Initiativ for etisk handel

Del 3: Moderne slaver i norske bedrifter - tekstil

Moderne slaver er utbredt på jorder og i prosessering av råvarer. Tekstilindustrien, inkludert bomullsinnhøsting og spinnerier er absolutt ikke et unntak. Det har vært mye fokus på første produksjonsledd og avdekking av dårlige arbeidsforhold på tekstilfabrikker, men hvordan er forholdene lenger bak i produksjonskjeden? Hva er utfordringene, og hvordan kan bedrifter ta tak i utfordringene rundt tvangsarbeid ned på råvarenivå?

Dette er tredje del i vår artikkelserie og gir et innblikk i tvangsarbeid tekstil- og bomullsindustrien. Her kan du lese del 1 og del 2. 

Fra bomullsgårder til klesfabrikker, den globale kles- og tekstil industrien har store utfordringer knyttet til menneskerettigheter og miljø. Inkludert tvangsarbeid og moderne slaver. Samtidig har arbeid i tekstilindustrien vært en vei ut av fattigdom for mange. Flykningskrisen skaper nye utfordringer, spesielt i Tyrkia hvor svært mange syriske flyktninger er spesielt utsatt for dårlige arbeidsforhold og utnytting.

 «Næringslivet har lite kunnskap om tvangsarbeid i sine leverandørkjeder fordi de ofte ikke vet hvor alt materiale kommer fra. Komplekse markeder gjør det uoversiktlig. Hvor kommer bønna i kaffen din, tantalum i mobiltelefonen, eller bomullen i t-skjorten din fra?» Sier seniorrådgiver Stine Foss

Det er her de moderne slavene er. I gruver. På jorder. I prosessering av råmateriale.

Foss jobber spesielt med aktsomhetsvurderinger i basert på FNs nye rammeverk for næringsliv og menneskerettigheter, og påpeker endringer i fokuset på håndtering av nettopp risiko for de mest alvorlige bruddene i leverandørkjeden.

«Selv om det er vanskelig, må bedrifter tenke videre enn kun faktiske brudd som er oppdaget hos nærmeste ledd, men også håndtering av risiko for mye mer alvorlige brudd lengre ned i leverandørkjeden.» Sier Foss

Ta test: Hvor mange slaver har du?

Status og forbedringer

Kollapsen av Rana Plaza i Bangladesh i 2013, og fabrikkbrannen i Pakistan i 2012 var et vippepunkt for tekstilindustrien. Tragedien gjorde at tekstilbransjen fikk mye mer oppmerksomhet og økt samarbeid og initiativer mellom ulike interessenter.  

I følge US Department of State sin liste over varer produsert av barn eller under tvang, er tvangsarbeid vanlig i bomulls- og tekstilindustrien i flere land.

Nylig ble Jordans tekstilindustri fjernet fra listen etter samarbeid med ILO og deres Better Work program i Jordan. Landet har tatt tydelige steg for å eliminere tvangsarbeid i industrien.

«Vi er enig med ILO i at dette er en milepæl for tekstilindustrien», sier Foss

Det viser også at listen til US Department of State er et nyttig verktøy.

Bomull, moderne slaveri og mulige tiltak

Bomull er verdens viktigste naturfiber. Det er brukt av nesten alle i verden i dag, og gir levebrød til 250 millioner mennesker. Bomull er en råvare med mange utfordringer som barne- og slavearbeid, dårlig råvarebetaling og markedstilgang. Mer enn 250.000 selvmord blant bomullsbønder er registrert i India i løpet av de siste 16 årene i den største bølgen av selvmord i historien. Høyt gjeldsnivå knyttet til de stigende kostnadene til genmodifisert bomullsfrø, gjødsel og insektmidler har fått skylden.

Det er blitt rapportert over 400 000 barnearbeidere i bomullsfrøindustrien. Det er en fornybar resurs om det håndteres ansvarlig. Bomullsdyrking står også for noen av de verste miljøskadene i jordbruk, ifølge FN dør 20 000 mennesker i året av sprøytemiddelforgiftning i bomullsindustrien.  

«De største eksportørene av bomull er Kina, India, USA og Pakistan. Usbekistan er også en stor eksportør, hvor industrien er statlig kontrollert, og over en million mennesker, inkludert barn er tvunget til innhøstingen av bomullen. De mottar lite, eller ingen betaling», sier  Foss

Bomull er en råvare som ofte blir solgt på børs, noe som gjør den vanskelig å spore. IEH anbefaler å i størst mulig grad bruke bomull som kan spores til hvor den kommer fra.

