Etisk handel Norge

Verdens vanndag 2019 - Næringslivet er både utfordring og løsning

«Leaving no one behind» er tema for Verdens vanndag 2019. Forvaltning av vannressurser er sentralt i arbeidet med FNs bærekraftsmål 6 - "å sikre tilgang til rent vann for alle". Her spiller næringslivet en nøkkelrolle.

Vannforvaltning i leverandørkjeden kan både påvirke bedrifters risikobilde  og bidra til brudd på menneskerettighetene. 70 prosent av verdens vannforbruk går til jordbruk, 20 prosent til industri og kun 10 prosent til hushold og annet bruk.

Hva er egentlig Verdens vanndag? Her får du svar: #WorldWaterDay2019

Det er blitt gjort fremskritt på FNs bærekraftmål 6, men fremdeles lever 2.1 milliarder mennesker uten sikre vannkilder, og marginaliserte grupper forsømmes. UN Water stiller krav om at marginaliserte gruppers behov skal dekkes, og at deres stemmer blir hørt i beslutningsprosesser. Som viktige beslutningstagere innen den internasjonale utviklingsagenda, har næringslivet et ansvar for å hindre overtramp av marginaliserte grupper, blant dem urbefolkninger, etniske eller religiøse grupper, flyktninger, kvinner, barn og funksjonshemmede.

Vannkrevende industri

Overforbruk og forurensning av vann er et problem i flere produksjonsland. Utfordringer rundt vanninntak, forbruk og utslipp av vann kobler næringslivsaktører direkte opp mot lokalbefolkningens vanntilgang. Flere industrier og produksjonsprosesser er svært vannkrevende og kontroll på vannforbruk i produksjon er viktig.

I tekstilindustrien er særlig bomullsproduksjonen vann- og sprøytemiddelkrevende. Produksjon av ett kilo bomull krever 20 000 liter vann. Her kan du lese mer om vann og bomullsproduksjon.

Forurensning av vann kan blant annet skje ved bruk av kjemikaler i produksjon og manglende håndtering av avfallsvann. Uaktsom bruk eller dårlig håndtering av vannressurser, med ulykker som resultat, kan få uønskede konsekvenser både for virksomheten og dem som rammes.

På kort sikt kan vannproblematikken føre til direkte økonomiske konsekvenser for produksjon av «dine» varer i form av bøter fra myndighetene, krav om å rense vannkilde, tvangsnedleggelse eller midlertidig stans av virksomhet og motstand lokalt. På lengre sikt kan overforbruk av vann føre til at grunnvannet synker og lede til tørke.

God praksis i leverandørkjeden

Næringslivets aktiviteter behøver ikke å være en del av utfordringen, men kan være løsningen dersom virksomheten drives på en god måte. Dette innebærer å forsikre seg om forsvarlig praksis i hele leverandørkjeden og hos samarbeidspartnere. Valg av produkter og materiale på bakgrunn av produksjonsforhold samt valg av leverandører blir da viktig.

Å ta tak i vannproblematikken og sanitære forhold handler også om likestilling og utdanning, så vel som helse. Mangel på rent vann og dårlige sanitetsforhold har store helsemessige konsekvenser, og kvinner og barn er spesielt sårbare. I områder hvor vannutfordringene er store er som regel kvinner ansvarlige for vannhenting.  Manglende toaletter på skoler hindrer jenters utdannelse.

Vannmangel flytter folk

Vannmangel og tørke eller forurensning av vannkilder ødelegger også levebrødet til bl.a småskala bønder. Ekstrem tørke, mangel på rent vann, dårlige sanitære forhold og utdanningsmuligheter samt tap av levebrød kan fordrive folk fra sine opprinnelige hjem og resultere i en økning av migranter og flyktninger. Å «sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang på rent vann og gode sanitærforhold for alle» handler om sikkerhet, verdighet og rettferdighet og har stor påvirkning på andre bærekraftmål. Derfor er det fundamentalt for global utvikling.

Artikkelen er skrevet av Hanna Diesen. Hun er student ved Utviklingsstudier, OsloMet, og har praksisplass hos IEH.