjonen gjerne overraskende. Dyrevernalliansens gjennomgang av IEHs medlemsbedrifter viser relevans for alle bedriftene – hvis arbeidsplassen som helhet inkluderes i kartleggingen.

Det mest opplagte er sikring av leverandørkjeder. Men det er også relevant med innkjøp av mat og utstyr til arbeidsplassen. Dessuten berøres dyreverntematikk i retningslinjer for markedsføring og investeringer. Dyr brukes som råvare, som produksjonsdyr, i dyretesting og som arbeidsdyr. Det kan være verdt å sjekke om ville dyrs habitat påvirkes negativt av produksjonsanlegg. I en slik kartlegging påvises forbedringsbehov men også gjerne tilfeller der bedriften allerede markerer seg positivt.

Inkludert i FNs bærekraftmål

Selv om dyrevelferd ikke er et eget delmål i FNs bærekraftmål, er husdyrhold en viktig del av mål 2 om å "Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk". FN publiserte i 2016 anbefalinger om komponenter som bør inngå i bærekraftig utvikling av husdyrproduksjon, og dyrevelferd er blant komponentene som anbefales: 
Improve animal welfare delivering on the five freedoms and related OIE standards          and principles, including through capacity building programs, and supporting       voluntary actions in the livestock sector to improve animal welfare.

Det kan oppstå interessekonflikter når mål skal fastsettes. Ved å inkludere dyrevelferd som komponent i bedrifters strategiplan for samfunnsansvar, sikres en mer helhetlig tilnærming til å definere reell bærekraftig utvikling. For eksempel kan det oppstå etiske konflikter mellom miljøvern og dyrevern, hvis intensivt avlede husdyrraser velges av miljøhensyn uten å vurdere konsekvensene dette har for produksjonsdyras behov.

 Nortura er blant bedriftene som har inkludert dyrevelferd i sitt strategiarbeid. I bærekraftsmodellen deres er "sosial bærekraft" definert som at matproduksjonen dekker samfunnets behov for sikker og variert matforsyning, dyrevelferd og trygg mat, bosetting og sysselsetting, forvaltning og utvikling av kulturarv og bomiljø.

Et konkurransefortrinn

I Norge er næringslivet fortsatt i startgropa med å integrere dyrevern i sin tilnærming til samfunnsansvar. Dermed er det gode muligheter for å markere seg. Integrering av dyrevernaspekter kan innebære potensial for økt lønnsomhet og konkurranseevne. Hvis det er første gang bedriften ønsker å se nærmere på mulige forbedringer av dyrevelferden, kan det kjennes litt uoverkommelig å skulle prioritere mellom de kartlagte utfordringene. Erfaringsmessig lønner det seg med en strategiplan, hvor visjon for dyrevernarbeidet defineres.

 Planen gir oversikt over bedriftens problemområder og forutsetninger. Dermed blir enklere å definere første skritt i arbeidet. Samtidig vil en slik strategiplan i seg selv kunne være et konkurransefortrinn – selv om problemområdene virker store – fordi det reflekterer redelighet og kompetanse. En vedtatt strategi er i seg selv et betydelig første skritt og en mulighet til å skille seg positivt ut. Husk: Små, solide forbedringer av egen forretningspraksis kan ha stor verdi for dyrene!

 Her kan du lese mer om FNs innspill til bærekraftig utvikling av husdyrproduksjon.

Dyrevernalliansen er medlem av IEH.
Foto: Iselin Linstad Hauge