Initiativ for etisk handel

Regjeringen styrker etisk handel, men mangler helheten

Den nye regjeringen har større ambisjoner på etisk handel-området, men mangler en helhetlig tilnærming til ansvarlig forretningspraksis som er en forutsetning for å nå FNs bærekraftmål, skriver IEH-leder Heidi Furustøl.

Av Heidi Furustøl, daglig leder Initiativ for etisk handel

Jeg gratulerer Solberg-regjeringen 3.0 med både forsterket fokus på etisk handel og eget bistandsprogram mot moderne slaveri, målet om at varer importert til Norge ikke skal være produsert under kritikkverdige arbeidsforhold, og en handlingsplan for å øke klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser.

Granavolden-erklæringen ville vært enda mer slagkraftig med et mer helhetlig etisk handelsperspektiv, og på flere viktige områder er ivaretakelsen av menneskerettighetene utelatt. I utenrikspolitikken ser vi at regjeringen vil styrke kampen for grunnleggende menneskerettigheter, men i innenrikspolitikken er menneskerettighetsfokuset mindre fremtredende. Et eksempel er punktet om offentlige anskaffelser, der fremme av innovasjon og miljøhensyn nevnes, mens hensynet til menneskerettighetene er utelatt. Det er positivt at det skal videreføres 30% prosent miljøvekting ved offentlige innkjøp men her kunne også regjeringen krevd en prosentsats med sosialvekting, slik flere av våre IEH-medlemmer allerede praktiserer.

Etterlyser menneskerettighetsfokus

Loven om offentlige anskaffelser og §5 om miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn stiller krav til oppdragsgiver om å ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i høyrisikoanskaffelser. IEH har gjennom mange år samarbeidet godt og tett med Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) om menneskerettigheter ved offentlige innkjøp, og jeg hadde gjerne sett at regjeringens styrking av Difis veiledning og kompetanseutvikling også hadde inkludert menneskerettighetene i offentlige anskaffelser.
Så vidt meg bekjent har Difi pr i dag bare ressurser til en halv stilling for å jobbe med dette området.

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for 500 milliarder årlig og en stor andel kommer fra lavkostland med stor risiko for dårlige arbeidsforhold og moderne slaveri. Det er med andre ord et stort behov for kompetanse og veiledning slik at offentlige innkjøp bidrar til å respektere menneskerettighetene og miljøet. I henhold til internasjonale standarder slik som veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) bør staten fremme menneskerettighetene, også i sine egne innkjøp. Som Difi selv skriver på sine hjemmesider: «En stor andel produkter som er anskaffet av norske offentlige virksomheter blir produsert i lavkostland. Dette bidrar til økonomisk vekst, arbeidsmuligheter og utvikling. I mange land er det imidlertid dokumentert høy risiko for at varen er produsert under forhold som bryter med internasjonale konvensjoner».

Regjeringen skal snart fremlegge en ny eierskapsmelding og det er å håpe at respekten for menneske- og arbeidstakerettigheter og miljø i statens eierskapsutøvelse også innarbeides i meldingen, slik at staten oppfyller sine forpliktelser i henhold til UNGP and Human Rights og kjernekonvensjonene til  International Labour Organisation (ILO).

Moderne slaverilov

Det er gledelig at regjeringen viser til sitt eget nedsatte Etikkinformasjonsutvalg, hvor IEH er representert, og at det må være et mål at varer som importeres til Norge ikke er produsert gjennom barne- og slavearbeid, andre kritikkverdige arbeidsforhold, eller måter som krenker menneskerettigheter eller miljø. Dette er essensen av etisk handel som vi sammen med våre medlemmer har jobbet for i nesten 20 år. At det nå så ettertrykkelig slås fast i regjeringserklæringen at vi ikke skal ha varer (og tjenester) som produseres på bekostning av mennesker og miljø, vil forhåpentligvis bidra til større innsats og en mer helhetlig tilnærming til etisk handel. Den største påvirkningen vi i Norge har på moderne slaveri og andre dårlige arbeidsforhold er nettopp gjennom næringslivets og statens egne leverandørkjeder og/eller forretningsforbindelsers leverandørkjeder. De globale leverandørkjedene skiller ikke på nasjonale grenser og det er risiko for brudd på grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter både i og utenfor Norges grenser.

