Initiativ for etisk handel

Valg 2017: Hva mener partiene om etisk handel?

Forbrukerne er mer og mer opptatt av bærekraftig og etisk produksjon. Men er de politiske partiene opptatt av etisk handel?

Tvangsarbeid er utbredt i globale leverandørkjeder. Møbler, pynt, klær, sko, elektronikk, møbler, kaffe, te og leker er alle høyrisikoprodukter vi bruker i det daglige. Heldigvis ønsker stadig flere av oss å velge bort varer som er laget under uforsvarlige arbeidsforhold. I følge vår ferske rapport Status etisk handel – Forbruker 2017 utgjør andelen aktive etiske forbrukere ca 30% av befolkningen, og hele 40% av oss oppgir at vi minst én gang har unnlatt å kjøpe et produkt fordi vi mistenker at det er laget av barnearbeidere.

Rapporten viser også at forbrukerne har varierende eller lav tillit til partiene når det gjelder etisk handel. Og det er kanskje ikke så rart, siden det står lite om etisk handel i partiprogrammene. Kontrasten til partienes massive vekting av det grønne skiftet og klima er dermed overraskende stor.  Dette viser i beste fall partienes uvitenhet, i verste fall manglende forståelse, for at global handel som fremmer respekt for miljø og menneskerettigheter, er noe av det mest effektive vi kan gjøre for å bekjempe fattigdom og dermed nå FNs bærekraftsmål. Men bildet er ikke helt svart, verken på blå eller rød side.

Kristelig folkeparti skriver i sitt partiprogram at de vil pålegge bedriftene å gjøre aktsomhetsvurderinger slik at leverandørkjedene blir mer bærekraftige. Og vi forbrukere skal kunne kreve å vite hvordan varen er produsert gjennom Etikkinformasjonsloven som nå utredes av regjeringen. (Krf lanserte også nylig kampanjen #sjekkom Vet du hvem som har laget klærne dine? #sjekkom favorittmerkene dine har åpne leverandørlister).

Sosialistisk Venstreparti gir konkrete anbefalinger knyttet opp mot etisk handel. SV vil blant annet arbeide for at alle norske selskaper, inkludert statlige selskaper, opptrer i tråd med FNs prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter, som innebærer å gjøre aktsomhetsvurderinger.

Venstre og Rødt fastslår at næringslivet må respektere arbeidstaker- og menneskerettigheter og temaet nevnes også hos både Arbeiderpartiet og Høyre. Miljøpartiet De Grønne har et spenstig forslag om å jobbe for at Norge skal bli verdens første Fairtrade-land, men ikke hvordan dette skal realiseres. (for mer info om partiene, se vedlagte oversikt lenger ned i artikkelen).

Initiativ for etisk handel (IEH) jobber hver dag for at norske virksomheter skal ta et mer aktivt eierskap til forbedringer av arbeids- og miljøforhold i produksjonen.  Nå er det på tide at partiene kommer mer på banen. Et skritt på veien er å få på plass en god etikkinformasjonslov. Men vi er ikke i mål før verdens 168 millioner barnearbeidere og 25 millioner slaver får skolegang og anstendige arbeidsforhold og dermed et bedre liv.

Godt valg!

Heidi Furustøl

Daglig leder, Initiativ for etisk handel (IEH)

Kristelig folkeparti

Norske bedrifter må være foregangsaktører i operasjonaliseringen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, samt økt finansiell åpenhet.

SV

Arbeide for at alle norske selskaper, inkludert statlige selskaper, opptrer i tråd med FNs prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter.

Arbeiderpartiet

Ønsker å styrke arbeidstakerrettigheter globalt gjennom vår utenriks-, handels- og utviklingspolitikk og sikre gjennomføring av ILOs kjernekonvensjoner. Videre ønsker partiet å; styrke arbeidstakerrettigheter globalt gjennom vår utenriks-, handels- og utviklingspolitikk og sikre gjennomføring av ILOs kjernekonvensjoner.

MDG

Jobber for at alle klær, mat, leker, emballasje og andre forbrukerprodukter som selges i Norge skal være trygge og giftfrie (…), samt jobbe for at Norge blir verdens første Fairtrade-land. Grønt næringsliv er kjernen.

Senterpartiet

Bruker ordet bærekraft noe, men ikke i sammenheng med leverandørkjeder eller etisk handel: Norge skal bevilge minst 1 % av BNI til utviklingshjelp. Oppfyllelse av bærekraftsmålene må være en hovedmålsetting i stortingsperioden 2017–2021, og særlig retten til vann.

Frp

Detaljstyringen for regulering av næringslivet og privat eiendomsrett som finnes i dagens lovverk, må fjernes. De har et eget kapittel om næringsliv, men bærekraft, ansvarlighet, menneskerettigheter eller etikk er ikke nevnt.

Høyre

I delkapitelet om Norges rolle i verden, står det at; et lite land er tjent med gode rammer for internasjonal handel, samt at partiet vil; (…) arbeide for å nå FNs bærekraftsmål og utarbeide plan for hvordan Norge kan nå disse målene.

Venstre

Ønsker å bidra til at samspill og partnerskap mellom norske myndigheter og næringsliv kan utvikles slik at norske foretak i større grad involveres og bidrar til å nå bærekraftmålene og til å skape gode arbeidsplasser i utviklingsland.

Rødt

Vil slette gjeld til utviklingsland, avvikle dagens praksis med å gi næringslivsstøtte kamuflert som bistandsmidler og sørge for at Norge bruker bistandsmidler til flyktningarbeid i Norge. De vil også; arbeide mot internasjonale handelsavtaler som svekker forbrukervern, regler for miljøvennlig produksjon, og som overfører makt og myndighet fra nasjonale myndigheter til multinasjonale selskaper og tvisteløsningsdomstoler.