Initiativ for etisk handel

Et nytt etisk handel år

1. januar 2017 fikk offentlige oppdragsgivere krav på seg om å ha «egnede rutiner for å fremme grunnleggende rettigheter ved offentlige anskaffelser». I året som gikk var IEH en viktig pådriver for lovendringen.

Ny lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter har akkurat trådt i kraft. I §5 i loven står det i klartekst at oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter. IEH er klare på at respekt for grunnleggende arbeidstaker- og menneskerettigheter må ligge i bunn og offentlig sektor skal ikke, direkte eller indirekte, medvirke til brudd på slike rettigheter. Loven er også viktig for å sikre en rettferdig konkurranse.

I tett samarbeid med uredde medlemmer, både de offentlige oppdragsgiverne og leverandører har vi jobbet opp mot myndigheter, mot og med offentlige oppdragsgivere for å få disse til å stille krav og ikke minst, følge opp. Vi har også jobbet for at leverandørmarkedet skal være rustet og klare for krav som kommer, og for å forstå hva som er hensiktsmessige krav og oppfølging. Sammen har vi utviklet metoder for å ta ansvar for menneskerettigheter i konkrete innkjøp.

Med bakgrunn i rammeverket «FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter», som §5 langt på vei er et produkt av, må oppdragsgivere prioritere. Vi håper loven fører til at prioriteringer på bakgrunn av størst risiko for brudd på menneskerettigheter blir en selvfølge - og IEH forventer, som myndighetene, at store oppdragsgivere gjør mer enn mindre.

Et økende antall offentlige oppdragsgivere stiller gode, etisk krav. Det er veldig bra. Tidlig i 2016 presenterte IEH rapporten «Arbeidstaker og menneskerettigheter i offentlige innkjøp». En undersøkelse om anvendelsen av etiske krav i 620 høyrisiko-anskaffelser i årene 2009, 2011, 2012 og 2014. Rapporten viser en positiv trend, men det er fortsatt for mange som ikke stiller krav. En annen undersøkelse IEH gjorde i samarbeid med Anbud 365 i desember 2016 bekrefter dessverre at står det dårligere til med oppfølgingen. Det er alvorlig, og kan ikke fortsette.  Derfor har IEH og Difi har utviklet et felles, standard kontraktskrav for etisk handel. 

Parallelt med pådriverrollen for nytt regelverk for offentlige anskaffelser, har IEH i 2016 jobbet med kurs- og metodeutvikling for nettopp å hjelpe oppdragsgivere ivareta de nye kravene i loven. Kurs er dels revidert, dels er det utviklet nye. 78 deltakere fra næringsliv, offentlig sektor og organisasjoner har hatt nytte av og deltatt på opplæring og erfaringsutveksling hos IEH.  Vi fortsetter arbeidet i 2017 - og våre medlemmer - har som mål å ligge i front av utviklingen. Vi skal være til inspirasjon.

IEH jobber også politisk på andre områder. På bakgrunn av innspill fra blant annet IEHs fagekspertise og våre medlemmer ba Stortinget regjeringen utrede en ny etikkinformasjonslov i 2016. Utredelsen ble vedtatt i juni. Blir loven vedtatt vil norske selskaper ha plikt på seg til å oppgi informasjon om etisk handel dersom enkeltpersoner eller organisasjoner spør. Et skritt i retning av større åpenhet.

I 2016 vedtok Italia en ny lov om transparent rekruttering av arbeidere i italiensk jordbruk Loven medfører straffeansvar til bønder som benytter arbeidere som leies inn ulovlig via mellommenn. Loven kom som en følge av IEHs påvirkning og prosjekt på aktsomhetsvurdering i italiensk jordbruksindustri og påvirkningsarbeidet som ble gjort ovenfor italienske myndigheter. Prosjektet er et samarbeid mellom IEH, ETI og DIEH, dagligvarebransjen, fagforbund og arbeidsgiversiden i Norge, England og Danmark.

Moderne slaver i norske bedrifter - Er det virkelig lov? Det var spørsmålet vi stilte i en artikkel-serie vi startet i 2016. Svaret er nedslående. For ja, Norge har ikke noe lov eller noe praksis som hindrer at varer som blir importert inn i landet ikke er produsert under tvang, med moderne slaver. Tvangsarbeid er mer utbredt i globale leverandørkjeden enn vi liker å tenke på og undersøkelser har vist moderne slaver og gjeldslaveri i alt fra rekeindustrien i Thailand og tomatplukking i Italia, IT produksjon og uttak av mineraler, utnytting av migrantarbeidere og flyktninger i Tyrkisk tekstilproduksjon og bomullsuttak i Usbekistan.

Utfordringene er at næringslivet har lite kunnskap om tvangsarbeid i sine leverandørkjeder fordi de ofte ikke vet hvor alt materiale kommer fra. Komplekse markeder gjør det uoversiktlig. Og fokuset har generelt sett vært på første produksjonsledd.

