Initiativ for etisk handel

Norske bedrifter har moderne slaver – Elektronikk

Elektronikkbransjen er en risikosektor for brudd på arbeidstakerrettigheter og IEH har gitt råd direkte til hele bransjen om hvordan de bør jobbe i tiden framover. Dette er den fjerde av fem artikler i IEHs serie om tvangsarbeid.

Elektronikkransjen har gått fra å være høyteknologisk til å bli ekstrem arbeidsintensiv og er en av de største industriene i verden. I 2015 ble 771.4 millioner smarttelefoner laget i Kina. For å produsere elektronikk er en mengde mineraler nødvendig, gull, kobber, tantal, wolfram (tungsten) og tinn for å nevne noe. Flere er kjent som konfliktmineraler og tvangsarbeid er en del av bildet.

Tvangsarbeid og store utfordringer

Dette er fjerde del i vår artikkelserie om tvangsarbeid og gir et innblikk i grov utnyttelse av mennesker innen elektronikk og råvareuttak av mineraler. Du kan lese del 1 «Er det virkelig lov?» og 2 «Dagligvare» og 3 «Tekstil» ved å følge linkene.

Når du leser denne artikkelen er det mest sannsynlig på en telefon, nettbrett eller en PC. Det er stor sannsynlighet at enheten du bruker inneholder konfliktmineraler fra Sentral- eller Øst-Afrika.

- Det har generelt vært mindre fokus på utfordringene i elektronikkbransjen, spesielt om du sammenlikner med tekstil og til dels dagligvare som får mye oppmerksomhet, forklarer seniorrådgiver i Initiativ for etisk handel (IEH), Karoline Bakka Hjertø.

Hjertø deltok nylig på et møte i Brussel hvor hun ga konkrete råd til bransjen og deres arbeid med bærekraft. Spesielt innenfor offentlige innkjøp. IEH har få medlemmer som handler direkte med elektronikk, men indirekte har vi alle med elektronikk å gjøre, noen mer enn andre.

- Utfordringene i elektronikkbransjen er sentrale for mange norske bedrifter. For eksempel selges det mye elektroniske profilartikler og annen småelektronikk i dagligvarebutikkene, påpeker Hjertø, og fortsetter:

- For offentlig sektor er dette spesielt relevant. Du kan enkelt tenke deg til hvor mange pc’er kommune-Norge kjøper inn til norske skoler og mengdene av elektronisk utstyr som finnes på et sykehus.

En av mange rapporter rundt tema, er den nylig utgitte rapporten til Amnesty som viser hvordan barn ufrivillig jobber natt etter natt med uttak av kobolt. Amnesty sine undersøkelser viser at kobolten havner i elektronikk fra kjente og kjære merkevarer.

Ta test: Hvor mange slaver har du?

Organisasjoner som SOMO,  Electronics Watch og Good Electronics er organisasjoner som har bidratt til forskning og økt fokus på utfordringene i elektronikkbransjen. SOMO har hatt fokus på uttak av råvarer, mens Electronic Watch har fokus på offentlige innkjøp av elektronikk.

Elektronikk og tvangsarbeid på agendaen

FNs Forum om næringsliv og menneskerettigheter i november, var tvangsarbeid i elektronikkbransjen og de store utfordringene i råvareuttakene på agendaen. IEH deltok på konferansen sammen med 2300 deltakere fra næringsliv, sivilsamfunn og interesseorganisasjoner, myndigheter og akademia for å lære om, og diskutere forventningene på menneskerettighetsområdet.

Robert Lederer, Direktør i Electronic Industry Citizenship Coalition (EICC), var en av deltagerne i en paneldebatt om bekjempelse av tvangsarbeid.

- Som i andre bransjer, har elektronikkindustrien lent seg på frivillige standarder som bedrifter har i sin CoC og andre typer veiledning for å jobbe med og forbedre arbeidstakerrettigheter, også tvangsarbeid og moderne slaveri, forklarer Hjertø.

- Lover og regulering som Dodd-Frank (lov om regulering av konfliktmineraler, red. anm.) og britiske Modern Slavery Act, tydeliggjør forventningene - og kan øke kostnader og omdømmerisiko for å ha tvangsarbeid i leverandørkjeden.

Mye å ta tak i

EICC er et samarbeid av ledende aktører i elektronikkindustrien som jobber for å forbedre sosiale, miljømessige og etiske utfordringer i deres globale leverandørkjeder. Medlemmer er giganter som Apple, Samsung og HP. Men det var først i 2014 EICC vedtok en CoC som gjør det forbudt å holde igjen pass eller andre ID-papirer, og annen urimelig restriksjon med tanke på bevegelse. Arbeidere har nå krav på arbeidsavtaler på sitt eget språk. I januar 2016 ble det forbudt med rekrutteringsgebyr for arbeiderne.

For å få satt endringene ut i live har EICC hatt fokus på konkrete programmer og samarbeid på tvers av bransjer. Samtidig erkjenner de at det er langt igjen.

-  Elektronikkbransjen og EICC har ikke vært kjent for å være pådrivere, men det kan se ut til at de tar mer initiativ og er stadig mer konkrete i sitt arbeid, sier Hjertø

- Noe av de største utfordringene til elektronikkbransjen er tvangsarbeid, særlig langt ut i leverandørkjedene. Det er komplekse leverandørkjeder, men bransjen har et helt konkret ansvar for ikke å bidra til menneskerettighetsbrudd. De må ha fokus på mulighetene og jobbe videre med de gode eksemplene som faktisk finnes, sier Hjertø.

Pusher bransjen

Det finnes hederlige unntak innenfor elektronikkbransjen også.
Fairphone startet opp som en bedrift som ville gjøre noe for å få til positiv endring – og  utfordret elektronikkbransjen. I tillegg til hvordan telefonen brukes og resirkuleres, fokuserer Fairphone på hvordan telefonen er produsert ved å spore hvor delene kommer fra og å skape etterspørsel etter materiale som er bra for både mennesker og miljø.

Sammen med en av sine stiftere Action Aid forsker Fairphone på hvordan de kan få tak rettferdig kobolt uten tvangsarbeid fra Kongo. Du kan lese mer om hvordan Fairphone jobber for å finne fram til bedre egnet materiale her. Etter mye arbeid har det vist seg at det faktisk er mulig å få tak i konfliktfrie materialer og Fairtrade-sertifisert gull blant annet.

The Responsible Raw Materials Initiative er også et forsøk på adressere de komplekse utfordringene. Initiativet fungerer som en arbeidsgruppe som identifiserer og prioriterer de mest fremtredende sosiale- og miljømessige utfordringene i internasjonale leverandørkjeder.

EICC forbereder seg også på å starte et nytt multi-industrielt initiativ for å adressere tvangsarbeid i globale leverandørkjeder, spesielt med fokus på migrantarbeidere gjennom Responsible Labor Sourcing Initiative (RLSI).

Ingen lov i Norge

Norge har ikke noen lov som omhandler tvangsarbeid i norske bedrifters leverandørkjeder utenfor Norge. Storbritannia har «Modern Slavery Act», som innebærer at britiske selskaper med omsetning over £ 36 millioner  skal rapportere om sitt arbeid mot moderne slaveri. IEH ser på om en slik lov også burde innføres i Norge.