Initiativ for etisk handel

Del 2: Moderne slaveri i norske bedrifter – dagligvare

Jordbruk er en risikosektor når det kommer til brudd på arbeidstakerrettigheter. Sektoren er sesongbetont og arbeidsintensiv. Lite erfaring eller forkunnskaper er påkrevd. Det er hardt manuelt arbeid. Et av IEHs prosjekter har fokusert på utnyttelse av migrantarbeidere i jordbrukssektoren i Sør Europa.

Dette er andre del i vår artikkelserie og gir et innblikk i tvangsarbeid og utnyttelse av migrantarbeidere innen dagligvare og jordbruk. Du kan lese del 1 her.

Grov utnyttelse av de mest sårbare

Dagligvarebransjen er muligens tettere på moderne slaver i sine leverandørkjeder enn andre. Man skal ikke lete lenge før det åpenbart er høy risiko for tvangsarbeid. Sårbare grupper er mest utsatt, som for eksempel migrantarbeidere og kvinner. Det er flere kvinner i jordbruk enn menn, med ca. 70% i den uformelle arbeidsstyrken.

For produkter som norske dagligvarebedrifter importerer, ligger ofte de største utfordringene knyttet til arbeidsforhold og miljø lengst bak i leverandørkjeden.

«Med andre ord hos bøndene og plantasjene som produserer råvarene. Sesongbasert arbeid er ofte knyttet til agenter som leier inn arbeidskraft, noe som øker risikoen for utnytting.  Samtidig har norske bedrifter minst påvirkningskraft i jordbruksleddet, sier seniorrådgiver i Initiativ for etisk handel (IEH)», Ole Henning Sommerfelt.

Aftenposten har i to omganger satt fokus på nedverdigende arbeidsforhold for migrantarbeidere i italiensk tomatindustri. Mange migrantarbeidere er sterkt underbetalte, må jobbe lange dager i sterk varme og bor i ghettoer med uforsvarlige sanitærforhold. Det er et stort antall tomatgårder i Italia. Bare i Puglia-regionen i sør er det 271 000 gårder knyttet opp mot tomatproduksjon. 50 prosent av våre importerte tomatprodukter er fra Italia. Tomatene ender opp i ditt eller mitt kjøkken: som tomater på boks, i pastasaus eller som ketchup.

Ny form for tvangsarbeid

Utnytting av arbeidere gjennom ulovlige rekrutteringssystemer i ulike land er en trend som ses i massiv skala. I Italia er bruken av caporali, mellommenn, spesielt utbredt blant tomatbøndene. Spesielt ved manuell innhøsting, benytter de seg ofte av caporali som illegalt rekrutterer arbeidere til innhøstingen og leder prosessen.  

Produsentene av tomatprodukter gjør nødvendigvis ikke noe med vilje galt, men problemet ligger i bøndene ofte tyr til bruk av caporali for å skaffe arbeidere. For å få tilgang til å tjene penger må fattige migrantarbeidere betale en stor andel av lønnen til disse mellommennene. De blir utnyttet økonomisk også for en rekke andre forhold, så som hjelp med tillatelser og arbeidskontrakter, transport til innhøstingsfeltene og losji i slumlignende ghettoer.

«Arbeidere skal ikke måtte være fanget i et system hvor de utnyttes av mellommenn, og hvor de reelt sett ikke ser andre alternativer for overleve», sier Sommerfelt

Felles prosjekt for forbedring 

Høsten 2013 opprettet IEH et aktsomhetsvurderingsprosjekt med sine dagligvaremedlemmer, Fellesforbundet og Virke med mål om å bidra til anstendige arbeidsforhold for migrantarbeiderne.  Prosjektet har ytterligere blitt utvidet med deltakelse av ETI (UK) og DIEH (DK) og en del av deres dagligvaremedlemmer. Formålet er å identifisere og iverksette tiltak som kan bidra til å bedre forholdene i bransjen. IEH samarbeider i prosjektet og har kontakt med en ulike organisasjoner i Italia, inklusive italienske fagforeninger, produsentforeninger, lokale myndigheter og frivillige organisasjoner.

