Initiativ for etisk handel

Mulighetenes konferanse

Mulighetene er der, nå må offentlig sektor gripe dem. Det kom fram på konferansen «Etiske krav i offentlige anskaffelser: Utfordringer, muligheter og veien videre» i regi av Initiativ for etisk handel (IEH) på Litteraturhuset.

- Det er tydelig at det finnes et større handlingsrom enn det mange tror, og særlig knyttet til kvalifiseringsfasen, sier Magne Paulsrud, seniorrådgiver i IEH. Han ledet konferansen, som ble arrangert i samarbeid med Difi, Helse Sør-Øst og Grønne Innkjøp Telemark.

Flere foredragsholdere la også vekt på de mulighetene offentlige virksomheter har i forhold til å instruere seg selv og tilhørende virksomheter. I mai 2010 påla Forsvarsdepartementet seg selv å stille etiske krav.

- Når Forsvarsdepartementet kan gjøre det kan også andre gjøre det, sier Paulsrud, og fikk støtte for det.

Konferansen, som var fulltegnet, tok for seg det mange anser for å være de viktigste og mest engasjerende temaet knyttet til etiske krav i offentlig innkjøp, nemlig det juridiske handlingsrom­met og oppfølging av kravene. Statssekretær Kirsti Bergstø i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) innledet.

Markedsmakt

- Offentlig sektor i Norge kjøper varer og tjenester for omlag 400 milliarder kroner hvert eneste år. Med slike summer følger det betydelig markedsmakt. Men også et stort ansvar, sa statssekretær Kirsti Bergstø i sitt foredrag.

- Men det handler også om noe mye mer konkret: Nemlig kvaliteten på offentlige anskaffelser. Vi må våge å stille oss selv de ubehagelige spørsmålene: Bidrar vi til barnearbeid? Kjøper vi varer fra fabrikker der arbeidere mishandles? Jeg tror alle er enige i at ingen offentlige virksomheter bør kjøpe varer som er laget på bekostning av menneskers liv og helse. Likevel skjer det – og det berører oss alle, fortsatte Bergstø.

Statssekretæren påpekte at flere offentlige virksomheter de siste årene har opplevd at omdømmet og legitimiteten deres påvirkes av hvordan de håndterer sosiale problemstillinger.

- Folk reagerer når det avdekkes at brosteinen til kommunens torg er laget av småbarn. Og folk reagerer når det avdekkes at uniformene til det lokale sykehuset er sydd av småjenter under slaveliknende forhold. Det forteller meg at folk forventer at fellesskapets midler forvaltes på en ansvarlig måte. Og at folk forventer at det stilles krav til varene vi kjøper inn. Det handler om å ta ansvar og det handler om kvalitet i innkjøpsarbeidet.

Bergstø fremhevet også de mulighetene og den støtten som finnes i IEH og Difi, som offentlige virksomheter kan benytte seg av.

Ensidig fokus på pris

Leverandører til offentlig sektor er oppgitte over det ensidige fokuset på pris. Irene Gulbrandsen, prosjektleder og medeier i Enor/Culina (EC), viste grelle eksempler på det i sitt foredrag.

- Det er altfor mye fokus på pris. Det vil alltid finnes et billigere alternativ selv om et slikt alternativ ikke er i tråd med overordnende om enn vage målsetninger fra myndighetene, sa Irene Gulbrandsen, som er leverandør av blant annet storkjøkkenutstyr.

Gulbrandsen opplever at pris ofte er det eneste saliggjørende i offentlige anbud. Hun etterlyser større fokus på etiske leverandørkjeder i anbudsprosesser.

- Offentlige virksomheter bryr seg lite om samfunnsansvar og etiske retningslinjer. En av de få få positive opplevelsene var da Bærum kommune stilte 45 «plagsomme» spørsmål. Vi må forlate "leirbålet" og jobbe seriøst. Til sjuende og sist handler det om en forretningspraksis vi kan stå inne for. Vi må stille krav til våre leverandører og dere må stille krav til oss, sa Guldbrandsen.

Hun fikk full støtte av Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

Allminnelig folkeskikk

- Vi liker ikke sjokolade som smaker av barnearbeid og kvinnemishandling. Etiske krav må bli allmenverdier på lik linje med alminnelig folkeskikk. Det offentlige må bli profesjonelle etterspørrere, sa Jensen.

I sitt forskningsarbeid ser statsviteren klare tegn på at offentlig sektor er i ferd med å innta en annen og ny rolle.

