Initiativ for etisk handel

Ny rapport om bruken av etiske krav i høyrisikoanskaffelser

En ny undersøkelse om bruken av etiske krav i offentlige høyrisikoanskaffelser viser at det er viktig å satse på kompetanseheving for å sikre at oppdragsgivere stiller relevante etiske krav.

Onsdag 26. april, ble rapporten «Arbeidstaker- og menneskerettigheter i offentlig innkjøp – En undersøkelse om bruken av etiske krav i høyrisikoanskaffelser 2009–2016» lansert på Etisk handel konferansen 2017.  Det er IEH, sammen med Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), som står bak undersøkelsen. Rapporten er en oppfølger av en tidligere undersøkelse, gjort av IEH, som så på årene 2009, 2011, 2012 og 2014.

En liten nedgang

For de fem kategoriene samlet sett, viser analysen en liten nedgang i bruken av gode etiske krav, det vil si krav til etterlevelse av ILOs kjernekonvensjoner eller strengere: Fra 55 % i 2014 til 51 % 2016. Den forrige undersøkelsen fra IEH viste en positiv utvikling i bruken av tilsvarende krav fra 2009–2014. Fallet fra 2014 til 2016 er derfor noe uventet. IEH og Difi har ikke funnet noen god forklaring på hvorfor det har skjedd. Når det gjelder å stille gode etiske krav i anskaffelser, henger bygg og anlegg etter, ifølge rapporten.

Lavt kompetansenivå blant oppdragsgivere

Undersøkelsen viser at oppdragsgivere i liten grad stiller enhetlige krav. Noen stiller kun forbud mot barnearbeid, mens andre igjen stiller krav tilsvarende IEH og Difis standard kontraktsvilkår for etiske krav. Det stilles mangelfulle eller ingen etiske krav i det hele tatt i 49 % av anskaffelsene i 2016, i 2014 gjaldt dette 45 % av anskaffelsene.

Status for anskaffelser i 2016 er særlig interessant fordi dette er et nullpunkt for å vurdere effekten av anskaffelseslovens § 5 på oppdragsgiveres anskaffelsespraksis for å fremme respekt for menneskerettigheter i offentlige kontrakter.

Analysen viser også at kompetansenivået hos oppdragsgivere varierer. Dette kommer til uttrykk i innhold og nivå på krav som brukes, hvordan krav fremsettes i konkurransedokumentene og hva oppdragsgiver krever av dokumentasjon ved bruk av etiske kvalifikasjonskrav.  I flere tilfeller benytter de kun egenerklæring, og i noen tilfeller stilles ikke etiske kontraktsvilkår i tillegg

Det er et klart behov for å styrke kompetansen om etiske krav hos oppdragsgivere, samtidig som det er viktig å bygge kunnskap hos leverandørene.

Stor forskjell mellom ulike kategorier

Undersøkelsen har sett på 255 anskaffelser (i 2016) innenfor kategoriene klær og fottøy, møbler og inventar, lekeplass- og idrettsutstyr, IT-utstyr og naturstein.

Det tegner seg imidlertid et mer nyansert bilde av bruken av krav i typiske rene vareanskaffelser (klær og fottøy, IT-utstyr, og møbler og inventar) og varer som ofte inngår i bygge- og anleggsarbeider (naturstein og lekeplass- og idrettsutstyr).

I vareanskaffelser er bruken av gode etiske krav stabilt høyt, det vil si i om lag 2/3 av anskaffelsene i 2016. For risikovarer som inngår i bygge- og anleggsarbeider er bruken av tilsvarende krav vesentlig lavere: Det benyttes i om lag 1 av 5 anskaffelser Dette betyr at det er behov for økt oppmerksomhet om temaet i anskaffelser av bygge- og anleggsarbeider. Disse kategoriene defineres som høyrisikoprodukter, noe som betyr at det er påvist og fare for brudd på menneskerettigheter i produksjon av disse.

Til sammen er det identifisert 875 anskaffelser innen kategoriene for alle år, 255 i 2016.

Oppfølging

Når det stilles etiske krav, skal disse følges opp som andre kontraktskrav. Det er ikke sett på oppfølging av krav i 2016-undersøkelsen, men å få kunnskap om hvorvidt oppdragsgivere følger opp kravene, på hvilken måte og organisering av oppfølgingen, er viktig. En undersøkelse om dette vil være nyttig for å iverksette tiltak som gir en best mulig implementering av §5 i LOA.

Du kan også lese om rapporten i Difis Nyhetsbrev
og på Anbud365