Initiativ for etisk handel

Resultater først når vilje omsettes i praksis

Etisk handel er sentralt for å nå bærekraftsmålene. Da trenger vi åpenhet, sterkt eierskap, tydelig lederskap og effektive partnerskap globalt, nasjonalt og lokalt. Næringslivet er en viktig del av løsningen.

At bærekraft er kommet for å bli, var sentralt da Etisk handel konferansen 2017 nylig gikk av stabelen.

Det var fullt hus, topp stemning og mye engasjement på Månefisken i Oslo. På programmet sto status på etisk handel i Norge? Vi vet hvor vi skal, men hvordan ligger vi an?

Med dette som bakteppe, var mer enn 150 deltakere fra ledende virksomheter, fagbevegelse, organisasjoner og beslutningstakere på årets etisk handel konferanse.

Vårt felles veikart

Først ut på talerlista, var statssekretær Ingvild Næss Stub fra Statsministerens kontor. Også hun var tydelig på at regjeringen mener etisk handel er helt sentralt for å nå bærekraftsmålene innen 2030.

-  Bærekraftsmålene er vårt felles veikart og våre lærdommer fra tusenårsmålene. Men mål i seg selv løfter ikke folk ut av fattigdom eller leverer kvalitetsutdanning. Du oppnår resultater først når politisk vilje omsettes i planer som finansieres og implementeres, sa statssekretæren.

Stub understreket at fremskritt oppnås raskere når myndigheter, internasjonale organisasjoner, privat sektor, sivilsamfunn og akademia samarbeider.

- Bærekraftsmålene gjelder for hele verden og alle verdens land. De 17 målene henger sammen og vi kan ikke velge oss et mål isolert. Hovedbudskapet fra statsminister Erna Solberg er at hun ønsker å finne måter vi som regjering kan levere på målene på, fortsatte Stub.

Norge rangerer høyt på den globale gjennomføringslisten, og har allerede oppnådd en rekke mål. Likevel er bærekraft en oppgave som må tas på alvor hver eneste dag. For regjeringen og for næringslivet, understreket statssekretæren.

Etisk handel - veien å gå

- Vi må alle bidra, delta i debatten og samarbeide om å nå målene. Næringslivets mest effektive bidrag er å drive lovlig og forsvarlig. Fortsatt er konklusjonen at vi ikke er i mål, at vi ikke har bedre oversikt enn tidligere og at vi på mange måter undergraver våre egne mål. Derfor er etisk handel veien å gå – då må vi vite hvor vi går. Derfor oppmuntrer denne regjeringen til demokratisk deltakelse for å bygge eierskap i hele samfunnet. Det er nødvendig for effektiv og gjennomsiktig oppfølging av 2030-agendaen.

Rapporten "Status etiskhandel i Norge 2016" ble også lansert på konferansen. Der er konklusjonen klar: Næringslivets innkjøpspraksis er en av utfordringen som gjør at vi har langt igjen for at næringslivet ikke skal være en brems i arbeidet mot bærekraftsmålene. Rapporten er en kartlegging av ulike interessenter; forbrukere, bedrifter, offentlig sektor og leverandører i produsentland sitt forhold til etisk handel.

Og engasjementet var stort. Både hos de mange foredragsholderne og de rundt 150 deltakerne som hadde funnet veien til konferansen. Det gjennomgående spørsmålet var: Hvilke utfordringer er det vi skal løse – og hvordan?

Åpenhet er en katalysator

John Peder Egenæs fra Amnesty utfordret regjeringen på å innføre en lovregulering knyttet til næringsliv og menneskerettigheter for på den måten å sikre et ansvarlig næringsliv. Han viste til Frankrike som i februar i år innførte en lov som pålegger selskaper over en viss størrelse å utarbeide en aktsomhetsvurdering på menneskerettigheter og miljørisiko.

- Lovregulering skaper likere konkurransevilkår for næringslivet, sa Egenæs.

Han fikk støtte av Stormberg-gründer, Steinar J. Olsen.

- Dårlige arbeidsforhold skal ikke få lov til å være et konkurransefortrinn. Å drive rovdrift på mennesker kan gi en kortsiktig økonomisk gevinst, men er lite bærekraftig på sikt, sa Olsen.

Stormberg offentliggjør også lønnsrapporter fra fabrikkene de produserer ved. I siste rapport lå arbeiderne 108 prosent over den myndighetsfastsatte lønnen i Kina. Steinar J. Olsen trakk fram en lønn å leve av, en fair pris for det som produseres, rett til fri fagorganisering og åpenhet som katalysatorer for bærekraftig handel.

Næringslivet må erkjenne ansvar

- Vi i næringslivet må erkjenne vårt ansvar og vår plikt som arbeidsgiver til å være pådriver. Om jeg skulle ønske meg noe er det åpenhet. Åpenhet er nødvendig for å få til forbedringer. Det burde vært et lovkrav som sier at alle varer må merkes med hvor de er produsert. Åpent og ærlig. Det gjør det også enklere for forbrukerne å ta etisk riktige valg, mener Olsen.

Og hvem er så de etiske forbrukerne?

25% er aktive etiske forbrukere som undersøker varene de kjøper og stiller strenge krav til produsenter, importører og norske myndigheter, mens 30% er passive etiske forbruker som vil godt, men gjør lite. De er i stor grad kvinner med høyere utdanning, ofte yngre og stemmer på SV, MDG og Venstre, men de finnes i alle partier. Og de legger hovedansvaret på bedriftene som produserer i eller importerer varer fra andre land

-  Vi vil så gjerne, men det blir ofte med tanken, sa Erik Griffin fra Innsikteriet da han presenterte «Status etisk handel – forbrukere 2017».

