Initiativ for etisk handel

Viktig miljømerking

Sertifiseringer og standarder kan hjelpe norske virksomheter med å håndtere risiko og skape forbedringer i leverandørkjeden.

Det finnes imidlertid et utall ulike sertifiseringsordninger innenfor tekstil, og det kan være vanskelig å vite hvilken som er mest relevant for egen virksomhet og produkter.  

Sertifiseringsordninger og standarder

I en serie med ulike IEH:Forum setter IEH fokus på sentrale sertifiseringsordninger og standarder. Vi ser nærmere på hvilke krav som stilles og hvordan implementere disse i leverandørkjeden, hvilke tekstil, skinn og lærprodukter som kan være relevante å prøve å få Svanemerket, og ikke minst hvilke fordeler det kan ha opp mot kunder.

Elisabeth Magnus har jobbet 16 år med Svanemerket i Norge, og er svært engasjert i arbeidet med tekstil. 

-  Det er viktig å huske at leverandørkjeden for tekstiler er lang og kompleks. Vi må stille krav som er mulig å oppnå, sa Martens da hun før påske på IEH:forum fortale om Svanemerket på tekstil, skinn og lær for IEHs medlemmer.

Svanemerket er det offisielle, nordiske miljømerket, etablert av Nordisk Ministerråd.  I Norge forvaltes merket av Stiftelsen Miljømerking. Hensikten med Svanemerket er todelt: Å stimulere produsentene til å lage miljøtilpassete varer og tjenester, og å gjøre det enkelt for forbrukerne å ta gode miljøvalg.

Godt kjent

- Svanemerket er godt kjent i Norge. Undersøkelser viser at 92 prosent sier de kjenner til Svanemerket, når man ser symbolet. Svanemerket er et offentlig miljømerke og det er egentlig en nordisk ordning som ble opprettet i 1989. Dette var en tid da flere og flere merker opprettet egne «merker» for å signalisere at de var miljøvennlige. Nordisk ministerråd bestemte seg da for å opprette ett merke, som skulle være offentlig godkjent og kvalitetssikret, forteller Magnus.

Svanemerket er en type 1 miljømerke, basert på ISO 14024. Det er en positiv merkeordning. Man merker produktet fordi det er bra, ikke med alt det farlige det inneholder.

- Svanen er en helhetlig merkeordning. Vi prøver å se helheten. Men dette er utfordringen, fordi noen miljøhensyn virker mot hverandre. Vi forsøker å balansere mange krav med at kravene skal være oppnåelige og vi har alltid kvalitets og funksjonskrav der det er relevant, fortsetter hun.

Hele produktlinjen kan Svanemerkes og Svanemerket stiller alltid strengere krav enn myndighetenes krav.

- Når vi revurderer kravene har vi åpne høringer, og mottar innspill fra produsenter og andre. For eksempel er vi strengere enn REACH som er et myndighetskrav. Den dagen myndighetene har like strenge krav som Svanen er det ikke behov for oss lenger, sier Magnus.

Målet er at Svanen alltid skal drive markedet fremover ved å vise forbrukeren hva som er det mest miljøvennlige valget.

Bærekraftig

-  Når vi går inn i et nytt område ser vi først på produksjonsprosessen. Deretter ser vi på hva som inngår av materialer. På den måten identifiserer vi hvor de største miljøproblemene er. Så stiller vi oss følgende spørsmål: Hvor omfattende er miljøproblemene, hvilke muligheter finnes til miljøforbedringer og kan Svanen gjøre en forskjell? Hjelper det at vi stiller krav?

Stiller krav

- Når det gjelder bomull, så er kravet at minst 10 prosent skal være økologisk dyrket. Vi forsøkte oss med 100 prosent, men det er rett og slett ikke nok økologisk bomull tilgjengelig på markedet for å få det til. Derfor reduserte vi det til 10 prosent sier Magnus.

I tillegg krever Svanemerket at den konvensjonelle bomullen skal klare en test hvor restmengden av sprøytemidler måles. Når det gjelder andre fiber ønsker Svanen å begrense bruk av sprøytemidler i produksjonen.

- For ull godtar vi heller ikke mulesing. Det er viktig at det er en balanse mellom dyrevelferd og hva som er hensiktsmessig å bruke av kjemikaler i produksjon. Viktigst er å teste ferdigproduktet, slik at det ikke inneholder for mye eller ulovlige kjemikalier, understreker Elisabeth Magnuss.

Når det gjelder fibre ønsker Svanmerket å stimulere til bruk av resirkulering av fibre. Denne type fiber har et forbud mot bleking med klorgass. For såkalte stoppmaterialer, skal dun og fjør ikke være plukket fra levende fugler, og Svanen har krav til tilsetninger og fargestoffer.

-  Dokumentet og de 84 kravene kan virke overveldende, sier Martens.
-  Men ikke alle kravene vil gjelde for alle, så hun oppfordrer bedriftene til ikke å la seg skremme.

Skinn og lær

Skinn og lær har mange av de samme kjemikaliekravene som tekstiler. Det er både krav til hva som skal sitte igjen i læret, og hva som kan slippes ut i vann. I tillegg skal bedriften ha sporbarhet på skinn og lær ved slakteri, hudforhandlere og garveri. Også energi- og vannforbruket oppgis.

- I tillegg har vi krav til selve produktet i forhold til innehold av formaldehyd, rivestyrke, bøyingsmotstand med mere. Vi har også noen krav til emballasje og merking. Men Svanen er ikke på sko! Det er kun EU blomsten, sier Magnus.

Mange forbrukere ønsker seg ett merke i Europa. I EU er det Ecolabel som gjelder. Ecolabel er mindre kjent i Norge og det finnes kun 6 norske lisenser.

-  Ecolabel er i stor grad det samme som Svanemerket. Spesielt for tekstiler er kriteriene i stor grad like.

Krav til arbeidsforhold

Svanen stiller også krav til at grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsforhold skal være oppfylt.

- VI jobber jo stort sett med den delen av bedriftsmarkedet som ønsker å være mest mulig miljøvennlige, det henger ofte sammen med ønsket om å ivareta arbeidstakerrettigheter også. På dette feltet har vi hatt dialog med IEH, og den ønsker vi å fortsette.    

Svanemerket er enkel kommunikasjon til forbrukere og innkjøpere. I tillegg er dette en forberedelse til fremtidige myndighetskrav, siden Svanen alltid ligger foran, avslutter Magnus.