Mest alvorlige risiko må prioriteres, det er tydelig i rammeverket «FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter». IEH vil fortsette å integrere rammeverket i veiledning og opplæring. I 2016 var 657 deltakere på opplæring og erfaringsutveksling hos IEH. 38 bedrifter fulgte workshop-serien over et halvt år som fokuserer nettopp på risikokartlegging, prioritering og forbedring. IEH skal i 2017 fortsette å fremme kompetanse, åpenhet og ansvarlighet hos medlemmene.

Arbeidernes stemme er viktig, både som kartleggingsverktøy og som bidrag til varig endring. Sosiale revisjoner har vist seg å ikke være tilstrekkelig for å endre de grunnleggende årsakene til uakseptable arbeidsforhold. Der arbeidere representeres av en fagforening med demokratisk valgte representanter, er de også best i stand til å sikre at hele bredden av deres rettigheter blir respektert. I 2016 har IEH sammen med ETI og DIEH arbeidet med å styrke mekanismer for fungerende arbeiderrepresentasjon på fabrikker i Bangladesh og Vietnam. Rundt 65 000 arbeidere fordelt på 31 fabrikker i Bangladesh har valgt sine representanter i demokratiske valg. I Vietnam har tre fabrikker og 15 000 arbeidere deltatt i opplæringen. 

IEHs flerpartsstruktur er et unikt utgangspunkt for å kombinere fagbevegelsens mandat til å arbeide med opplæring i rettigheter og organisering med bedriftenes ønske om å legge til rette for dialog og samarbeid mellom arbeidere og ledelse på produksjonsstedet. For å styrke arbeidernes stemme er det behov for økt kunnskap om medvirkning og dialog både hos IEHs medlemmer, og blant ledelse og arbeidere i IEH medlemmenes leverandørkjeder. Som en del av IEHs strategi 2016-2020 vil IEH fortsette fokus på arbeiderrepresentasjon i 2017.

Samarbeidet med QuizRR og Just Solution Network om utvikling av et digital opplæringsverktøy for kapasitetsbygging på fabrikknivå i Kina og Bangladesh er i full gang. Opplæringen leveres på et nettbrett, gjennom bruk av filmer og spørsmål som fokuserer på fordelene ved fungerende arbeiderrepresentasjon og hvordan man får dette på plass. Ti IEH medlemmer og 22 av deres leverandører deltar i piloteringen som startet i 2016.

The Local Resources Network (LRN) har fått 64 nye medlemmer, publisert risikolandprofiler for Kina, Tyrkia, Pakistan og India samt gjennomført webinarer med fokus på høyrisikoland. I mai gjennomførte vi en workshop i Pakistan hvor over 80 deltakere så på utfordringer og muligheter for økt samarbeid for bedring av arbeidsforhold. Workshopen resulterte i over 20 nye medlemmer, alle lokale organisasjoner, i Pakistan.

I samarbeid med våre søsterorganisasjoner i England og Danmark (Joint Ethical Trading Initiatives – JETI) og ILO, gjennomførte IEH en undersøkelse på innkjøpspraksis blant 2000 leverandører til norske, britiske og danske bedrifter i 2016; hvordan påvirker kundenes innkjøpspraksis evnen til å sikre anstendige arbeidsforhold. Resultatene blir presentert i en ny veileder som blir publisert i 2017. IEHs medlemmer får også tilgang på et nytt kurs som skal støtte dem i arbeidet med å utarbeide ansvarlig innkjøpspraksis.

Undersøkelsen IEH’s future environmental work.er basert på spørsmål som berører miljø til alle våre medlemmer.  IEH utvikler stadig sitt miljøarbeid og tar anbefalingene og prioriteringene med inn i 2017.

Mer enn 150 ledende virksomheter, fagbevegelse og organisasjoner innen etisk handel var med på å feire femtenåringen IEH under jubileumsfeiringen i januar. Og konklusjonen var klar: Etter 15 år med etisk handel i Norge går IEH i riktig retning.

Vi tror det er mulig å skape endringer. Det gjorde vi i 2016 blant annet gjennom lov om offentlige anskaffelser – det skal vi fortsette å gjøre i 2017. Og ekstra gledelig er det at IEH på tampen av fjoråret fikk øremerkede midler over statsbudsjettet – en øremerking på fem millioner kroner. Med nye friske penger skal IEH løfte arbeidet gjennom flerpartsinitiativet ytterligere.

Vi skal realisere strategien vår, spesielt med å fremme kompetanse, ansvarlighet og åpenhet hos medlemmene våre. Arbeiderrepresentasjon vil være viktig.  IEH skal bidra til utvikling av lokale samarbeidspartnere i produsentland og vi skal fortsatt lede arbeidet med etisk handel i offentlige innkjøp. Sist, men ikke minst skal IEH fortsette å påvirke politikken på området og fremme etisk handel i den offentlige debatten. Ved utgangen av 2016 hadde IEH 162 medlemmer.

Vi ser frem imot godt samarbeid med alle våre medlemmer og samarbeidspartnere  i 2017.

Godt nytt år!