Initiativ for etisk handel

Forankre Kartlegge Tilpasse Samarbeide Måle, Rapportere, Kommunisere

Samarbeide om forbedringer

Kjernen i etisk handel er forbedringer. Forbedringstiltak må gjennomføres i samarbeid med leverandørene. Varige forbedringer forutsetter at leverandørene selv ser nytten av å gjennomføre forbedringstiltakene, og at din innkjøpspraksis støtter dette arbeidet.

Som medlem i IEH får du råd og veiledning, tilgang til en rekke ressurser og verktøy utover de du finner på våre åpne sider. IEH er en arena for nettverk og en møteplass. IEH tilbyr også kurs og seminarer og kapasitetsbygging av dine leverandører. Se IEHs medlemsfordeler.

Dette må du gjøre:

  1. Lag en plan for forbedringer i samarbeid med leverandøren
  2. Følg opp gjennomføringen av planen

1. Lag en plan for forbedringer i samarbeid med leverandøren

En plan om forbedringer, ofte kalt corrective action plan, utarbeides på grunnlag av informasjonen du har hentet inn ved hjelp av egne observasjoner, egenrapporteringsskjemaer, bruk av eksterne eksperter eller andre metoder. Planleggingsarbeidet innebærer å bli enig med produsenten om hva som må gjøres, når det skal gjøres og hvem som har ansvaret for ulike oppgaver. Har du engasjert en ekstern ekspert til å gjøre en kartlegging, er det vanlig at eksperten setter opp et forslag til en forbedringsplan.

I forbindelse med planleggingsarbeidet må du forsikre deg om at produsenten har den nødvendige kompetansen til å gjennomføre oppgavene han har ansvar for. Dette er naturlig nok et suksesskriterium for vellykket forbedringsarbeid. Flere aktører, som blant andre Initiativ for etisk handel (IEH), tilbyr støttende kompetanse for produsenter knyttet til forbedringer, som kurs og opplæringsmateriell på lokale språk.

Forbedringsplanen underskrives av både deg og produsenten. Når du handler med en importør eller agent er oppgaven din å sørge for at de bidrar til et forbedringsarbeid hos sine produsenter. 

 Hva kjennetegner god praksis hos produsenter?

En ting er å avdekke mangler, noe annet er å vite hva som kjennetegner god praksis. Nedenfor finner du eksempler på god praksis og hvordan god praksis kan dokumenteres.

Motvirke tvangsarbeid

  • Produsenten oppbevarer en arbeidskontrakt for hver ansatt, signert av både produsent og arbeidstaker.
  • Produsenten oppbevarer ikke originale identitetspapirer og arbeidstillatelser, men arkiverer kopier.
  • Verken produsenten eller arbeidsformidlingsbyrå krever depositum av arbeideren før arbeidsforholdet kan begynne.

Fremme retten til organisasjonsfrihet

  • Det er etablert en fagforening, med tillitsvalgte som er valgt etter avstemning blant arbeiderne.
  • Det foreligger en avtale mellom fagforening og produsenten som omhandler forhold som lønn, arbeidstid og annet.
  • Ingen arbeidere er forhindret fra å melde seg inn i en fagforening.

Lønn

  • Arbeiderne har kontrakter der lønn og arbeidstid er tydelig spesifisert. Lønn som dekker grunnleggende behov oppnås uten overtidsarbeid.
  • Lønnsutbetalinger skjer punktlig. Arbeiderne mottar lønnsslipper som tydelig spesifiserer lønnsutregningen.

Motvirke barnearbeid

  • Produsenten har vedtatt en policy mot barnearbeid.
  • Produsenten har rutiner for å bekrefte at unge arbeideres identifikasjonspapirer er ekte.
  • Produsenten har en liste over arbeidstakere mellom 15 og 18 år.
  • Det foreligger en oversikt over hvilke arbeidsoperasjoner arbeidstakere mellom 15 og 18 år ikke skal utføre, og hvilken arbeidstid de skal ha. Det kan dokumenteres at dette reglementet følges.

Fremme helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen

  • Produsenten har vedtatt en HMS-policy for virksomheten.
  • Det gjennomføres regelmessig HMS-opplæring for både ledelse og arbeidere.
  • Det er etablert en HMS-komité hvor arbeiderne er representert, fortrinnsvis med representanter som er valgt av arbeiderne selv.
  • Det føres logg over alle arbeidsrelaterte skader og ulykker, hvor det angis hva som er årsaken til hendelsen, og hvilke skritt som er tatt for å forhindre at lignende hendelser ikke skjer igjen.
  • Rømningsveier er tydelig merket, tilgjengelige og ulåst.

