Initiativ for etisk handel

Del 1: Moderne slaver i norske bedrifter - Er det virkelig lov?

Ja, Norge har ikke noe lov eller noe praksis som hindrer at varer blir importert inn i landet ikke er produsert under tvang, med moderne slaver. For et begrep. Tvangsarbeid er utbredt i globale leverandørkjeden. Du skal ikke se bort ifra at kakaoen i sjokoladen du spiser, eller bomullen i genseren din er plukket under tvang. Mobilen din er nok heller ikke uskyldig.

Foto: Matias Nordahl Carlsen - framtiden i våre hender  

Dette er den første av fem artikler i IEH sin serie om tvangsarbeid, hvor første del gir et innblikk i tvangsarbeid og moderne slaveri generelt. De neste vil gå mer i dybden på sentrale områder; moderne slaver i dagligvare, tekstil, elektronikk og i offentlige innkjøp.

I de siste årene har undersøkelser vist gjeldslaveri i produkter som reker fra Thailand, tvangsarbeid i den globale elektronikkindustrien, utnytting av flyktninger og migrantarbeidere tekstilproduksjon i Tyrkia og bærplukking i svenske skoger. 

Hva er egentlig tvangsarbeid?

"Tvangsarbeid er arbeid som ikke inngås frivillig for eksempelvis ved bruk av vold, trusler, eller arbeid som inngås frivillig, men som viser seg i etterkant å være noe annet enn det som var presentert for eksempelvis inngåelse i kontrakter som ikke var forstått eller direkte feil", forklarer seniorrådgiver Stine Foss.

Ofrene er de mest sårbare, inkludert kvinner, barn, lavutdannede, immigranter og menneske som ikke vet om deres rettigheter. Tvangsarbeid tar ulike former, inkludert gjeldsslaveri og andre former for moderne slaveri, og er hovedårsaken til menneskehandel.

Se en kort film fra ILO som viser enkelt hvordan man blir lurt til en jobb, og fanget i tvangsarbeid.

Hvor mange gjelder det?

I følge FN er moderne slaveri og menneskehandel nå den nest største kriminelle industrien i verden. ILO anslår den årlige verdien av moderne slavers innsats til $ 150 milliarder. I følge ILO er nesten 21 millioner mennesker ofre for tvangsarbeid over hele verden, fanget i jobber de ble tvunget eller lurt inn i og som de ikke kan forlate. Asia står for det største antallet tvangsarbeidere i verden med sjokkerende 11,7 millioner.  

Hvor står vi?

Norge har ikke noen lov som omhandler tvangsarbeid i norske bedrifters leverandørkjeder utenfor Norge. Innenfor Norges grenser er loven klar. Selv om den selvfølgelig også brytes i blant. Storbritannia fikk nylig en ny lov på plass «Modern Slavery Act». Loven innebærer at britiske selskaper med en global omsetning på £ 36 millioner eller mer skal rapportere om sitt arbeid mot moderne slaveri. Bedrifters leverandørkjeder hadde i utgangspunktet ikke noe plass i loven, men ble til slutt et sentralt element etter påtrykk bl.a fra IEHs søster organisasjon i England, Ethical Trading Initiative (ETI) og deres medlemmer. Antall bedriftsledere som setter moderne slaveri på agendaen har doblet siden loven ble innført for et år siden, melder ETI.  IEH ønsker i tiden fremover å vurdere om loven også burde innføres i Norge.  

«Det synes å være stadig større enighet at selvregulering av virksomheter ikke er tilstrekkelig til å bekjempe moderne slaveri og må bli styrket av sterke og forpliktende lover. Selskaper kan være mer villige til å bekjempe utnyttelse i leverandørkjeden enn vi tror, ​​men de trenger statlig regulering og tiltak for å sikre at de ikke blir en konkurranseulempe å gjøre det», sier daglig leder i IEH Per N. Bondevik.

Internasjonalt er ILOs konvensjon om tvangsarbeid, 1930 (Nr.29) og konvensjon om avskaffelse av tvangsarbeid (Nr.138) sentrale. Disse konvensjonene er sentrale i alle IEH medlemmers retningslinjer for etisk handel. Norge var land nr. 2 som signerte ILO protokollen om tvangsarbeid «50 for Freedom», høsten 2015.

«Kina er et eksempel på et land som ikke har ratifisert konvensjonene mot tvangsarbeid. Flesteparten av IEHs medlemmer har leverandører i Kina. Noen produkter som er utsatt for tvangsarbeid i produksjonen i Kina er julepynt, bomull, leker, tekstiler, fottøy, elektronikk og fyrverkeri» forklarer Bondevik.

Sjekk hvilke land som har ratifisert ILOs kjernekonvensjoner (Nr. 29 og 138).

IEHs medlemsbedrifter

«At tvangsarbeid er en del av de fleste norske handelsbedrifters leverandørkjeder tror vi nok er ganske rimelig å anta. I hvilken grad de faktisk er klar over det varierer nok ganske mye og følgelig innsatsen også. Og selv for de mest bevisste er det en kompleks utfordring» sier Foss.

For bedrifter anbefaler vi å sjekke US Department of State sin årlige liste over varer produsert med tvangsarbeid eller barnearbeid. Å ha kunnskapen om risikoen gjør at du kan handle.

«Tvangsarbeid kan ta mange ulike former og forekommer oftere jo lenger ut i leverandørkjeden du kommer. Fordi ulike former for tvangsarbeid krever ulike tiltak og strategier er det vanskelig for enkeltbedrifter å få bukt med dette alene», fortsetter hun.

En leverandørkjede kan være lang og kronglete og ganske kompleks. De fleste norske bedrifter har kun oversikt over nærmeste produksjonsledd. Det kan være tvangsarbeid i dette leddet, men mest sannsynlig er det lenger ut i kjeden. Gjerne på råvareuttak.

«Selv om det ikke du har bevis for at tvangsarbeid er en del av din kjede, kan du like fullt gjøre noe for å redusere risikoen for tvangsarbeid, ved for eksempel å velge sukker eller bomull som faktisk er sporbar», avslutter Foss.

Les del 2 her 

Som medlem kan du lese mer på IEHs temasider om tvangsarbeid