Initiativ for etisk handel

Sammen om løsninger

Fattige kvinner som jobber under tvangslignende forhold i tekstilindustrien er ikke nytt. Derfor oppfordres internasjonale virksomheter til å øke bruken av intensiver ovenfor leverandører som respektere arbeidernes menneskerettigheter.

Det viser en fersk rapport om forholdene for kvinnelige tekstilarbeidere i Sør-India. I nabolandet Bangladesh går kjente merkevarer sammen med tekstilarbeiderne for å få myndighetene til å heve lønningene.

Kvinner er mest utsatt av en rekke grunner; kjønn, kaste og fattigdom er blant hovedgrunnen til lave lønninger, uverdige arbeidsforhold, mangel på frihet og tvangsarbeid.

Tvangsarbeid

Rapporten "Forced Labour in the Textile and Garment Sector in Tamil Nadu, South India" er basert på intervjuer med unge kvinner, i hovedsak Dalit-kvinner som er rekruttert fra avsidesliggende landsbyer for å jobbe på tekstilfabrikker i Tamil Nadu-distriktet i Sør-India. Fabrikkene kvinnene jobber på er leverandører til store globale merkevarer som Marks & Spencer, Sainsbury, Asda / Walmart, Tesco, Mothercare, Zara, Primark, C & A og H&M.

Forholdene kvinnene arbeider under betegnes ofte som 'Sumangali' ordninger og arbeidsleirer. Begrepet 'Sumangali' brukes for å referere til en form for tvangsarbeid. Mange av kvinnene har en form for «åremålsjobb» hvor de mottar en lovbestemt minstelønn. Lønna holdes tilbake til kontrakten er såkalt «gjennomført». De fleste bor også på området hvor fabrikken ligger. Bevegelsesfriheten er minimal og fabrikkledelsen sikrer seg mot at kvinnene organiserer seg i fagforeninger eller søker jobber andre steder ved at de kvinnelige arbeiderne så å si er tilgjengelige døgnet rundt.

Lista over brudd på arbeidstaker- og menneskerettigheter er lang: Tvungen overtid, lav lønn, dårlige og farlige arbeidsforhold, mangel på fagforeningsfrihet og kollektive forhandlinger. Barnearbeid er heller ikke uvanlig.

Sivilsamfunnsaktører er viktige

Kjønn og kaste og rekruttering og ansettelsespraksis er blant faktorene som fører til diskriminering og manglende maktbalanse. Rapporten vurderer innsatsen fra sivilsamfunnsaktører og virkemidlene for å få slutt på de mange og grove bruddene på arbeidstaker- og menneskerettigheter innen bransjen. Videre ser rapporten på mediekampanjer fra sosial- og politiske bevegelser, klager til ikke rettslige og juridiske institusjoner og flerpartsinitiativ som Ethical Trading Initiativ (ETI) i Storbritannia.

Mediekampanjer har vist seg å være effektive for å påvirke opinionen og ovenfor lokalsamfunnene i Tamil Nadu. Demonstrasjoner organisert av lokale fagforeninger, kontakt med journalister og enkeltmennesker som forteller om overgrep har økt bevisstheten, men dessverre gitt liten reell forandring for arbeiderne.

Indiske frivillige organisasjoner og fagforeninger har også rettet søkelyset mot blant annet innlosjeringen av arbeiderne på fabrikkområdene. Et tilfelle er tatt helt til høyesterett i Madras. Men selv om dommen fra høyesterett har ført til enkelte endringer i den offisielle politikken når det gjelder arbeidstakerrettigheter, er det få eller ingen bevis for at arbeidsforholdene for disse kvinnene faktisk er blitt bedre. Håndhevelsen av lovendringen er overlatt til arbeidstilsynet som skylder på manglende kapasitet.

Press og belønning

Rapporten oppfordrer også flerpartsorganisasjoner som ETI (og IEH) og deres medlemmer til å bruke sin kollektive kjøpekraft som et pressmiddel for å bedre arbeidsvilkårene. Gjennom bruk av intensiver og «belønning» åpner det opp for at globale merkevarer på den ene siden kan etablere kontakt med arbeiderne, fagforeninger og lokale myndigheter, og på den andre siden belønne fabrikker som er villige til å inngå et samarbeid med fokus på menneskerettigheter, fagforeningsfrihet og arbeidsvilkår. Det pekes også på forutsigbare leveranser, høyere pris og trygghet ved valg av leverandør som intensiver som nytter. Trusler om å kutte leverandøren eller leveranser har liten virkning. Det står alltid nye merkevarer i kø.

Fagforeningsfrihet og retten til kollektive forhandlinger peker seg ut som de viktigste virkemiddelene for å få til varige endringer. Men det er en lang vei å gå. Det viste nylige heftige demonstrasjoner i nabolandet Bangladesh.

Arrestasjoner

Her demonstrerte representanter for mer enn 20 internasjonalt kjente merkevarer ovenfor landets statsminister Sheikh Hasina. Bakgrunnen for demonstrasjonen er fengsling av fagforeningsledere i klesindustrien. Selskaper som H&M, Next og Primark påpekte den reelle økningen i levekostnader og oppfordret regjeringen til å komme opp med et lønnsforslag det er mulig å leve av. Også Clean Clothes Campaign som kjemper for tekstilarbeidernes vilkår over hele verden, har sammen med 26 arbeidstakerrettighetsorganisasjoner bedt selskaper som kjøper varer fra Bangladesh drive lobbyvirksomhet ovenfor myndighetene for å få løslatt de fengslede fagforeningslederne.

I kjølevannet av demonstrasjonene er ytterligere minst 11 fagforeningsledere arrestert av myndighetene. Mer enn 1600 tekstilarbeidere har blitt suspendert og politiet har brakt inn over 600 arbeidere og fagforeningsledere.

Fagforeningsfrihet

De fleste av lokalkontorene til den internasjonale fagforeningen IndustriALL har blitt stengt eller vandalisert. Mange arbeidere er redde for å gå tilbake på jobb og noen har flyktet til landsbygda for å unnslippe politiet. Som et motsvar på myndighetenes linje, har Bangladesh Garment Manufacturers and Exporters Association  stoppet produksjonen på 59 fabrikker hvor arbeiderne har blitt suspendert. IndustriALL er nå i samtaler med myndighetene i Bangladesh sammen med internasjonale merkevarer og EU.

Kravet er enkelt:

«Regjeringen i Bangladesh risikerer å miste sin dyrebare klesindustrien hvis den ikke kan behandle sine arbeidere mer humant. Tekstilarbeidere har en grunnleggende rett til å organisere og det må betales levelønn».