Rapporten er et samarbeid mellom Innsikteriet og IEH.

-  Mange ønsker å handle etisk og de undersøker varene de kjøper. Samtidig opplever en stor andel forbrukere at de ikke får nok informasjon om varene de kjøper De som er bevisste betaler gjerne litt ekstra for varer som bærekraftig produsert. Forbrukerne mener både næringslivet og det offentlige har et stort ansvar, sa Griffin. Bærekraftsmålene viser veien for både politikere og næringslivet.

Viser vei

- Vår oppgave er å bidra til seriøsitet og samfunnsansvar. Det gjelder for tjenester og for en effektiv offentlig sektor. Dette krever omstilling og innovasjon. Vi har høye forventninger til bedrifters samfunnsansvar og til oss selv, sa statssekretær Lars Jacob Hiim, fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Det handler om å skape en bærekraftig verden. For å oppnå det, har alle et ansvar. Også næringslivet. IEHs medlemmer ønsker å ta et ansvar og hele 93,5 prosent av medlemmene rapporterer at de har forankret arbeidet med etisk handel i styret på et eller annet vis.

-  Samfunnsansvar er synonymt med strategien vår. Det er ikke bare en skrivebordsøvelse, sa Jan Erik Glimsholt fra Kjeldsberg kaffe.   

- En anstendig lønn for arbeiderne eller bøndene burde være en selvfølge. En lønn å leve av er en faktor som fører til andre rettigheter. Men det er krevende å få til. Vi velger sertifisert kaffe for å sikre lokale bønder anstendige lønnsforhold. Vi må bruke markedsmekanismene for å få til et bærekraftig samfunn, sa Glimsholt.

Arbeiderrepresentasjon

Retten til fagorganisering og kollektive lønnsforhandlinger er sentrale. Arbeiderrepresentasjon og dialog mellom ulike grupper har i mange tilfeller vist seg å være løsningen. IEHs program for sosial dialog i Bangladesh, har så langt involvert over 15 000 arbeidere. Over 500 av disse har blitt valgt inn i arbeiderkomiteer og fått opplæring i rettigheter, forhandlingsferdigheter og hvilket ansvar og mandat de har som arbeiderrepresentanter.

-  Jeg spurte en kvinne som hadde mistet både armer og ben under Rana Plaza kollapsen om hun var sint. – Nei, det var skjebnen, svarte hun meg. Men det er helt feil. Det er ikke skjebnen, det er mangel på rettigheter og på kunnskap. Hadde det vært en kollektiv overenskomst mellom arbeidsgiver og arbeidstakere om for eksempel sikkerhetstiltak, ville ikke noe slikt skjedd, sa Heikki Holmås, Stortingsrepresentant fra SV.

- For meg er det ubegripelig at bedriftseiere kan sove godt om natta når slavearbeid og død er realiteten. Både næringslivet, offentlig sektor og politikerne må spørre seg selv; hva kan jeg bidra med for at arbeiderne skal ha en lovlig rett til å organisere seg, for sikkerheten deres, for miljøet? Det handler om å bidra aktivt og å forplikte seg på grunnleggende menneskerettigheter i verdikjeden, sa Holmås.

En global påtalemakt

Arild Hermstad, tidligere leder i Framtiden i våre hender (FIVH), nå Stortingskandidat for MDG, ønsker seg en global påtalemakt. Lover og systemer som regulerer det internasjonale arbeidsmarkedet og som er juridisk bindende.

- Vi i vår del av verden har råd til å betale for et globalt arbeidstilsyn herfra og inn i evigheten. Vi trenger bindende traktater. Frivillighet er ikke nok. Fagbevegelsen har kjempet fram rettigheter i deler av verden og er helt sentralt for at resten av verden skal oppnå de samme arbeidstaker- og menneskerettighetene, mente Hermstad.

Åpenhet presser seg fram – også i internasjonale leverandørkjeder

- Det er overraskende få, både nasjonalt og internasjonalt som velger åpenhet.  Vi vet hvor skoen trykker, og vi vet at åpenhet er en forutsetning for å få til forbedringer. Vi kan aldri tape på åpenhet, og det er helt opplagt sett fra arbeidernes side. Jeg tror det vil tvinge seg fram mer og mer, gjennom nettet og sosiale medier, sa Hermstad.

Erik Dale fra entreprenørfirmaet Kruse Smith, tror også endringene mer eller mindre vil «tvinge» seg fram.

Ny generasjon næringslivsledere

- En ny generasjon næringslivsledere er på vei inn. De er mye mer kompromissløse og langt mer bevisste på etikk og samfunnsansvar. De vil se om du har bærekraftsmålene integrert i strategien før de takker ja til en jobb. Næringslivet forsøker å gjøre en forskjell. Offentlig sektor må gjøre det. Vi må alle gjøre det. Tvangsarbeid er mer relevant enn noen gang tidligere og må tas alvorlig. Du skal ikke måtte betale for å få deg en jobb eller sette deg i gjeld. En jobb er noe skal være mulig å reise hjem fra, sa Dale.

Han roste blant annet offentlige byggherrer som stiller større og større krav til samfunnsansvar.

-  Store virksomheter og det offentlige har en sterk påvirkningskraft, og kan bidra til at vi gjør en forskjell. Det handler om positiv påvirkning.  Ingen kan bekymre seg til endring – vi må se positivt på den - og tjene penger på den, avsluttet Erik Dale.