Initiativ for etisk handel

Rapportering à la carte?

Samfunnsansvar skal inn i regnskapsloven. For at regjeringens forslag skal unngå å bli en papirmølle, må rapporteringsplikten slå fast at bedrifter forventes å rapportere konkret på risikoen for brudd på menneskerettigheter i egen virksomhet.

Publisert: fredag 28. januar 2011, Dagens Næringsliv

Av Per N. Bondevik daglig leder i IEH og Mark Taylor forsker ved Fafo. Innlegget er trykket Dagens Næringsliv 28. 01. 2011.

Regjeringen bør tydeliggjøre hvilke grunnleggende menneskerettigheter bedrifter som et minstemål skal rapportere på, skriver daglig leder i IEH Per N. Bondevik og forsker Mark Taylor ved Fafo.

28. januar går fristen ut for innspill til regjeringen om en ny rapporteringsplikt på samfunnsansvar. I Danmark rapporterer allerede 1100 av de største bedriftene på retningslinjer for samfunnsansvar, oppfølging og resultater. I sin tid var den danske loven et fremskritt, men den mangler en klar definisjon på hva bedriftene som et minstekrav skal rapportere om.

Det norske forslaget bygger langt på vei på det danske, og er også mangelfullt på flere punkter.

For det første legger regjeringen opp til rapportering à la carte. Forslaget mangler en klar anbefaling om hvilke grunnleggende prinsipper og standarder bedrifter som et minimum bør rapportere på. Som et minstemål bør bedrifter ha retningslinjer for og rapportere på risiko for medvirkning til tvangsarbeid, barnearbeid, diskriminering, manglende faglige rettigheter, HMS, uforsvarlig lønn og ekstrem overtid. Denne listen er ikke uttømmende, og hver bedrift har ansvar for å håndtere utfordringer de møter.

I tillegg bør informasjon om hvordan bedrifter håndterer faktiske brudd på menneskerettighetene, også i egen leverandørkjede, komme frem.

Høy risiko for menneskerettighetsbrudd

Flertallet av norske bedrifter kjøper varer gjennom agenter, gjerne i Europa. Varene lages derimot ofte i land der ekstrem overtid og helsefarlige forhold er hverdagen. En vare skrus sammen ett sted, komponentene kommer gjerne fra mange land. Mangelfull oversikt over leverandørkjeden gjør at norske bedrifter selv ikke vet hvilken risiko de tar.

Fafos arbeid viser at bedrifter trenger systemer for kartlegging av risiko for uforsvarlige forhold og for å håndtere konkrete utfordringer. IEHs erfaring er at konkret rapportering gir mulighet til å dokumentere og håndtere risiko, og ikke minst måle fremdrift i eget forbedringsarbeid. For at rapporteringsplikten skal bli mer enn en papirøvelse, trenger bedriftene veiledning og gode eksempler på hva som er god praksis.

Å stikke hodet i sanden hjelper ingen

Åpenhet og rapportering er nødvendig for at både små og store bedrifter skal ta ansvar. IEHs medlemmer omfatter alt fra enkeltmannsforetak til noen av Norges største virksomheter. Samtlige rapporterer om hvordan de kartlegger risiko for uanstendig behandling av ansatte og miljø i egen leverandørkjede, og hvordan de jobber for å fremme forbedringer. Rapportene er tilgjengelige på etiskhandel.no.

Rapportering om samfunnsansvar handler om tre ting: erkjenne sitt ansvar, identifisere risiko og ta tak i utfordringer. Som John Ruggie, FNs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettighetene, sier det: God dokumentasjon og åpenhet gir ansvarlige bedrifter nye kort på hånden: Fremfor å bli hengt ut, får bedriftene mulighet til å dokumentere og vise frem hva de faktisk gjør. Norske myndigheter kan gjøre bedriftenes arbeid på dette området langt enklere.