Samtidig som regjeringen har nedsatt et Etikkinformasjonsutvalg som utreder en informasjonsplikt som skal øke næringsdrivendes innsats for å sørge for anstendige arbeidsforhold i egne leverandørkjeder, skal det også nedsettes et utvalg som skal utrede antislaverilovgivning etter mal fra Storbritannia. Det er bra at regjeringen forsterker innsatsen mot moderne slaveri men sett i lys av at Etikkinformasjonsutvalget allerede er godt i gang med å utrede slike lover, deriblant den britiske Modern Slavery Act og den franske aktsomhetsloven, er det litt underlig at det skal være to dupliserende og parallelle utvalg. I tillegg behandler nå justiskomiteen et dok8-forslag (representantforslag) fra stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap) om å utrede en norsk rapporteringslov etter britisk mal.  

Her avventer jeg en avklaring fra den ferske statsråden Kjell Ingolf Ropstad i BLD som huser Etikkinformasjonsutvalget, og som skal ha honnør for å få økt innsats mot moderne slaveri inn i regjeringsplattformen. Det vil også være interessant hva næringsministeren vil si om utredning av en  antislaverilov som er lagt til hans eget departement. Min anbefaling vil være å la Etikkinformasjonsutvalget fortsette sin brede utredning, og at regjeringen følger opp utvalgets arbeid. Uansett hvilke lovanbefalinger og hvor mange utredninger som vil komme, så er det viktig å understreke at en lovregulering i seg selv ikke er tilstrekkelig for å «øke næringsdrivendes innsats for å sørge for anstendige arbeidsforhold for arbeidere i egne leverandørkjeder» slik det står i Etikkinformasjonsutvalgets mandat.

Vel så viktig er veiledningen (i henhold til internasjonale standarder slik som UNGP og OECDs retningslinjer) og kompetansebyggingen av både næringsliv og offentlige virksomheter. Erfaringene med både Modern Slavery Act og Devoir de Vigilence har så langt vist et skrikende behov for veiledning og kompetanse, og ført til lukrative tider i konsulentbransjen. Det er derfor viktig å støtte opp om uavhengige aktører slik som OECDs nasjonale kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og non-for-profit ressurssentre som Initiativ for etisk handel, som tilbyr både kompetanseheving og praktisk veiledning og rådgivning. Den ferske kortveilederen i hvordan gjøre aktsomhetsvurderinger, som vi har skrevet og utviklet på oppdrag fra OECDs kontaktpunkt, er et godt eksempel på praktisk veiledning som bidrar til mer etisk handel, uavhengig av om det er en lovregulering eller ikke. Etter snart 20 år med utviklings- og veiledererfaring kan vi slå fast at etisk handel gir positive resultater for både mennesker og miljø. Etisk handel er ikke vanskelig men det tar tid og det krever en helhetlig tilnærming.

 

Regjeringserklæringen og Etisk handel

Ordet etisk handel blir ikke brukt eksplisitt, men implisitt. Med etisk handel menes at handelen skal ivareta menneske- og arbeidstakerrettighetene, miljøhensyn og antikorrupsjon.

Ord og setninger markert i fet skrift er særlig relevant for IEHs arbeid i kommende 2-års periode:

Barne- og likestillingsdepartementet :
«I oppfølgingen av Etikkinformasjonsutvalgets arbeid vil regjeringen se på måter å styrke forbrukernes rett til informasjon om hvordan produktene de kjøper, er produsert. Det må være et mål at varer som importeres til Norge ikke er produsert gjennom barne- og slavearbeid, andre kritikkverdige arbeidsforhold, eller måter som krenker menneskerettigheter eller miljø

Regjeringen vil:

  • Følge opp arbeidet fra etikkinformasjonsutvalget, blant annet ved å se på måter å styrke forbrukernes rettigheter til informasjon om hvordan varer er produsert. 


