Initiativ for etisk handel

Fersk rapport om status på etisk handel i Norge lansert

Initiativ for etisk handel (IEH) lanserte denne uka rapporten «Status etisk handel – Norge 2016», den første helhetlige rapporten om etisk handel i Norge.

For første gang i Norge belyses det nå hva som gjøres på feltet etisk handel. Rapporten «Status etisk handel – Norge 2016» - som er den første samlede rapporten som viser hva som gjøres innen feltet etisk handel i Norge, ble lansert på Etisk handel konferansen 2017 på Månefisken i Oslo.

Den ferske rapporten synliggjør hvordan ulike aktørers aktiviteter samsvarer med forventningene, og peker på områder som bør forbedres – og den viser at bildet langt fra er tilfredsstillende eller rosenrødt. Norge har langt igjen for å si at vi ikke undergraver menneskerettigheter, ikke er delaktige i miljøødeleggelser eller korrupsjon.

Norge importerte varer for over 600 milliarder kroner i 2016 (SSB). I rapporten har vi spurt; hva forventes av næringslivet og offentlig sektor når det gjelder etisk handel knyttet opp mot disse varene? Og hva gjør næringsliv, offentlig sektor og forbrukerne selv?

 «Status etisk handel – Norge 2016»

- Noen funn:

 Bedriftene (IEH-medlemmer) – manglende erkjennelse eller mangler oversikt og lite informasjon å gi – eller begge deler?

  • Kun 32% av bedriftene har kartlagt alle nye leverandører med hensyn til menneskerettigheter, miljø og korrupsjon
  • Bare 41 % av bedriftene har kun delvis eller ikke et overordnet risikobilde
  • 68 % av bedriftene har vurdert hvordan egen innkjøpspraksis påvirker egne leverandører

IEH hadde 115 bedriftsmedlemmer, hvor det til sammenlikning var nærmere 200 000 virksomheter i Norge med en eller flere ansatte ved inngangen til 2017. Det er ytterst få norske bedriftene som har påtatt seg et forpliktende partnerskap i IEH og gjennom medlemskap ønsker å ta ansvar gjennom å respektere menneskerettighetene, unngå korrupsjon og negativ miljøpåvirkning, i egne operasjoner og i leverandørkjeden. De resterende virksomhetene vet vi lite om. Vi har med andre ord langt igjen.

Leverandørene (til vestlige bedrifter og ikke nødvendigvis IEHs medlemmer) blir presset til dårlig arbeids- og miljøforhold?

  • 38 % av leverandører aksepterte ordre som ikke dekket produksjonskostnadene, inkludert arbeidskraft.
  • 50 % sier at mindre enn 85 % av produksjonskostnadene er dekket. Konsekvensene av å akseptere priser som ikke dekker kostnader, er ifølge 56 % av leverandørene at det blir vanskeligere å betale lønninger.

Offentlig sektor - stilles det krav til leverandørene i risikoanskaffelsene?

  • Utviklingen på krav til arbeidsforhold i leverandørkjeden stilt i høyrisikoanskaffelser er positiv frem til 2014, deretter flater det ut og går ned (Krav: ILOs kjernekonvensjoner eller strengere)
  • I 2014 ble det stilt slike krav i 55 % av innkjøpene, mens tallet to år senere er redusert til 51 %.

Forbrukere – fraskriver seg ansvar eller finner ikke informasjon?

  • 58 % av forbrukerne har høye forventninger og krav til bedriftene som de kjøper varer fra. Andelen som har undersøkt nærmere de etiske eller bærekraftige sidene av varene de kjøper utgjør fortsatt bare 22 % av befolkningen.
  • 71% av forbrukerne er helt eller delvis enige i at de unngår bedrifter som mediene knytter til brudd på menneske- eller arbeidstakerrettigheter, eller uforsvarlig miljøhåndtering.
  • 24% har latt være å kjøpe et produkt av hensyn til miljøet (fra 18% i 2013)
  • Kun 17 % av befolkningen er helt eller delvis enige i at de får tilstrekkelig informasjon om under hvilke forhold varene de kjøper blir produsert.

 Foto: @Shutterstock