2. følg opp gjennomføringen av planen

Gjennomføringen av forbedringsplanen må følges opp. Derfor er det viktig at tiltakene i planen er tydelig beskrevet, at det er gitt klare og realistiske gjennomføringsfrister og at ansvar for gjennomføringen av de ulike oppgavene er definert.

Noen bedrifter velger å belønne produsenter som etterlever forbedringsplanen, for eksempel ved å gi dem status som prioritert leverandør. Er det et relevant virkemiddel for deg?

Du må dessuten tenke over hva du vil gjøre hvis produsenten viser seg ikke å være interessert i å gjennomføre avtalte forbedringstiltak. Dårlige arbeidsforhold er i seg selv ikke grunn til å avslutte samarbeidet med en produsent. Hvis produsenten imidlertid mangler vilje til å gjennomføre endringer, må samarbeidet opp til vurdering.

Før du eventuelt avslutter må du være sikker på at du har kommunisert tydelig hva du ønsker endret, hvorfor det er viktig for deg og hva konsekvensene av manglende oppfølging er. Dessuten må du finne ut hvorfor det planlagte forbedringstiltaket ikke ble gjennomført. Var planen basert på urealistiske forutsetninger? Manglet produsenten nødvendig kompetanse til å gjennomføre tiltakene? Ble tiltakene for dyre? Var det noe din bedrift kunne ha gjort annerledes?

Arbeidernes deltakelse i forbedringsprosesser


Dårlige arbeidsforhold er en sak som først og fremst angår arbeiderne på produksjonsstedet. Det er de som opplever den personlige belastningen og det er de som er nærmest til både å beskrive problemene og å peke på løsninger.

Hvis arbeiderne er fagorganisert er de tillitsvalgte hos produsenten viktige samarbeidspartnere i forbedringsprosessen.

I Norge har vi en lang tradisjon for dialog mellom ledelse og fagforening om forhold i bedriften. Har bedriften og fagforeningen muligheter til å dele slike erfaringer med arbeidere og ledelse hos sine produsenter gir det et grunnlag for å involvere arbeiderne i den videre forbedringsprosessen hos produsenten.

I land hvor fagorganisering slik vi kjenner det i Norge er forbudt, er det tatt i bruk alternative måter å involvere arbeiderne. En måte som benyttes er for eksempel å gi arbeidernes HMS-komite rollen som arbeidstakerrepresentanter i forbedringsprosesser.

Hvem skal ta regningen?

Et forbedringsprosjekt vil vanligvis koste penger. Hvem skal betale – er det du eller produsenten? I utgangspunktet er det produsenten selv som må ta kostnaden med å ruste opp sin egen virksomhet til akseptabel standard. Men en produsent kan være en fattig bonde på landsbygda i India eller et multinasjonalt konsern i milliardklassen. Derfor er ikke dette et spørsmål som kan besvares uavhengig av konteksten. En produsent som på ditt initiativ gjør store investeringer eller betaler sine ansatte høyere lønn, vil sannsynligvis måtte sette opp prisene sine. Dette innebærer at du må være villig til å betale en høyere pris.

Når du handler med en importør eller agent, er oppgaven din å sørge for at de bidrar med forbedringer hos sine produsenter, slik det er beskrevet i dette kapitlet.


Ressurser - Samarbeid:

Nedenfor finner du et utvalg ressurser og verktøy tilknyttet hvordan du kan samarbeide best med leverandøren om forbedringer. Som medlem i IEH får du tilgang på flere ressurser og verktøy i tilegg til kontinuerlig rådgivning og oppfølging i ditt arbeid med etisk handel.

Veileder: Etisk handel i praksis

Veileder: Etisk handel i praksis

Vi har laget denne veilederen for å vise at etisk handel er gjennomførbart og gir resultater også for små og mellom­store bedrifter, og at det egentlig bare dreier seg om å komme i gang.

Les mer »

Eksempel på forbedringsplan

Eksempel på forbedringsplan

En forbedringsplan, eller corrective action plan (CAP) sier hva som må gjøres, når det skal gjøres og hvem som har ansvar for ulike oppgaver relatert til avvik fra bedriftens code of conduct.

Les mer »

Local Resources Network

Local Resources Network

Local Resources Network er et nettverk av lokale organisasjoner i produsentland som har forbedringer av arbeidsforhold som sin kjernekompetanse.

Les mer »