Basert på aktsomhetsvurderingen har IEH (desember 2015) produsert en rapport som kartlegger forholdene i den italienske tomatindustrien og som gir anbefalinger til dagligvarekjedene. Rapporten gir også en oversikt over italienske initiativer og aktører for å forbedre forholdene for migrantarbeiderne.

«Gjennom kartleggingen og diskusjonen med våre lokale samarbeidspartnere ble det tydelig at vi også måtte engasjere oss politisk slik at lovgivningen støtter opp under anstendige arbeidsforhold i Italiensk jordbruk. Vi sendte et brev til italienske myndigheter som var skrevet under av IEH, DIEH og norske og danske dagligvarekjeder, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner», sier Sommerfelt.

 Endring i italiensk lovgivning

Den 18.10 ble lovendringer for å motvirke utnytting av migrantarbeidere i italiensk jordbruk vedtatt i Italia. Endringene innebærer innføring av et straffeansvar for bønder som hyrer arbeidskraft gjennom mellommenn som ikke opererer lovlig. Lovendringene gjør det også mulig for migrantarbeidere å registrere seg i et nettverk for arbeidsformidling, slik at de kan hyres på lovlig vis.

Sommerfelt bidro på et seminar i Italia med lokale produsenter av tomater dagen etter lovendringene ble vedtatt. Seminaret ble arrangert av en stor leverandør av tomatprodukter til Coop Food UK, sistnevnte er deltaker i IEHs prosjekt. Omtrent 60 produsenter deltok på seminaret hvor produsentene ble bevisstgjort om hva disse lovendringene ville bety for dem. Forventninger til produsentene, hvilke utfordringer de nye lovkravene innebærer og mulige løsninger på disse utfordringene ble diskutert.

«Med stort (italiensk) engasjement dreide diskusjonen fra at produsentene snakket om utfordringene som et minimalt problem, til at de var langt åpnere om utfordringene inklusive mekanismer og årsaker knyttet til ulovlige forhold», forteller Sommerfelt.

Les mer om konferansen i Coop UKs leverandør Princes sin pressemelding her.

Migrantarbeidere:

Verden har, I følge ILO (2016) 150,3 millioner migrantarbeidere. Det er stor utnyttelse av lavtlønnede migrantarbeidere. Migrantarbeidere har blitt en massiv lavtlønnet arbeidsstyrke som man kan rå over og bruke og kaste som man vil. De er ekskludert fra oppreisningsmuligheter og realistiske muligheter til å kollektivt forhandle om økte lønninger og arbeidsforhold.

Selv med lovlig og regulert status er det ingen garanti for at migrantarbeidere får utøvd sine grunnleggende rettigheter. De fleste midlertidige migrasjonsprogrammer kan hindre retten til felles møter og foreninger, og dermed overlate arbeideren i arbeidsgiverens hender. Eksempler på dette er Kafala i Midt Østen og USAs guest-worker programmer. I flere land i Midt Østen kontrolleres migrantarbeiderens rettigheter av en «migrant sponsor» som har nesten full kontroll på arbeiderens mulighet til å bosette seg, jobbe og forlate landet. Det samme gjelder i stor grad i USAs guest-worker programmer, hvor arbeideres visa er bundet til arbeidsgiveren. Fra et juridisk ståsted betyr dette at migrantarbeiderens rettigheter ligger i hendene til private selskaper og enkelt personer. Denne overføringen av ansvar har ført til grove utnyttelser og fratakelse av grunnleggende rettigheter hos migrantarbeidere.

Les mer om situasjonen til migrantarbeidere her.

Ingen lov i Norge

Norge har ikke noen lov som omhandler tvangsarbeid i norske bedrifters leverandørkjeder utenfor Norge. Storbritannia har «Modern Slavery Act», som innebærer at britiske selskaper med omsetning over £ 36 millioner  skal rapportere om sitt arbeid mot moderne slaveri. IEH ser på om en slik lov også burde innføres i Norge.  

Foto: Shuterstock