Nærings- og fiskeridepartementet: 
Norge har en liten og åpen økonomi, der handel med andre land har vært og er viktig for å oppnå et høyere velferdsnivå enn vi ville klart alene.

Aldri før har så mange blitt løftet ut av fattigdom, og utviklingen de siste tiårene viser at markedsøkonomi og internasjonal handel er viktige forutsetninger for bekjempelse av fattigdom.

Regjeringen vil:

  • Gjennomgå det samlede apparatet som fremmer norske næringsinteresser i utlandet.
  • Utrede en antislaverilov etter modell fra Storbritannia.
  • At offentlige innkjøp skal bidra til innovasjon og miljøvennlige løsninger, gjennom for eksempel anbudskrav og utviklingskontrakter.

 Om offentlige innkjøp står det ingenting om hvordan §5 skal følges opp, hva som er konsekvensene for offentlige oppdragsgivere som ikke har «egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter», eller behovet for samordning eller koordinering. Offentlige innkjøp skal kun bidra til innovasjon og miljøvennlige løsninger, gjennom for eksempel anbudskrav og utviklingskrav. Dette samsvarer ikke med avsnittet over fra BLD om at varer som importeres (som også omfatter offentlig innkjøp) ikke skal være produsert under kritikkverdige arbeidsforhold.

Det er ellers verdt å merke seg at det kommer en ny eierskapsmelding – (hvor IEH allerede er aktive bidragsytere inn mot Eierskapsavdelingen).

Utenriksdepartementet: 
Regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken er å bidra til å bekjempe fattigdom og fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland. Regjeringen vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål innen 2030 og støtte opp om utviklingslandenes mål om å bli uavhengige av bistand.

Regjeringen vil videreføre de fire tverrgående hensynene i norsk utviklingspolitikk: anti-korrupsjon, miljø, likestilling og menneskerettigheter.

Aldri før har så mange blitt løftet ut av fattigdom, og utviklingen de siste tiårene viser at markedsøkonomi og internasjonal handel er viktige forutsetninger for bekjempelse av fattigdom.

Regjeringens politikk tar utgangspunkt i at alle mennesker har universelle rettigheter som statene skal verne om. Regjeringen vil derfor styrke kampen for grunnleggende menneskerettigheter. 

Regjeringen vil:

  • Bevilge én prosent av anslått brutto nasjonalinntekt til offisiell utviklingsbistand (ODA) hvert år.
  • Følge opp samstemthetsreformen ved å føre en politikk for utvikling der bærekraftsmålene legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning. De årlige samstemthetsrapportene skal baseres på jevnlige eksterne vurderinger.
  • Trappe opp innsatsen mot moderne slaveri og samle den i et eget bistandsprogram.
  • Videreføre og tydeliggjøre ordningen med partnerland i utviklingssamarbeidet, blant annet ved å utarbeide landstrategier for hvert enkelt partnerland.
  • Prioritere kapasitetsbygging og faglig bistand, blant annet gjennom å videreutvikle Kunnskapsbanken.
  • Styrke samarbeidet med norsk næringsliv, for økt jobbskaping og investeringer i utviklingsland.

Klima-og miljødepartementet: 
Regjeringen vil føre en ambisiøs klima-og miljøpolitikk, være en pådriver internasjonalt og en politikk som styrker Norges konkurransekraft, skaper grønn vekst og nye grønne jobber samtidig som utslipp av klimagasser reduseres. Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at klimaendringene vil bli dramatiske. Den viser også hvor stor forskjell det er på 1,5 grader og 2 graders oppvarming. Omstillingen av norsk økonomi må også bidra til å sikre biologisk mangfold og et bærekraftig velferdssamfunn.

Regjeringen vil:

  • Utarbeide en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon, blant annet ved styrket veiledning og kompetanseutvikling gjennom Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi).
  • Videreføre 30 prosent miljøvekting ved offentlige innkjøp der det er relevant, eller benytte konkrete miljø- og utslippskrav der det er bedre egnet.
  • Bruke offentlige anskaffelser og regelverk for å stimulere etterspørsel etter produkter som er produsert med lavutslippsteknologi, for eksempel sement og asfalt.