Initiativ for etisk handel

Etikk-krav i offentlig innkjøp - bare gjør det!

Alt for få kommuner og fylkeskommuner stiller etiske krav ved anskaffelser. Initiativ for etisk handel (IEH) vet hvor skoen trykker.

"Hvis en kommune for eksempel kjøper blyanter i India, hvordan skal den kunne etterprøve at produksjonen skjer på en etisk forsvarlig måte"? spør Tone Toften, statssekretær i Fornynings-, administrasjons- og kirkedepartementet i Dagsavisen 12. september 2012.

Et retorisk spørsmål, men det avslører en overraskende mangel på kunnskap om hva som kan gjøres, og som faktisk blir gjort. Å undersøke arbeidsforholdene hos produsenter, være seg av blyanter, belegningsstein, leker eller sykehustekstiler, har bedrifter gjort siden midt på 90-tallet. At Regjeringen ennå ikke har funnet en god måte å gjøre det på, er ikke bare underlig, men også unødvendig.

Dette skriver Per Nitter Bondevik , daglig leder og Magne Paulsrud, seniorrådgiver i Initiativ for etisk handel (IEH). Bakgrunnen er Framtiden i våre henders nye, omfattende rapport «Store ord - etikkfattig handling». 

Etiske krav i offentlige anskaffelser

Siden 1990-tallet har norske og utenlandske bedrifter, gjennom revisjoner utført av eksterne, samt ved egne besøk, undersøkt arbeidsforholdene i sine leverandørkjeder. Mange av disse har offentlig sektor i Norge og Europa som kunde. Nå finnes det også andre, og mer ressurseffektive måter, å undersøke forholdene på. Initiativ for Etisk Handel (IEH) har tolv års erfaring med å sette bedrifter i stand til å følge opp forholdene i leverandørkjeden. På bakgrunn av dette har vi utviklet en helhetlig tenkning og metode knyttet til etiske krav i offentlige anskaffelser. En viktig milepæl i så måte var veilederen «Etiske krav i offentlige anskaffelse», som IEH utarbeidet i 2008 med støtte fra BLD. På bakgrunn av denne har IEH jobbet tett med oppfølging av disse kravene med foregangsaktører i offentlig sektor. Som Toften kan lese av FIVH-rapporten «Store ord – Etikkfattig handling», er det kun Kristiansand kommune, Bærum kommune og Stavanger kommune som følger opp leverandørene på en systematisk måte. Ålesund får velfortjent skryt i rapporten, men å stille krav kan alle gjøre. Oppfølging av kravene er viktigere.

Der skoen trykker

IEH har fulgt utviklingen i Norge siden 2007, og vet hvor skoen trykker. Det trengs ikke mer veiledning. Innkjøperne vil vite hva som skal gjøres – helt konkret. De vil vite hvor ”kommaet skal stå”. Vi vet hvordan, og forteller våre medlemmer det. Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi) har lagt seg på samme nivå og anbefaler tilsvarende verktøy. I tillegg, og dette er vesentlig, må det legges til rette for individuell støtte og rådgivning til innkjøpere. Det gjør ikke norske myndigheter, og vi vet - vi kan garantere - at uten slik støtte vil lite skje. Spør en innkjøper! Hvis ikke myndighetene selv tenker å  tilby nødvendig rådgivning, bør de vurdere om andre skal gjøre det. Det vil være en viktig bidrag hvis mål er en mer ansvarlig innkjøpspraksis slik det uttrykkes i regjeringens handlingsplaner og stortingsmeldinger.

Samarbeid er nøkkelen

Toften har rett i at mange norske kommuner, som er små, ikke har mulighet til å kontrollere alt de kjøper. Det er heller ikke meningen. En rekke kommuner inngår allerede i innkjøpssamarbeid, her utfordrer vi både Regjeringen og KS til å bidra til at innkjøpssamarbeidene gjør denne jobben, og ikke den enkelte kommune. Samarbeid, deling av ressurser og informasjon er nøkkelen.

Som ressurssenter med mange års konkret erfaring på feltet bidrar IEH mer enn gjerne til at Regjeringen og kommune-Norge får en bedre smak i munnen neste gang Framtiden i våre hender setter søkelyset på offentlige innkjøp. Og så kan det være greit å vite at det nylig ble gjennomført kontroll hos nettopp blyantprodusenter, på etterspørsel fra svenske kommuner.

Per Nitter Bondevik , daglig leder og Magne Paulsrud, seniorrådgiver,  Initiativ for etisk handel (IEH)