- Ingen kan nekte oss å ta etiske hensyn i offentlige anskaffelser, fortsatte Jensen.

Han er klar over at det har vist seg vanskelig å formalisere det alle egentlig er enige om.

- Den dagen etiske krav gjøres til en kvalitet som likestiller konkurrenter og det er politisk konsensus om spørsmålet har vi funnet en god og nødvendig måte å handle på. I mellomtiden er det innkjøperens og forbrukernes ansvar å stille krav, sa Jensen.

Ingrid Bjerke Kolderup, seniorrådgiver i Difi, understreket betydningen av ledelsesforankring. Hun viste også til ulike verktøy som offentlig sektor kan ta i bruk i sitt arbeid med sosialt ansvar, blant annet CSR-kompasset og prioriteringsverktøyet.

Etiske krav i alle faser

Deltakerne var spente da Morten Goller, advokat og partner i Wikborg Rein, entret podiet. Goller, som er en av landets fremste kapasiteter på området, hadde fått i oppdrag å si noe om det juridiske handlingsrommet. Etiske krav som kontraktskrav er gammelt nytt, men hva med slike krav i andre faser av anskaffelsesprosessen?

- Hvis ivaretakelse av grunnleggende etiske krav knyttet til den aktuelle leveransen er beskrevet i kravspesifikasjonen, så må dette målet kunne sikres på alle trinn i prosessen, sa Morten Goller, og fortsatte.

- Overordnet må man kunne si at en leverandør er uegnet om grunnleggende etiske krav ikke overholdes, fortsetter han.

Å anvende etiske krav som tildelingskriterier bør også være mulig, men er ikke uten videre problemfritt.

- I utgangspunktet bør ikke etikk være mindre viktig enn estetikk, og direktivets fortale understreker muligheten for å vektlegge miljø-/sosiale hensyn ved tildelinger. Samtidig er det noen utfordringer knyttet til dette, for eksempel ”konkurranse” med andre tildelingskriterier, sa Goller.

Å stille etiske krav er en enkel øvelse, men betyr lite uten oppfølging. Flere mente at en signatur fra leverandør (les: egenerklæring) ikke er tilstrekkelig.

Oppfølging viktigst

- Oppfølgingen og kontakt med våre leverandører er det viktigste. Det er der vi kan utrette endring, sa spesialrådgiver Anna Lipkin, på vegne av Stockholms läns landsting. Hun har ledet Sveriges største prosjekt om etiske krav i offentlig innkjøp.

- Prosjektet viser at oppfølging bidrar til konkrete forbedringer og at samarbeid er en forutsetning for ressurseffektiv oppfølging. Stockholms läns landsting handler alene for 120 milliarder svenske kroner. Vi vet vi kan gjøre en forskjell, sa Lipkin.

Grete Solli, spesialrådgiver i Helse Sør-Øst, sluttet seg til Anna Lipkin.

- Vi gjør en forskjell. Oppfølging hjelper, oppfølging gir resultater, sa hun.

Neste steg: Kvalifikasjonskrav

Landets fire helseforetak, med Helse Sør-Øst i spissen, er de som har kommet lengst i sitt arbeid. Solli mener det ikke er vanskelig å være pådriver på et område hvor lite har vært gjort.

- Vi må belønne de gode leverandørene. Det er de vi ønsker kontrakter med, de som vil gå denne veien sammen med oss.

Grete Solli fortalte også at Helseforetakene over nyttår vil teste ut kvalifikasjonskrav, et sjumilssteg som helt sikkert vil bli lagt merke til i og utenfor Norge.

Cecilie Kildahl, prosjektleder i Moss kommune, listet opp utfordringer små og mellomstore kommuner står overfor.

- Mangel på kunnskap og ressurser er to store utfordringer for oss. Vi ønsker også mer samarbeid og erfaringsutveksling mellom offentlige virksomheter. Og så må sørge for bedre intern forankring, sa Cecilie.

- Denne konferansen har vist at det å stille krav og det å følge opp kravene er nødvendig, og at det har betydning. Den viser også at mulighetene for å anvende etiske krav i andre faser av anskaffelsesprosessen er til stede. Samtidig har vi sett at behovet for samarbeid og koordinering er stort. IEH og vårt nettverk ønsker å spille en rolle i dette, og vi har mye å bidra med, avslutter Magne Paulsrud i IEH.