«Med kunnskapen om at den høye risikoen for tvangsarbeid i bomullssektoren og det faktum at mange bedrifter ikke vet hvor bomullen kommer fra, gjør at risikoen er høy for moderne slaver i leverandørkjeden til mange bedrifter», sier Foss

The Better Cotton Initiative (BCI) er en not-for-profit organisasjon som jobber konkret med bomullens komplekse leverandørkjede, fra gård til forhandlere. Flere av IEHs medlemmer er med; Ikea, HM, Varner og KID.

«Selv om bedrifter ikke vet at det har skjedd faktiske brudd i deres leverandørkjede, er risikoen for brudd i bomullsindustrien såpass står at de bør iverksette forebyggende tiltak», fortsetter Foss.  

Et annet alternativ er å velge Fairtrade bomull der det er mulig, en av få sertifiseringen som får full score 12/12 på HIGG’S – Material Sfustanability Index. I tillegg til å bruke sporbar Fairtrade sertifisert bomull i sine produkter, kan virksomheter nå engasjere seg i Fairtrade råvare program for bomull eller tekstilstandard. Tekstilstandarden er enda i en startfase og ingen produserer i henhold til den enda, men det er tre tyske merker som vil starte produksjon i løpet av 2017. Fairtrade Norge er medlem i IEH, og oppfordrer bedrifter til å ta kontakt om de er interessert i å vite hvorvidt disse standardene kan være relevante.

Responsible Sourcing Network (RSN) har etablert initiativet YESS (Yarn Ethically and Sustainably Sourced) for å spesifikt jobbe for å få slaveri bort fra bomullsproduksjonen. For å få til dette vil de eliminere markeder der slaver og tvang er brukt og øke andelen som er etisk og bærekraftig produsert. YESS koordinerer aktivitetene sine med andre initiativer og går spesielt på spinnerier da de ser disse som nøkkelen til råvareproduksjonen.

Spinnerier og Sumangali

Det er ikke bare på bomullsåkeren tvangsarbeid forkommer.  Sumangali er en form for tvangsarbeid, som ofte omtales som soft trafficking. Dette er mest utbredt i spinnerier i Sør India, hvor arbeidsstyrken i hovedsak er kvinner. Grov utnyttelse av arbeidskraft er vanlig.

«Unge jenter blir rekruttert til å jobbe på kontrakt i tre-fem år hvor lønnen de tjener først blir utbetalt etter kontrakten går ut og skal brukes til å betale for jentas medgift (dowry). Altså hun jobber for å betale for å bli giftet bort,» forteller Foss

IEHs søsterorganisasjon i England har hatt spesielt fokus på dette,  les mer om ETI sine prosjekter i Tamil Nadu.

Syriske flyktninger Tyrkia tekstilindustri

Med krigen i Syria har flyktninger endret den tyrkiske tekstilindustrien. Immigranter generelt er ofte i fare for å bli involvert i tvangsarbeid. Dette er mennesker i en ekstrem sårbar situasjon på jakt etter en inntektskilde som alle andre, og dermed også i stor fare for grov utnyttelse.

Over to millioner syriske flykninger bor i Tyrkia, det estimeres at 400 000 av disse arbeider ulovlig innen jordbruk eller tekstilindustrien. Arbeidsrettighetsorganisasjoner er bekymret over utviklingen og har bedt selskaper som har tyrkiske leverandører om å iverksette tiltak for å beskytte mot ulovlig flyktningarbeid.

IEHs søsterorganisasjon i England jobber målrettet sammen med sine medlemmer for å forbedre arbeidsforhold. Flere av ETI sine medlemmers var involvert i dokumentaren Undercover: the refugees who make our clothes, hvor BBCs Panorama gikk undercover og avdekket arbeidsforholdene i den tyrkiske tekstil industrien.

“Many refugees are desperate for a job at any cost and this influx has placed huge pressures on Turkey’s already problematic apparel and textiles sector. ETI members have been working hard to address those pressures, but we know there is much more to do.”, skriver ETI UKs daglige leder Peter McAllister.

Den 29.november holder ETI workshop i Tyrkia med fokus på hvordan forbedre tyrkiske arbeidsforhold. Local Resources Network (LRN) vil også delta og representere IEH denne dagen. Samme dag skal også ETI sin lokale plattform i Tyrkia lanseres, som har som formål å samle og engasjere lokale bedrifter, ansatte, leverandører og fagforeninger. Hensikten er å øke bevissthet, engasjement og arbeid med menneske rettigheter og arbeidsforhold.

Les mer om situasjonen i Tyrkia på ETIs blogg

Ingen lov i Norge

Norge har ikke noen lov som omhandler tvangsarbeid i norske bedrifters leverandørkjeder utenfor Norge. Storbritannia har «Modern Slavery Act», som innebærer at britiske selskaper med omsetning over £ 36 millioner  skal rapportere om sitt arbeid mot moderne slaveri. IEH ser på om en slik lov også burde innføres i Norge.